Utvikling i anbudsretten

Publisert: 10. november 2017

Artikkel om ulovlig anbudssamarbeid – dom i Taxi-saken

Advokat Ellen Tangen Eilerås har skrevet artikkel om dom avsagt av Høyesterett i sommer i den såkalte «Taxi-saken». Tre taxiselskap innga sammen ett tilbud i anbudskonkurranse om kjøp av drosjetjenester for pasientreiser. Tilsynet mente samarbeidet begrenset konkurransen på en ulovlig måte, og ila selskapene gebyr på til sammen kr. 2 850 000,-.

Vurderingen for Høyesterett var om samarbeidet gjorde at selskapenes samlede opptreden «har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen». Dette ble ytterligere presisert til et spørsmål om samarbeidet var «tilstrekkelig skadelig for konkurransen». Avgjørende for Høyesterett var at selskapene kunne ha inngitt tilbud alene. Når de da i stedet innga tilbud sammen, fjernet de «konkurransepresset», og samarbeidet ble vurdert som «skadelig for konkurransen».

Ny uttalelse fra EFTA-domstolen – lavere terskel for erstatning?

I en fersk uttalelse fra EFTA-domstolen 31. oktober 2017, sak E-16/16, har EFTA-domstolen avgitt uttalelse etter anmodning fra Frostating lagmannsrett i sak mellom Fosen-Linjen AS og AtB AS.

Vurderingstemaet er hva som skal til for at krav til ansvarsgrunnlag er oppfylt ved erstatningssøksmål, her erstatning for positiv kontraktsinteresse. Erstatning for positiv kontraktsinteresse vil si at leverandør ved feil utført av oppdragsgiver, får erstatning slik at leverandør settes i samme økonomiske situasjon som om kontrakten hadde blitt riktig oppfylt

Prinsipielt er det opp til nasjonale regler å fastsette vilkår i erstatningsretten. Tradisjonelt i Norge har både tilbydere og leverandører forholdt seg til uttalelser Høyesterett avsa i Nucleus-dommen fra 2001. Høyesterett uttalte i Nucleus-dommen at det må være et visst rom for feil ved vurdering av anbud, uten at det gir grunnlag for erstatning for positiv kontraktsinteresse. Det ble videre uttalt at det kan være grunnlag for slik erstatning der det er tale om at det offentlige har begått «vesentlege feil».

I EFTA-domstolens uttalelse tok domstolen stilling til nettopp dette. Spørsmålene var blant annet om det er krav om en spesielt klanderverdig opptreden fra oppdragsgiver: om det må være tale om f.eks et visst element av skyld, før en uriktig forbigått leverandør kan gjøre gjeldende krav om positiv kontraktsinteresse. Til dette skriver EFTA-domstolen i premiss 82 at erstatning etter håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 bokstav c ikke er betinget av at det ved brudd på anskaffelsesregelverket foreligger skyld eller atferd som avviker markert fra forsvarlig handlemåte. Tvert om: «Et enkelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser er i seg selv nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar etter håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 bokstav c overfor en person som har blitt skadelidende, for den skade vedkommende har blitt påført, forutsatt at de andre vilkår for å tilkjenne erstatning er oppfylt, særlig at det må foreligge en årsakssammenheng

Når EFTA-domstolen finner at «et enkelt brudd på regelverket er i seg selv nok» til å oppfylle krav til ansvarsgrunnlag, så er det en markant lavere terskel enn Høyesteretts konstruerte vilkår om at det må være begått «vesentlege feil».

EFTA-domstolen vektlegger i sin argumentasjon at det er viktig at håndhevelsesdirektivet må tolkes slik at reglene får et effektivt rettsmiddel, herunder at terskel for krav om erstatning ikke legges unødig høyt. Uttalelsen er nettopp kommet, og dom er enda ikke avsagt fra Frostating lagmannsrett. Det blir spennende å se hvordan lagmannsretten behandler dette i sin dom, og også hva dette betyr for mulige flere erstatningssøksmål i fremtiden.

 

form-background-image

Bli kontaktet av en advokat

+47 64 84 00 20