Trafikkskadeerstatning
Profesjonell bistand fra spesialiserte trafikkskadeerstatning advokater sikrer riktig erstatning etter trafikkulykke
Ta kontakt med oss i dag
En av Norges største og mest erfarne avdelinger innen personskade
Over 30 års erfaring
I gjennomsnitt øker erstatningen du har krav på med 150%
Tar møter per tlf. eller video
Forsikringsselskapet dekker advokatutgifter
Vi samarbeider med Personskadeforbundet LTN
spesialiserte advokater
Thomas Chr. Wangen
Maja Agnes Simonsen
Ta kontakt
Trafikkskadeerstatning - en komplett oversikt
I Norge blir over 6000 mennesker skadet i trafikkulykker hvert eneste år. Blir du skadet i en trafikkulykke, kan du ha rett til trafikkskadeerstatning. Når man for første gang står i en forsikringssak og skal kreve erstatning, vil det oppstå en rekke spørsmål.
Vår erfaring er at kunnskap om rettigheter og om gangen i en trafikkskadesak er viktig for at man skal få tapet sitt dekket fra forsikringen. Vi har derfor laget en veiledning for å gi svar på de fleste spørsmål som vil kunne dukke opp, supplert med viktige tips og råd underveis.
I den følgende finner du vår komplette veiledning og oversikt for en trafikkskadesak man ønsker å kreve erstatning for.
- Hva slags ulykker omfattes av bilansvarsforsikringen?
- Er det viktig å fylle ut skademelding ved trafikkulykker?
- Hvilke skadetyper defineres som en personskade etter en trafikkulykke?
- Årsakssammenheng - hva betyr det?
- Årsakssammenheng med skader etter nakkesleng (whiplash)
- Hva kan man kreve i erstatning? - erstatningspostene
- Hva betyr det at den skadelidte har tapsbegrensningsplikt?
- Gangen i en trafikkskadesak
- Medisinsk sakkyndig og spesialisterklæring
- Advokatens rolle i en trafikkskadesak
- Advokatutgifter
- Frister og foreldelse
- Tvist
- Hva betyr avkortning av erstatningen?
- Gjenopptak av tidligere saker
- Viktige råd til skadelidte
- Rettighetsbrosjyren
- Youtube
Hva slags ulykker omfattes av bilansvarsforsikringen?
EØS-rettens inntog på bilansvarslovens område
Personskadeerstatningsretten er kjent for å være et dynamisk rettsområde. Ikke minst gjelder dette saker som involverer bilansvar. Personskadesaker etter trafikkulykker berøres av regelverket i bilansvarsloven,
Personskade etter sykkelulykke – hvem dekker tapet?
Sykkelen er et populært og effektivt fremkomstmiddel, og mange foretrekker å ta sykkelen til jobb og la bilen stå. Med sykler på både veier og
Gjør et kjøretøy skade, har den skadelidte krav på erstatning fra det forsikringsselskapet som kjøretøyet er forsikret i, selv om ingen er skyld i skaden. Dersom det er mulig å sannsynliggjøre hvilket kjøretøy som er ansvarlig for ulykken, vil forsikringsselskapet til den ansvarlige bilen dekke skadene.
Hvem kan ha krav på erstatning når et kjøretøy forårsaker skade?
Imidlertid er det ikke alltid slik at det er to kjøretøy som er involvert i en trafikkulykke. Trafikkulykker kan oppstå ved at en bil kjører på en myk trafikant, slik som fotgjenger, syklist, elsyklist, fører av sparkesykkel, elsparkesykkel mv. Det kan også oppstå eneulykker, slik som ved utforkjøring, påkjørsel på dyr eller motorsyklist som velter i veibanen.
Skader som oppstår ved bruk av tilhenger kan også omfattes av bilansvaret. Tilhenger og annet vedheng til en motorvogn blir regnet for å være en del av kjøretøyet når tilhengeren blir kjørt av kjøretøyet eller er festet til kjøretøyet på annen måte. Ut over dette, blir en tilhenger regnet som en egen motorvogn dersom den er registrert etter vegtrafikkloven eller skulle vært registrert.
Advokatutgifter etter en trafikkulykke – dekkes dette?
En skadelidt etter en trafikkulykke med MC ringte meg forleden dag. Han ønsket advokatbistand i forbindelse med saken. Ettersom han hadde redusert inntekt i form av arbeidsavklaringspenger fra Nav hadde han en anstrengt økonomi. Det var derfor svært viktig for han å avklare hvilken risiko han løp for å pådra seg advokatutgifter.
Kan man kreve erstatning selv om bilen ikke er forsikret?
I Norge er det lovpålagt å ansvarsforsikre bilen. Dette følger av bilansvarsloven § 15. Noen ganger oppstår det imidlertid ulykker forårsaket av et kjøretøy som ikke er forsikret. Skader som blir gjort med uforsikret kjøretøy, dekkes av Trafikkforsikringsforeningen (TFF). Trafikkforsikringsforeningen fungerer dermed som et garantifond,
I tillegg til å dekke skader forårsaket av uforsikrede kjøretøy, er Trafikkforsikringsforeningen også ansvarlig for skader voldt av ukjente motorvogner. Et eksempel på dette er når en bil kjører på en syklist og forlater ulykkesstedet og den bevisstløse syklisten.
Eksempler på ulike typer trafikkulykker?
Trafikkulykker kan oppstå på mange ulike måter, og da oppstår normalt to spørsmål:
- Dekkes skadene av bilansvarsforsikringen?
- Hvilket forsikringsselskap er ansvarlig?
Her kan du lese mer om ulike typer trafikkulykker:
Personskade etter sykkelulykke – hvem dekker tapet?
Sykkelen er et populært og effektivt fremkomstmiddel, og mange foretrekker å ta sykkelen til jobb og la bilen stå. Med sykler på både veier og
Er det viktig å fylle ut skademelding ved trafikkulykker?
Etter en trafikkulykke er det viktig at det alltid fylles ut et skademeldingsskjema, selv om skadeomfanget ikke nødvendigvis virker så stort. Det er vanskelig å si rett etter en ulykke hva slags følger en trafikkulykke kan gi både helsemessig og økonomisk. Men ikke skriv under på noe du er uenig i bare for å få fylt ut skjemaet.
Er partene i ulykken enige om hva som har skjedd, så er det enklest at det fylles ut et felles skjema. Da er det viktig at man bruker god tid på utfyllingen og les instruksjonen nøye før du krysser av eller gjør andre nedtegnelser. Det er bare å følge skjemaet punkt for punkt og fylle det ut så godt som mulig. For å få et best mulig grunnlag for skyldspørsmålet er det viktig at informasjonen i skjemaet er så presis og riktig som mulig.
Det er viktig å påpeke at det ikke er meningen at skademeldingen alene skal fordele skylden for en ulykke, men gi forsikringsselskapene grunnlag for å kunne ta stilling til skyldspørsmålet. Hvis motparten ikke vil signere på skadeskjemaet, må du passe på å notere navn, adresse, bilens registreringsnummer og en erkjennelse av at uhellet har funnet sted. Hvis motparten ikke ønsker å samarbeide i det hele tatt, så fyller du likevel ut din egen skademelding og sender den til forsikringsselskapet ditt.
På den måten har du sikret et best mulig grunnlag for å avgjøre skyldspørsmålet etter en trafikkulykke. Når det gjelder trafikkulykker hvor man har pådratt seg en personskade, så er det viktig å huske på at alle trafikkulykker med personskade også skal meldes fra til politiet. Dersom du skulle ha noen spørsmål til utfylling av skademelding, så kan du kontakte en advokat med erfaring i personskadeerstatning.
Tips: Fyll ut skademelding og meld skade til ansvarlig bilforsikringsselskap og ulykkesforsikringer senest innen ett år fra ulykken.
Hvilke skadetyper defineres som en personskade etter en trafikkulykke?
Det er mange ulike skader som kvalifiserer som personskade etter en trafikkulykke som kan gi rett til erstatning. De mest typiske personskadene er de objektivt påvisbare skadene man får stadfestet ved legebesøk rett etter ulykken som for eksempel et benbrudd eller andre skader som er merkbare og synlige umiddelbart etter ulykken.
Utover disse skadene, så er det en lang rekke andre skader etter en trafikkulykke som kvalifiserer som personskade. Det kan være såkalte bløtdelsskader. Dette er skader som ikke nødvendigvis er påvisbare på en røntgen eller en MR, men som vil kunne være svært alvorlige for den som rammes. Et eksempel på en slik skade er for eksempel nakkeslengskade som er en vanlig skade ved påkjørsel bakfra. Dette er skader som kan utvikle seg ulikt over tid. Når det gjelder disse skadene, så er det viktig å påpeke at det foreligger bevisregler knyttet til disse ettersom de ikke alltid er objektivt påvisbare. Det anbefales derfor at man oppsøker lege etter en ulykke hvor man merker smerter eller ubehag i nakke og rygg.
Kan man kreve erstatning for psykiske skader?
I tillegg til skadene som er av en fysisk karakter, så vil også psykiske skader kvalifisere som personskade og kunne gi rett til erstatning (trafikkskadeerstatning). Det er en lang rekke psykiske skader/lidelser som man kan pådra seg som følge av en ulykke. En typisk psykisk skade etter en trafikkulykke kan være post traumatisk stresslidelse (PTSD). Dette kan være skader som utvikler seg over tid og det er derfor viktig at man følger opp symptomer som kan tyde på en slik skade hos en behandler for å få nødvendig behandling og for å avdekke slike skader.
Avslutningsvis kan vi derfor slå fast at alle tenkelig fysiske og psykiske skader som kommer som følge av en trafikkulykke vil kunne kvalifisere som en personskade. Det er derfor viktig at man søker behandling for de skadene man pådrar seg etter en ulykke.
Les mer om de ulike skadetypene i artikler her:
Yrkessjåfører og psykiske skader
For en tid tilbake kom det frem i media at en del yrkessjåfører var påført psykiske skader som følge av dødsulykker, med et fokus på ulykker hvor en fører av en personbil med vilje kolliderer med vogntog.
Årsakssammenheng – hva betyr det?
Forsikringsselskapene avslår i blant ansvar for personskader grunnet manglende årsakssammenheng. Hva ligger egentlig i dette kravet?
Ulykken må være årsaken til skaden som oppstår. Den skade som oppstår må igjen være årsaken til det økonomiske kravet.
Ved de mest alvorlige skadetilfellene er det ikke diskusjon om årsakssammenheng mellom ulykke og skade. Dette gjelder blant annet alvorlige hodeskader, brudd, tversnittskader, multitraumer mv.
De fleste ulykker er derimot mindre alvorlige. Dette betyr ikke at skader man pådrar seg ikke har stor betydning for arbeid og livsutfoldelse. Eksempler på dette kan være nakkeskader, ryggskader, lettere hodeskader, PTSD mv. I mange slike saker kan man ikke se skadene på MR/CT eller røntgen. I slike saker vil ofte spørsmålet om årsakssammenheng være tema.
Det sentrale i årsaksvurderingen er god og jevnlig dokumentasjon på skade i journaler fra ambulanse, sykehus, fastlege, fysioterapeut og andre behandlere. Dokumentasjonen og de enkelte notaters innhold kan være helt avgjørende i en sak.
Tips: Sørg for god dokumentasjon av skaden. Du kan be om innsyn i egen journal hos både fastlege, sykehus, fysioterapeut og andre behandlere.
Trafikkskade – personskadesaken fra A til Å
Dersom du blir utsatt for en personskade i trafikken kan du ha krav på erstatning etter bilansvarsloven. Eksempler på skader etter en trafikkulykke er nakkesleng,
Hva er de rettslige utgangspunktene ved årsaksvurderingen?
I den videre lesningen vil vi oppsummere de rettslige utgangspunktene for årsakssammenheng.
- Betingelseslæren – hva betyr det?
Hovedregelen for årsakssammenheng er betingelseslæren. Den danner utgangspunktet for årsaksvurderingen. For at en skadevoldende handling skal anses som årsak, må handlingen være en nødvendig betingelse av skaden. Dersom skaden ikke ville blitt utløst uten ansvarshendelsen, er den årsak i rettslig forstand.
Betingelseslæren suppleres med sårbarhetsprinsippet. Dersom skadelidte har en fysisk og/eller psykisk predisposisjon, kan den gjøre skadelidte mer mottakelig for skade og/eller skadeomfanget blir større enn normalt. Risikoen for slike konsekvenser av sårbarheten har skadevolder. Man sier at skadevolder «må ta skadelidte som han eller hun er».
Selv om årsakskravet er oppfylt hvis ansvarshendelsen er en nødvendig betingelse og skadevolder «må ta skadelidte som han/hun er» foreligger det to unntak fra disse utgangspunktene.
Unntak 1: Uvesentlighetslæren
Uvesentlighetslæren gjør unntak der ansvarshendelsen har ytt et minimalt bidrag til skaden. Den legger opp til en sammenligning av årsaker. I rettspraksis er det uttalt at dersom «skaden er et resultat av samvirke mellom flere årsaksfaktorer, må ulykken framstå som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den».
Unntak 2: Adekvanslæren
Adekvanslæren avgrenser ansvaret ut fra brede interesseavveininger, og er i større grad rettet mot skadefølgen. Det sentrale kriteriet er påregnelighet, dvs. et krav om at skadefølgen ikke må være upåregnelig. Et annet sentralt kriteriet er nærhetskriteriet, dvs. at skadefølgen ikke må være for fjern, avledet, indirekte mv. i forhold til ansvarshendelsen.
Årsakssammenheng med skader etter nakkesleng (whiplash)
I mange trafikkulykker oppstår det såkalte bløtdelsskader i nakke og/eller rygg. En stor andel av bløtdelsskadene oppstår i nakken etter nakkesleng forårsaket av påkjørsel bakfra hvor hodet får et kraftig kast bakover, og deretter fremover. Lignende nakkeslengmekanisme kan oppstå ved påkjørsel foran og sidekollisjoner.
Bløtdelsskader kan ofte ikke påvises på bildediagnostikk, slik som på røntgen eller MR. Skadelidte opplever ofte smerter og stivhet i nakken ledsaget av hodepine. Ved manglende objektive funn på bildediagnostikk og et symptombilde som er ganske vanlig i befolkningen generelt, vil mange oppleve i forsikringssaken at forsikringsselskapet mener at ulykken ikke er årsak til skaden og symptomene.
Høyesterett tok i Nakkesleng I-dommen (Rt-1998-1565) stilling til bevisvurderingen ved bløtdelsskader i nakken etter nakkeslengmekanismen. Her hadde en kvinne blitt utsatt for tre bilpåkjørsler (1974, 1988 og 1993). Spørsmålet var om nakkeslengskaden ble forårsaket av påkjørselen bakfra i 1988.
Høyesterett tok stilling til dette ved å ta utgangspunkt i 4 vurderingstemaer. Disse ble skissert av professor Helge J. Nordal, som var medisinsk sakkyndig i saken. Han oppstilte en firetrinnsmodell som stikkordsmessig kan angis som:
- Skadeevne
- Akuttsymptomer
- Brosymptomer
- Forenelighetskriteriet/avgrensning mot andre mer sannsynlige årsaker
Høyesterett har i ettertid sluttet seg til denne bevisvurderingen i flere dommer, i bl.a. Nakkesleng III (Rt-2000-418) og Nakkesleng IV (Rt-2010-1547). Ved nakkeslengskader må alle kriteriene være sannsynliggjort. Dersom ett eller flere av vilkårene ikke er sannsynliggjort, frifinnes forsikringsselskapet.
Hva kan man kreve i erstatning? - erstatningspostene
I norsk rett er utgangspunktet at det bare betales trafikkskadeerstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av ulykken. Den skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke har inntruffet. Videre er det skadelidte som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre det økonomiske tapet. Hva innebærer disse begrepene og hva kan man kreve erstatning for?
Man kan søke erstatning for blant annet følgende påførte og fremtidige tapsposter:
- Lidt inntektstap
- Fremtidig inntektstap
- Påført og fremtidig tapt hjemmearbeidsevne
- Påførte og fremtidige merutgifter
- Merutgifter til sosialmedisinske tiltak
- Ménerstatning
- Oppreisning
- Skatteulempe – fremtidige renteinntekter av erstatningen er skattepliktig inntekt. Skatteulempen skal kompensere for dette på de fremtidige erstatningspostene.
- Trafikkskadeerstatning
- Barneerstatning
- Forsørgertapserstatning
- Ulykkesforsikringer og andre private forsikringer
Skadelidte skal sannsynliggjøre at han/ hun har et økonomisk tap som følge av skaden. Det vil være en bevismessig fordel at skadelidte dokumenterer sine faktiske merutgifter som følge av skaden med kvitteringer mv. For å bevise hvilket inntektstap skadelidte er påført må skadelidte skaffe til veie likningsopplysninger om historiske inntekter, inntektsbekreftelser fra arbeidsgiver mv.
Et godt resultat i skadesaken vil ofte avhenge av bevisene i skadesaken. Det er derfor meget viktig at skadelidte jobber for å fremskaffe bevis som underbygger erstatningskravet.
Tips: Sørg for god dokumentasjon av det økonomiske tapet. Ta vare på kvitteringer på merutgifter, hent ut ligninger og lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiver, mv.
Påført og fremtidig inntektstap
Dersom skadelidte får redusert evne til å arbeide etter en trafikkulykke, kan den skadelidte ha krav på sykepenger fra NAV i sykemeldingsperioden. Retten til sykepenger varer i inntil ett år uavhengig av om man er delvis eller 100 % sykemeldt.
For skadelidte som har en inntekt på inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr. 638 394,- per 01.05.2021), vil det normalt ikke oppstå et betydelig inntektstap i sykemeldingsperioden. Dersom en stor del av inntekten består av overtid, diverse tillegg, bonus, mv. kan det likevel tenkes at det vil oppstå et inntektstap allerede det første året etter ulykken.
Tips:
Du må være den aktive part i skadesaken – skadelidte må sørge for å fremsette sine krav overfor forsikringsselskapet.
Det er viktig å undersøke konkret om du lider et inntektstap i sykemeldingsperioden. Forsikringsselskapene mener som regel av det ikke oppstår et inntektstap det første året etter ulykken. Det er imidlertid viktig å huske på at man kun opptjener feriepenger fra NAV de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Det kan derfor tenkes at det likevel oppstår et inntektstap i sykemeldingsperioden i form av manglende opptjening av feriepenger.
Hvis den skadelidte fortsatt har nedsatt arbeidsevne etter ett år, kan den skadelidte søke om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 % av inntekt inntil 6 G. Arbeidsavklaringspengene blir fastsatt på grunnlag av inntekten før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 %.
I perioden den skadelidte mottar arbeidsavklaringspenger, vil det normalt oppstå et løpende inntektstap. Det er adgang til å be forsikringsselskapet om å utbetale såkalte akontoubetalinger til dekning av det løpende inntektstapet. Merk at akontoutbetalinger til dekning av det løpende inntektstapet er skattepliktig. Se mer om dette nedenfor.
Tips: Det er viktig å undersøke om du har en uføreforsikring. Uføreforsikringer med månedlige utbetalinger kan komme til utbetaling allerede i perioden man mottar arbeidsavklaringspenger, og vil kunne redusere inntektstapet etter en ulykke.
Den skadelidte kan som hovedregel få arbeidsavklaringspenger fra NAV i inntil 3 år. Dersom den skadelidte har gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsevnen er endelig avklart, kan man ha krav på 100 % eller gradert uføretrygd fra NAV. Uføretrygden utgjør 66 % av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget tilsvarer de 3 beste inntektsårene (begrenset opp til 6 G) av de 5 siste årene arbeidsevnen ble nedsatt.
Det er dermed ikke slik at ytelsene fra NAV alltid gir full kompensasjon for inntektsbortfallet etter en trafikkulykke. Den delen av inntektstapet som ikke dekkes av folketrygden kan kreves erstattet av forsikringsselskapet.
Inntektstapet utgjør differansen mellom hva man tjener med skaden og hva man ville tjent dersom man tenker seg ulykken bort.
Inntektstapet deles gjerne i to; påført inntektstap og fremtidig inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp (oppgjørstidspunktet). Dersom det er sannsynlig at det vil oppstå et inntektstap også i fremtiden, kan man kreve erstatning for inntektstapet etter oppgjørstidspunktet og frem til sannsynlig pensjonsalder. I tillegg kan skadelidte kreve sitt pensjonstap erstattet.
Beregningsmåten for påført inntektstap og fremtidig inntektstap er forskjellig. Påført inntektstap beregnes inkludert skatt, dvs. et brutto inntektstap. Det fremtidige inntektstapet blir imidlertid beregnet etter fratrekk for skatt, dvs. et netto inntektstap.
Dette er grunnen til at erstatningsposten påført inntektstap er skattepliktig. Ved forskuddsutbetalinger, såkalte akonto inntektstap, fra forsikringsselskapet vil forsikringsselskapet sende melding til Skatteetaten om erstatningsutbetalingen. Den skadelidte må derfor være forberedt på å betale skatt av utbetalingen ved skatteoppgjøret påfølgende år. Det samme gjelder når den skadelidte får utbetalt erstatning for påført inntektstap ved det endelige erstatningsoppgjøret.
Tips: Spar en del av erstatningsutbetalingen på egen sparekonto til dekning av restskattkravet ved neste skatteoppgjør.
Ettersom erstatningsposten fremtidig inntektstap beregnes som et netto inntektstap, hvor det allerede er gjort fradrag for inntektsskatt, er ikke det fremtidige inntektstapet skattepliktig.
Påført og fremtidig hjemmeervervstap
En skade kan medføre en reduksjon i den skadelidtes funksjonsnivå, ikke bare i forhold til arbeidslivet, men også i forhold til ivaretagelse av hus og hjem. Det kan derfor være behov for praktisk bistand i hverdagen til husvask, gressklipping, snømåking, vedlikehold av bolig og fritidsbolig osv. Erstatning for «merutgifter» til å kjøpe seg praktisk bistand kalles «tap av hjemmeervervsevnen».
Erstatning for årlig tap av hjemmearbeidsevne kan kreves erstattet, både for den påførte tapsperioden og for fremtiden.
Det er ikke et krav at skadelidte har hatt faktiske utgifter til å leie inn bistand i hjemmet fra det private markedet, eller betalt familie eller venner for slik bistand. Det er den økonomiske verdien for bortfall av hele/ deler av ervervsevnen knyttet til hjemmearbeid, som kan kreves erstattet.
Størrelsen på hjemmeervervserstatningen avhenger av en rekke forhold, blant annet skadens alvorlighetsgrad, skadelidtes funksjonsbegrensninger grunnet skaden, boligens størrelse, antall hjemmeboende familiemedlemmer, hvilken hjelp i hjemmet skadelidte får fra det offentlige mv.
Erstatning for hjemmeervervstap er skattefritt. Skatt på renter av erstatningsbeløpet må det betales skatt av.
Påførte og fremtidige merutgifter
Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. Det er kun de utgiftene som anses som rimelige og nødvendige merutgifter, grunnet skaden, som er dekningsmessig.
Eksempler på merutgifter kan være egenandeler til lege og fysioterapeut, egenandeler til medisinske undersøkelser, behandling, medisiner, reiseutgifter m.m. Det er en klar fordel om merutgiftene kan dokumenteres gjennom kvitteringer, sakkyndige rapporter mv.
Ved alvorlig skader kan det også oppstå merutgifter til tekniske hjelpemidler, ombygging av bolig, og pleie- og omsorgsutgifter.
Erstatning for utgifter er skattefritt.
Skadelidte kan ha krav på renter for påførte utgifter. Rentene er imidlertid skattepliktige.
Merutgifter til sosialmedisinske tiltak (supplementerstatning)
De offentlige ytelsene dekker normalt skadelidtes grunnleggende behov for pleie. Ved svært alvorlige skader vil skadelidte kunne ha krav på hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistent fra kommunen. Erstatning for pleie- og omsorgsutgifter skal være et supplement til det offentlige tilbudet.
Når det gjelder behandlings- og pleieytelser med rent helsemessige siktemål, vil de offentlige ytelsene normalt representere et nødvendig og rimelig nivå. Ved ytelser som skal sikre mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen, opplever mange skadelidte at det offentlige tilbudet ikke er nok.
Merutgifter til å leie inn bistand utover timeantallet som dekkes av kommunen til brukerstyrt personlig assistent kan kreves dekket av forsikringsselskapet. Men fortsatt gjelder begrensningen til nødvendige og rimelige utgifter, og det må trekkes en grense mot det som omfattes av ménerstatningen og erstatning for tap av hjemmeerverv.
Det årlige erstatningsnivået for supplementserstatningen blir fastsatt skjønnsmessig. Det avgjørende ved fastsettelsen av det årlige beløpet er hvilken bistand skadelidte vil trenge for å oppnå større selvstendighet, trivsel i hverdagen og mer uavhengighet – vurdert opp mot hva som er rimelig og nødvendig.
Ménerstatning
Dersom den skadelidte er påført en varig og betydelig skade, har man krav på ménerstatning for tap av livsutfoldelse.
For at skaden skal anses som betydelig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Det er den medisinske sakkyndige (spesialisert lege) som tar stilling til om skaden gir varige mèn, og hvilken invaliditetsgrad skaden medfører. Den sakkyndige baserer sin vurdering på myndighetenes invaliditetstabell.
Denne vurderingen gjøres først når skaden har stabilisert seg, normalt omkring to til tre år etter at skaden inntraff. Utmålingen foretas uavhengig av yrke eller inntekt, men avhenger fullt og helt av den medisinske invaliditetsgraden.
Oppreisning
Oppreisning er erstatning for tort og svie, og har til formål å gi skadelidte en økonomisk kompensasjon for den ulempen skadelidte er påført ved å ha blitt skadet.
Dersom skadelidte fremsetter krav om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5, er bilansvarsforsikringen ansvarlig for oppreisningserstatningen etter bilansvarsloven § 4. For å ha rett til oppreisning kreves det at skadelidte er blitt påført en skade fra en skadevolder som har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.
Det stilles altså krav til skyld fra skadevolderens side. Høyesterett har definert grov uaktsomhet som et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte
Størrelsen på oppreisningen utmåles skjønnsmessig ut fra en rimelighetsvurdering. I Norge er nivået på oppreisningserstatningen relativt lave, og nivåene varierer ut fra hva slags type handling/ krenkelse skadelidte har vært utsatt for og hvor alvorlig skade man er blitt påført.
Oppreisningserstatning ved brudd på vikeplikten
Forsikringsselskapets erstatningsplikt i bilansvarssaker etter trafikkulykker er basert på et objektivt ansvar, slik at det ofte ikke blir rettet oppmerksomhet mot skadevolders opptreden og uaktsomhet
Skatteulempe
For erstatningsposter som gjelder fremtidige tap, får skadelidte utbetalt erstatningen som et engangsbeløp. Dette gjelder erstatningspostene fremtidig inntektstap, fremtidige merutgifter og fremtidig hjemmeervervstap.
Erstatning for skatteulempen skal kompensere for den skatten som påløper i fremtiden. Dette kan for eksempel være formuesskatt på erstatningsbeløpet og inntektsskatt på avkastningen av erstatningen (f.eks. renter).
Som hovedregel settes skatteulempen til 20 % av det fremtidige tapet.
Erstatning for skatteulempe gjelder for utmåling av erstatning i trafikkskadesaker, pasientskadesaker og voldsoffererstatningssaker. Reglene for skatteulempe kommer ikke til anvendelse i yrkesskadesaker.
Barneerstatning
For ulykker inntruffet etter 1. mars 2018 gjelder dagens regler om inntektstapserstatning til barn i skadeserstatningsloven § 3-2a.
Den standardiserte barneerstatningen gjelder for skadelidte som på skadevirkningstidspunktet ikke har fylt 19 år. Det skal foretas en konkret beregning av den skadelidtes økonomiske tap. Dette inkluderer:
- Standardisert erstatning frem til fylte 21 år. Det gis ikke slik standardisert erstatning frem til fylte 21 år ved lavere medisinsk invaliditet enn 10 %.
- Utmålingen av erstatning for inntektstap fra fylte 21 år baserer seg på skadelidtes uføregrad. Ved 100 % uførhet fastsettes erstatningen til 50,8 G dersom erstatningen utbetales det året skadelidte fyller 21 år. Ved gradert uføregrad, reduseres erstatningen forholdsmessig.
- Verdien av tapt hjemmearbeidsevne erstattes med:
- a) 4 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller
- b) 8 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.
Forsørgertapserstatning
Barns erstatningsrettslige vern styrkes
Regjeringen har fra den 1. mars 2018 vedtatt å innføre nye regler om erstatning til barn etter trafikkulykker, pasientskade, yrkesskade og andre ulykkeshendelser. De nye
Skadevoldende hendelser kan dessverre medføre at skadelidte dør. Dersom den avdøde personen var forsørger, kan den eller de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning. Det er de personene som var helt eller delvis forsørget av avdøde som kan ha rett på forsørgertapserstatning. Det vil for eksempel være samboer, ektefelle, og/eller mindreårige barn som vil kunne ha rett på forsørgertapserstatning.
Avdødes ektefelle eller samboer vil eventuelt ha rett til forsørgertapserstatning i en omstillingsfase, dersom vedkommende var helt eller delvis forsørget av avdøde.
Forsørgertapserstatningen har til formål å gi gjenlevende mulighet til å opprettholde tilvendt levestandard.
Forsørgertapserstatning kan bestå av erstatning for bortfall av avdødes inntekt. Dette baserer seg på det økonomiske tapet som oppstår ved at husholdningen mister bidraget fra avdødes inntekter til familiens faste, felles kostnader. Erstatning for tapt arbeid i hjemmet og omsorg for gjenlevende barn kan kreves dekket. Det samme gjelder utgifter direkte knyttet til dødsfallet, f.eks. gravferdsutgifter.
Kan man få utbetalt erstatning fra ulykkesforsikringer og andre private forsikringer?
Det er viktig å undersøke tidlig om den skadelidte har tegnet private forsikringer som dekker skader oppstått i en trafikkulykke. Det kan også tenkes at den skadelidte er dekket av ulykkesforsikring tegnet av ektefelle/samboer eller av arbeidsgiver. Eksempler på slike forsikringer er fører- og passasjerulykkeforsikring, reiseulykkeforsikring og fritidsulykkeforsikring.
Barn kan være dekket av barneforsikring eller annen ulykkesforsikring tegnet av foreldrene.
Utbetaling under private forsikringer stiller som regel vilkår om at skadelidte er påført en varig medisinsk invaliditet som følge av ulykken. Forsikringsbeviset angir forsikringssummen og forsikringen kan gi rett til en forholdsmessig del av dette beløpet i tråd med varig skaderelatert medisinsk invaliditet. I tillegg kommer renter beregnet to måneder fra skaden ble meldt til avtaleforsikringsselskapet.
Eksempel: Reiseulykkeforsikring med forsikringssum på kr. 200 000,-
Skadelidte er påført en skade som tilsvarer 25 % medisinsk invaliditet
25 % av kr. 200 000,- = kr. 50 000,- + renter
Tips:Meld skade til de forsikringsselskaper hvor det er tegnet ulykkesforsikring, enten privat, gjennom arbeidsgiver eller fagforening, ektefelle/ samboers forsikringer etc.
Hva betyr det at den skadelidte har tapsbegrensningsplikt?
Den skadelidte har plikt til å begrense tapet sitt. Dette betyr at skadelidte med rimelighet må forsøke å begrense sitt økonomiske tap som følge av skaden, for eksempel å jobbe litt dersom det er mulig.
Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte må selv søke kompensasjon for inntektsbortfall eller merutgifter der det offentlige har kompensasjonsordninger.
Det finnes mange kompensasjonsordninger. Nedenfor er en liten oversikt over hvilke type stønadsordninger som finnes hos det offentlige.
- Folketrygdloven – kan gi rett til:
- Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd når personskaden medfører reduksjon i/ bortfall av arbeidsevne. Kontakt NAV
- Frikort ved utgifter til egenandeler. HELFO vil utstede frikort.
- Dekning av nødvendige legemidler, medisinsk utstyr, hjelpemidler mv. Kontakt NAV/ NAV hjelpemiddelsentralen
- Grunnstønad for nødvendige merutgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV
- Hjelpestønad ved behov for særskilt tilsyn og pleie. Kontakt NAV
- Ved yrkesskader – full dekning for sine nødvendige utgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV.
- Pasient- og brukerrettighetsloven kan gi rett til:
- Dekning av syketransport. Pasientreiser administrerer denne ordningen.
- Helse- og omsorgstjenesteloven kan gi rett til tjenester fra kommunen, herunder:
- Omsorgslønn
- Kommunal bolig
- Brukerstyrt personlig assistanse
Det gjelder ulike frister for å søke dekning for utgifter fra det offentlige. Skadelidte må sørge for å rette sine krav i tide. Utgifter som er fremsatt for sent, kan ikke påregnes å bli dekket av forsikringsselskapet.
Dersom det ikke finnes offentlige ordninger for dekning av skadelidtes utgifter, kan utgiftene kreves dekket av forsikringsselskapet.
Gangen i en trafikkskadesak
En personskadesak starter alltid med at personskaden meldes til ansvarlig forsikringsselskap og egen bilforsikring. Det er derfor viktig at skademeldingsskjemaet blir fylt ut så tidlig og detaljert som det lar seg gjøre. Dersom skyldforholdene foreløpig ikke er avklart, skal personskaden i første omgang meldes til eget bilforsikringsselskap. De involverte forsikringsselskapene vil seg imellom avklare hvilket selskap som er ansvarlig for ulykken.
Felles for alle erstatningssaker er at forsikringsselskapet har behov for å kartlegge hva som har skjedd og hvilke personskader ulykken har medført. Forsikringsselskapet vil derfor på et tidlig stadium i saken be den skadelidte om å fylle ut en basisfullmakt, som gir selskapet anledning til å innhente begrensede opplysninger fra aktuelle instanser som politi, legevakt, sykehus, fastlege, NAV, etc.
Dersom den skadelidte melder til forsikringsselskapet at skadefølgene vedvarer, og dette bekreftes av de innhentede opplysningene, vil forsikringsselskapet normalt be om en utvidet fullmakt for å kartlegge erstatningsansvaret nærmere. Med den utvidede fullmakten kan selskapet innhente uredigert journal fra aktuelle behandlingssteder for tiden før og etter ulykken. Det forsikringsselskapet ønsker å avklare på dette tidspunktet er om skadelidtes plager oppsto umiddelbart etter trafikkulykken eller om plagene er en fortsettelse av tidligere helsebesvær.
Når det nærmer seg 2-3 år etter trafikkulykken, og den skadelidte fremdeles har plager av personskaden, er det stor sannsynlighet for at plagene vil vedvare og bli kroniske. På dette tidspunktet har de fleste personskader stabilisert seg og tiden er inne for å fastslå alvorligheten av skaden.
Forsikringsselskapet vil derfor ta initiativ til å innhente en spesialisterklæring. Spesialisten foretar en personlig undersøkelse og samtale med den skadelidte, samt gjennomgår den innhentede dokumentasjonen for å vurdere årsakssammenheng mellom ulykken og skaden, samt fastsette den varige skaderelaterte medisinske invaliditeten basert på Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell.
Invaliditetstabellen angir fysiske og psykiske skadefølger, og den medisinske invaliditeten fastsettes i prosent på objektivt grunnlag uten hensyn til skadelidtes yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og liknende. Du kan lese mer om medisinske sakkyndige og spesialisterklæringer nedenfor.
Spesialisterklæringen vil i stor grad legge grunnlaget for behandlingen av resten av personskadesaken, herunder utmålingen av selve trafikkskadeerstatningen.
Den videre saksbehandlingen består av å innhente opplysninger for å fastslå størrelsen på det skaderelaterte økonomiske tapet. De aktuelle erstatningspostene som må sannsynliggjøres er følgende:
- Påført og fremtidig inntektstap, pensjonstap
- Påført og fremtidig hjemmeervervstap
- Påførte og fremtidige merutgifter
- Skatteulempe
- Ménerstatning (Erstatning for tapt livsutfoldelse)
Ved svært alvorlige skadefølger kan det i tillegg kreves erstatning for sosialmedisinske tiltak og merutgifter til boligtilpasning.
Dersom man blir enige om omfanget av erstatningspostene gjenstår det kun for skadelidte å akseptere erstatningstilbudet før saken om trafikkskadeerstatning er ferdig behandlet.
Det er viktig å være klar over at slike erstatningssaker kan ta lang tid, gjerne flere år. Dette skyldes at kroppen skal heles, den skadelidte skal gjennomføre en rehabilitering og forhåpentligvis en attføring til arbeidslivet. Avklaring av dette må finne sted, før man kan avslutte en personskadesak.
Medisinsk sakkyndig og spesialisterklæring
– Hva er en spesialisterklæring?
En spesialisterklæring er en medisinsk utredning fra en lege med spesialistutdanning. Spesialisten bør være en objektiv tredjepart, uten binding til forsikringsselskapet eller den skadelidte. Det er viktig at spesialisten har relevant spesialitet til å vurdere akkurat dine skader.
I erstatningssaker etter trafikkulykker er det vanlig å anvende spesialist i ortopedi, fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, nevrokirurgi eller psykiatri. Det kan også være aktuelt å innhente en nevropsykologisk erklæring ved mistanke om kognitiv skade.
En spesialisterklæring blir innhentet i de fleste saker, for å få en vurdering av hvilke helsemessige konsekvenser aktuelle ulykke har påført den skadelidte. I noen skadesaker kan det være hensiktsmessig å innhente flere spesialisterklæringer for å vurdere de forskjellige skadefølgene.
– Hva er formålet med en spesialisterklæring?
Det er mange vanskelige medisinske spørsmål i en personskadesak. Uttalelser fra medisinske sakkyndige vil være sentrale premissleverandører for utfallet av en erstatningssak. Dette gjelder både spørsmålet om årsakssammenheng og det økonomiske tapet.
Spesialisten skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom ulykke og skade, og skade og evt. ervervsuførhet. Spesialisten skal vurdere om den skadelidte er påført en varig skade etter ulykken, og om denne skaden har ført til en medisinsk invaliditet. Dette har betydning for erstatningsposten mènerstatning. Erklæringen bør også inneholde en funksjonsvurdering og si litt om eventuelt behandlings- og bistandsbehov fremover.
– Når er det vanlig å innhente spesialisterklæring?
Etter 2-3 år vil det normalt bli innhentet spesialisterklæring. Dette kan ta lenger tid, avhengig av type skade. Skaden skal ha stabilisert seg før den sakkyndige undersøkelsen skal gjøres, og derfor tar det noen år før det er forsvarlig å innhente en spesialisterklæring.
– Valg av spesialist. Er dette viktig?
Valget av spesialist er veldig viktig. Det er viktig at det velges en spesialist som har riktig kompetanse til å vurdere den aktuelle skadetypen. Det er også viktig å velge en spesialist som erfaringsmessig forholder seg til de retningslinjer som offentlige myndigheter stiller til sakkyndige.
Eksempler på medisinske sakkyndige kan være:
Nevrolog – hodeskade, nerveskader, flerskader, nakkeskader, ryggskader, ryggmargsskade
Spesialist i fysikalskmedisin og rehabilitering – flerskader, nakkeskader, ryggskader, ryggmargsskade
Ortoped – ortopediske skader
Psykiater – PTSD, psykiske skader
Nevropsykolog – ved mistanke om kognitiv skade
Indremedisiner
Valg av spesialist er et av de viktigste avgjørelsene i en personskadesak, og det oppstår ofte diskusjon mellom parten om hvem som bør utføre oppdraget. Valget av spesialist kan være helt avgjørende for utfallet av erstatningssaken. Skadelidte har rett til å delta i valget av spesialist.
Tips: Valg av sakkyndig er viktig. Du har medbestemmelsesrett ved valg av sakkyndig.
– Hvordan foregår en sakkyndig utredning?
Den sakkyndige vil på forhånd få tilsendt et mandat utarbeidet av partene, med premisser for hva legen skal vurdere, sammen med dokumentasjonen i saken. Den sakkyndige får tilgang til sakens dokumenter bl.a. medisinske dokumenter, NAV-dokumenter mv.
Skadelidte skal undersøkes av spesialisten. I etterkant av undersøkelsen vil spesialisten skrive en erklæring basert på undersøkelsen og sakens dokumenter. Etter undersøkelsen er det ofte en viss ventetid for å få erklæringen. Den endelige erklæringen må leses og vurderes grundig før man eventuelt aksepterer denne.
– Sakkyndig utredning: stiller dette krav til skadelidte?
Det er vår erfaring at det er viktig å forberede seg godt til undersøkelsen med den sakkyndige. Den skadelidte må tenke nøye gjennom hvilke skader man er påført, hvilket funksjonstap man opplever i forhold til dagliglivet og arbeid. Det er viktig at den sakkyndige legen får presis og riktig informasjon om skadelidtes tilstand både før og etter ulykken.
– Hva brukes den sakkyndige erklæringen til?
Erklæringen er et viktig bevis for om vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt. Der spesialisten kommer til at det er årsakssammenheng vil erklæringen være et viktig dokument for et erstatningsoppgjør i saken.
Fastsettelsen av varig medisinsk invaliditetsgrad vil ofte legges til grunn ved utbetalinger under eventuelle ulykkesforsikringer tegnet av skadelidte.
Advokatens rolle i en trafikkskadesak
Hvorfor anbefales det å anvende spesialisert advokat i personskadesaker? Hvilken advokat skal man velge og på hvilket tidspunkt?
Dersom man blir påført en personskade etter en trafikkulykke, så er det mange spørsmål som dukker opp. Akutt dreier det seg gjerne om legehjelp og behandling, men etter hvert som tiden går vil det også dukke opp spørsmål av mer juridisk og økonomisk karakter.
Det kan være alt fra hvordan skadeoppgjøret for ødelagt bil og gjenstander skal gjøres opp og til hvordan den økonomiske fremtiden vil se ut dersom det viser seg at skaden kan holde en utenfor arbeidslivet over lengre tid.
Dette er spørsmål som en advokat med erfaring innen personskadeerstatning kan svare på. Advokaten kan hjelpe deg med skyldspørsmålet knyttet til ulykken. Videre vil en advokat kunne hjelpe deg med å legge frem bevis for og regne ut det økonomiske tapet du måtte lide som følge av en trafikkskade.
Oppsummeringsvis vil en spesialisert advokat i personskadeerstatning bistå klienten med:
1. Melde inn skaden til riktige instanser
Advokaten vil sørge for at saken blir meldt inn til alle riktige instanser, i første omgang som regel bilansvarsforsikringsselskapet og andre aktuelle forsikringer. Det bør også undersøkes om skadelidte er omfattet av andre/utvidede forsikringsordninger, f.eks Hovedtariffavtalen.
2. Veiledning
Advokaten vil deretter kunne veilede skadelidte i den videre behandlingen i forhold til hvilke dokumentasjonskrav som forsikringsselskapene og NAV stiller.
3. Dekning av løpende utgifter/inntektstap
Advokaten vil sørge for at skadelidte får dekket sine behandlingsutgifter og løpende inntektstap som følge av trafikkskaden.
4. Valg av spesialist
Advokaten vil kunne påvirke valg av spesialist som vil foreta en spesialistundersøkelse dersom skaden blir varig.
5. Fremsette riktig erstatningskrav
Advokaten vil kunne fremsette de erstatningskrav som skadelidte vil kunne ha krav på. Dette kan f.eks være erstatning for tapt livsutfoldelse (menerstatning), påført og fremtidig inntektstap, hjemmearbeidstap, merutgifter, skatteulempe, mv.
6. Erfaring med forhandling
Advokaten vil ha erfaring med å forhandle med forsikringsselskapet, slik at man kan komme frem til et godt tilbud for skadelidte.
Advokatutgifter
Utgiftene til advokat etter trafikkskade, enten dette gjelder ulykke relatert til bil, MC, moped eller sykkel, dekkes som den store hovedregel av det forsikringsselskapet som er ansvarlig. Denne «merutgiften» som skadelidte har i form av å motta advokatbistand behandles på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden som for eksempel utgifter til lege og medisin.
Ved oppstart av en ny personskadesak etter trafikkulykke henvender våre advokater seg til ansvarlig forsikringsselskap for å få bekreftet slik dekning av advokatutgifter. Når slik bekreftelse foreligger har den skadelidte god forutberegnelighet for sine fremtidige utgifter til advokatbistand.
Med utgangspunkt i ovennevnte vil vi hevde at den skadelidte i de fleste saker ikke løper noen risiko for noen stor advokatregning. Det er ofte mye å tjene på å engasjere en av våre spesialiserte advokater.
Tips:Henvend deg til spesialisert advokat på et tidlig stadium i skadesaken – juridisk bistand vil som hovedregel bli dekket av ansvarlig forsikringsselskap.
Frister og foreldelse
Foreldelse og frister er viktig i alle personskadesaker. Som privatperson kan det være vanskelig å orientere seg i de ulike reglene som regulerer dette. Dersom et erstatningskrav er blitt foreldet, mister man retten til erstatning. Er det fare for at erstatningskravet vil bli foreldet, kan bistand fra advokat være viktig for å avbryte en eventuell foreldelsesfrist.
Reglene om foreldelse i en trafikkulykkesak følger av 3 lover:
- Bilansvarsloven § 19
- Foreldelsesloven § 9
- Forsikringsavtaleloven § 8-6
Krav på erstatning foreldes etter 3 år fra den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden. Dersom det har gått mer enn 3 år siden trafikkulykken inntraff uten at erstatningskravet er meldt til det ansvarlige forsikringsselskapet, må det dermed gjøres en konkret vurdering av hvilken kunnskap skadelidte har hatt om skaden og skadens konsekvenser.
Kravet foreldes likevel senest 20 år etter trafikkulykken. Det finnes imidlertid enkelte unntak, som fremgår av foreldelsesloven § 9.
Etter har kravet er blitt meldt til forsikringsselskapet, kan kravet foreldes tidligst 6 måneder etter at skadelidte har fått særskilt skriftlig melding om at forsikringsselskapet vil påberope seg foreldelse. Erstatningskravet kan imidlertid foreldes under saksbehandlingen uten slikt skriftlig varsel, dersom det har gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til forsikringsselskapet.
Foreldelse avbrytes ved å ta ut søksmål for domstolene, sende klage til Forliksrådet eller klage til Finansklagenemnda.
Tvist
Har du fått et avslag på erstatning av ansvarlig forsikringsselskap etter en trafikkulykke, og du ikke har hatt bistand fra advokat i saken, anbefaler vi at du kontakter en spesialisert advokat for å få en vurdering av avslaget. Advokaten vil kunne undersøke med ansvarlig forsikringsselskap om selskapet er villig til å dekke noen timers bistand for å vurdere avslaget og veilede skadelidte videre.
Dersom forsikringsselskapet ikke er villig til å dekke en slik saksvurdering, kan advokaten forsøke å aktivere rettshjelpsforsikringen under fører- og passasjerulykkeforsikringen. Her vil det imidlertid påløpe en egenandel, som normalt utgjør kr. 4 000,- + 20 % av det overskytende.
Dersom forsikringsselskapet opprettholder sitt avslag eller partene ikke lykkes å komme frem til enighet etter forhandlinger, har det oppstått en tvist.
Dersom det er oppstått tvist har den skadelidte flere alternativer. Man kan enten avslutte saken og ikke gå videre med den. Videre kan saken, til tross for uenigheten, løses gjennom forhandlinger. Det siste alternativet vil være å bringe saken inn for Finansklagenemnda eller domstolene.
Finansklagenemnda behandler klager som gjelder alle typer person- og skadeforsikringer. Saksbehandlingen er skriftlig, og vurderingen tar utgangspunkt i sakens dokumenter og partenes redegjørelser. Det er imidlertid ikke alle spørsmål som egner seg for behandling i Finansklagenemnda. Saker som ikke egner seg for skriftlig behandling kan være omfattende erstatningsoppgjør, vanskelige medisinske spørsmål, utmåling av erstatning, mv. Advokaten vil i den enkelte sak vurdere om saken egner seg for en klage til Finansklagenemnda.
Når det har oppstått en tvist, kan den skadelidte velge å ta ut søksmål i tingretten mot forsikringsselskapet. I forkant av et søksmål vil advokaten foreta en grundig gjennomgang av saken sammen med skadelidte og vurdere sakens svake og sterke sider. Det er svært viktig for oss at skadelidte får forklart hvilke handlingsalternativer man har og hva det innebærer å saksøke et forsikringsselskap.
Advokatfirmaet Halvorsen & Co bistår skadelidte i denne type forhandlinger, klagesaker og rettslige prosesser, ofte med et positivt utfall for den skadelidte.
Hva betyr avkortning av erstatningen?
I noen trafikkskadesaker anfører forsikringsselskapet at skadelidtes erstatning skal avkortes. En eventuell avkortning av erstatningen innebærer at skadelidte ikke får full erstatning. Det vil tidlig i saken kunne oppstå spørsmål om det er grunnlag for avkortning, skal erstatningen avkortes helt eller delvis, og eventuelt hvor mye skal erstatningen avkortes.
Erstatningen til skadelidte kan avkortes etter bilansvarslova § 7 dersom skadelidte har medvirket til skaden med vilje eller uaktsomhet. Videre er det et vilkår om at det må være årsakssammenheng mellom en eventuell uaktsomhet og skaden/merskaden. Det betyr at erstatningen i utgangspunktet ikke skal avkortes dersom skadelidtes uaktsomme handling ikke har hatt noen innvirkning på at ulykken/skaden inntraff eller skadeomfanget.
Den skadelidte kan medvirke til ulykken eller skadeomfanget slik at det gir grunnlag for avkortning på forskjellige måter. I trafikkskadesaker kan det være tale om manglende bilbeltebruk, bilfører som har holdt for høy fart, ikke avpasset fart til kjøreforholdene, ikke overholdt vikeplikten, manglende oppmerksomhet i trafikken, passasjer i bil med kunnskap om at bilføreren er beruset, sommerdekk på vinterføre, bruk av mobiltelefon, mv.
For at forsikringsselskapet skal kunne gjøre gjeldende avkortning av erstatningen, må forsikringsselskapet sannsynliggjøre:
- At det foreligger medvirkning eller uaktsom medvirkning, og
- At det er årsakssammenheng mellom medvirkningen og ulykken/skadeomfanget
Deretter vil forsikringsselskapet anføre at den erstatningen skadelidte i utgangspunktet har rett til skal avkortes med en viss prosent.
Ettersom spørsmål om avkortning er en problemstilling som ofte dukker opp tidlig i saksbehandlingen – ofte før skadeomfanget og det totale økonomiske tapet er kartlagt – anfører forsikringsselskapet at den totale erstatningen skal avsluttes med eksempelvis 10 %, 20 %, 25 %, 50 %, osv.
Akkurat hvor mye det vil være riktig å avkorte erstatningen i den enkelte sak avgjøres av en konkret og helhetlig vurdering. Praksis fra domstolene om tilsvarende saker vil være veiledende.
Oppsummert betyr dette:
- Hva betyr avkortning?
Avkortning betyr at erstatningen til skadelidte skal reduseres på grunn av medvirkning.
- Hva skal til for at forsikringsselskapet skal kunne avkorte erstatningen?
Forsikringsselskapet må kunne sannsynliggjøre medvirkning eller uaktsom medvirkning, samt at det er årsakssammenheng mellom medvirkningen og ulykken/skadeomfanget.
- Hva betyr uaktsomhet?
Bilansvarsloven § 7 definerer uaktsomhet ved at du må være mer enn lite å legges til last for at trafikkskaden skjedde. Det betyr at det skal ses bort fra de mildeste former for uaktsomhet.
- Hvordan finner man riktig avkortningsprosent?
Basert på en konkret vurdering og hvordan tilsvarende saker er blitt vurdert av domstolene.
- Hvordan skjer avkortningen?
Med en prosentvis reduksjon av erstatningsutbetalingen.
Gjenopptak av tidligere saker
En oppgjort sak er i utgangspunktet endelig. Til tross for at det finnes noen sikkerhetsventiler viser erfaring og rettspraksis at det er særdeles sjeldent at en avsluttet sak lar seg å gjenåpne. Det er derfor viktig at en setter seg nøye inn i hva erstatningsoppgjøret er ment å dekke.
Saker som er avsluttet utenfor domstol kan gjenåpnes hvis man opplever en (vesentlig) forverret helse eller ervervsevne som ligger utenfor det som ble lagt til grunn ved oppgjøret, og som skyldes den ulykken skadelidte var utsatt for. I tillegg kreves det også at det foretatte erstatningsoppgjøret fremstår som urimelig og ubalansert.
For oppgjorte yrkesskadesaker er hovedregelen at krav om etteroppgjør må fremsettes senest fem år etter at saken ble oppgjort.
Viktige råd til skadelidte
Oppsummert vil vi komme med følgende viktige råd og tips til skadelidte i en trafikkskadesak:
- Fyll ut skademelding og meld skade til ansvarlig bilforsikringsselskap og ulykkesforsikringer senest innen ett år fra ulykken.
- Orienter deg om dine rettigheter ved erstatning
- Sørg for god dokumentasjon av skaden. Du kan be om innsyn i egen journal hos både fastlege, sykehus, fysioterapeut og andre behandlere.
- Sørg for god dokumentasjon av det økonomiske tapet. Ta vare på kvitteringer på merutgifter, hent ut ligninger og lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiver, mv.
- Du må være den aktive part i skadesaken – skadelidte må sørge for å fremsette sine krav overfor forsikringsselskapet
- Sett til side en del av erstatningsutbetalingen på egen sparekonto til dekning av restskattkravet ved neste skatteoppgjør.
- Meld skade til de forsikringsselskaper hvor det er tegnet ulykkesforsikring, enten privat, gjennom arbeidsgiver eller fagforening, ektefelle/ samboers forsikringer etc.
- Valg av sakkyndig er viktig. Du har medbestemmelsesrett ved valg av sakkyndig.
- Henvend deg til spesialisert advokat på et tidlig stadium i skadesaken – juridisk bistand vil som hovedregel bli dekket av ansvarlig forsikringsselskap
Rettighetsbrosjyren
Advokatfirmaet Halvorsen & Co har utarbeidet en rettighetsbrosjyre innen rettsområdet personskadeerstatning. Brosjyren kan anvendes av skadelidte, deres pårørende, helsepersonell mv. Brosjyren kan leses i sin helhet, eller lastes ned.
Formålet med rettighetsbrosjyren er at den skadelidte og deres pårørende kan få best mulig veiledning om skadelidtes rettigheter i en personskadesak etter trafikkulykke og/eller yrkesskade. Brosjyren er derfor ment som et hjelpemiddel med oversikt over de grunnleggende spørsmål som dukker opp i slike saker. Den gir innspill på hvordan den skadelidte bør forholde seg, og tar for seg noen av de mest vanlige, men også vanskelige spørsmålene som reises i en personskadesak.
Her finner du alle våre webinarer
spesialiserte advokater
Thomas Chr. Wangen
Maja Agnes Simonsen
Ta kontakt
Våre
spesialiserte advokater
Chr. Wangen
Maja Agnes Simonsen