Vergemål kan være aktuelt for personer med hodeskader, psykisk utviklingshemming, sinnslidelse som for eksempel demens eller annen sykdom som påvirker den enkeltes evne til å ivareta sine interesser. I denne artikkelen vil vi gi praktisk informasjon om vergeordningen for personer som trenger hjelp til å ivareta sine økonomiske eller personlige interesser. Artikkelen avgrenser mot vergemål som gjelder fratakelse av rettslig handleevne.
Vergemål er i utgangspunktet en frivillig ordning og krever samtykke fra den som settes under vergemål, med mindre vedkommende ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.
Et vergeoppdrag kan omfatte økonomiske og/ eller personlige forhold.
Vergeoppdrag som gjelder ivaretakelse av økonomiske interesser innebærer for eksempel å betale regninger til husleie, strøm, forsikring, mat, vedlikehold og klær. Noen disposisjoner innenfor det økonomiske området krever samtykke fra Fylkesmannen, som for eksempel å si opp en leieavtale, selge eiendom, stifte gjeld eller gi arveforskudd. Dersom det er ektefelle eller samboer som er oppnevnt som verge kreves Fylkesmannens samtykke kun ved noen få disposisjoner, for eksempel ved gjeldsstiftelse, kjøp, salg og pantsettelse av fast eiendom.
Vergeoppdrag som gjelder personlige interesser innebærer at vergen skal bistå med representasjon og ivaretakelse av rettigheter utover det økonomiske området. Dette kan for eksempel være å søke om offentlige stønader via Nav eller kommunen, klage på vedtak, møte med offentlige instanser, og sikre at vergehaver får det vedkommende har krav på av rettigheter. Vergens oppgaver innbefatter ikke praktiske og dagligdagse gjøremål.
Hvem kan være verge?
Det vanligste er at en av de nærmeste pårørende, eksempelvis ektefelle, samboer, foreldre eller barn, er verge til den som har behov for vergemål.
Alternativet til nærstående verge er å oppnevne en alminnelig verge. Dette kan være familiemedlemmer som ikke er i den nærmeste familiekretsen, eller andre nærstående som for eksempel en nabo, en god venn eller kollega.
Faste verger er profesjonelle verger med oppdrag for Fylkesmannen. Dette er som oftest mennesker med erfaring som verger, og som er verge for flere personer.
Hvilken rolle har vergen?
Vergen har et mandat som er bestemt av Fylkesmannen. Mandatet danner grunnlaget for kompetansen til vergen.
Vergen skal i utgangspunktet høre på hva personen som man er verge for mener, før det tas beslutninger. Vergen skal handle etter vedkommendes vilje, med mindre handleevnen er fratatt eller personen ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen gjelder.
Pårørendes samarbeid med verge og Fylkesmannen
Pårørende vil ofte ha god innsikt i faktiske forhold som kan ha betydning for vergens utøvelse av oppgaven sin, og kan gi nyttig informasjon direkte til vergen.
Pårørende kan også bidra til å informere Fylkesmannen om hvordan et pågående vergemål fungerer. Ved mistanke om at vergen ikke gjør jobben sin må Fylkesmannen informeres om dette. Fylkesmannen vil kunne føre tilsyn med vergen, og hvis det er nødvendig kan Fylkesmannen frata vergen oppdraget.
Forholdet mellom pårørende og verge i helsespørsmål
De nærmeste pårørende utøver rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. Det er i utgangspunktet de nærmeste pårørende som har kontakten med helsevesenet, men vergen kan bli ansett som pårørende dersom vedkommende pasient ikke har familiemedlemmer som står vedkommende nær.
Godtgjøring av vergeoppdrag
Vergen har i utgangspunktet rett til godtgjøring og utgiftsdekning for oppdraget. Det er egne satser for alminnelige verger og faste verger, og det er faste årlige satser basert på om oppdraget gjelder økonomiske eller personlige forhold, eller begge deler. De faste satsene ligger på mellom kr. 2 000 til kr. 10 000,- per år.
For nærstående verger som ektefelle, samboer, barn eller foreldre, har kun krav på godtgjøring i særlige tilfeller. Her vil blant annet oppdragets omfang og varighet kunne ha betydning for om det foreligger særlige grunner for godtgjørelse.
Utgifter til vergemål – et erstatningskrav ved ulykke
Dersom den vergetrengende har behov for verge som følge av en trafikkulykke, yrkesskade, pasientskade, voldsskade, eller annen skade der det er en ansvarlig skadevolder, vil utgifter til å ha verge være erstatningsberettiget. Det betyr at den årlige utgiften skadelidte har til verge, kan kreves erstattet av ansvarlig forsikringsselskap eller annen ansvarlig motpart. Det anbefales å rådføre seg med spesialisert advokat dersom dette er en aktuell problemstilling.
