Slik foregår en yrkesskade-erstatningssak

Hvis du blir skadet i en arbeidsulykke på jobb kan livet ditt fort bli snudd på hodet. Som skadet kan du ha krav på erstatning for yrkesskade. Slik håndteres en erstatningssak etter yrkesskade av advokat.

Kontakt oss

En yrkesskade kan gi alvorlige skader med sykehusopphold, langvarig behandling og tap av arbeidsevne. Det er da viktig å avklare om du som skadet har krav på erstatning for yrkesskade.

For mange blir det vanskelig å håndtere en skade både psykisk og fysisk, og de vil trenge hjelp fra advokat for å håndtere erstatningssaken mot forsikringsselskapet og dialogen med NAV etter en arbeidsulykke.

Vi har laget enkel oversikt over hvordan en yrkesskadeerstatningssak foregår fra du blir skadet og frem til du får erstatning.

Melding om yrkesskade

Arbeidsgiveren skal melde fra om yrkesskaden til NAV, og arbeidstager må søke NAV om godkjenning av skaden som yrkesskade. Slik melding må gis innen ett år etter skaden. Ved alvorlige skader skal det også meldes fra til politiet og Arbeidstilsynet. Mange arbeidsgivere unnlater å melde fra om yrkesskader til NAV. Av den grunn bør arbeidstageren forsikre seg om at dette blir gjort, og om nødvendig melde fra til NAV selv.

Skaden bør også meldes snarest mulig til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap og eventuelt andre forsikringsselskaper skadelidte er forsikret i.

Dokumentasjon for skaden

Det er du som skadelidt som må dokumentere skaden, og det er derfor viktig at du oppsøker lege så snart som mulig etter skaden, og at du deretter oppsøker lege og eventuelt andre behandlere jevnlig slik at dine vedvarende plager dokumenteres i journal. Du bør påse at alle plager etter ulykken nedtegnes i din journal.

Sykmeldt og borte fra jobb på grunn av yrkesskade

I denne perioden har du krav på sykepenger hvis du ikke klarer å jobbe. De første 16 dagene er det arbeidsgiver som skal betale sykepenger, og deretter NAV. Sykepenger kan du vanligvis få i inntil 52 uker. Du har krav på beløpet du ellers ville fått i lønn begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Noen arbeidsgivere dekker dessuten differansen mellom sykepenger fra NAV og full lønn dersom skadelidte tjener mer enn det som dekkes av NAV i sykepenger.

Dersom skaden er godkjent av NAV som yrkesskade har du i tillegg krav på å få dekket egenandeler ved behandling av NAV. Refusjonskrav må fremmes overfor NAV innen 6 måneder etter at utgiften har påløpt.

Ménerstatning fra NAV

Dersom yrkesskaden gir deg en varig invaliditet på minimum 15 %, har du krav på ménerstatning fra NAV. Denne ménerstatningen kalles i NAV-sammenheng for yrkesskadeerstatning. Som skadelidt må du selv sørge for å søke NAV om ménerstatning, og dette bør du gjøre så snart du har grunn til å tro at du kvalifiserer for slik erstatning.

Arbeidsavklaringsperioden etter yrkesskade

Hvis du ikke er i stand til gå tilbake til arbeid helt eller delvis etter å ha vært sykemeldt i ett år har du krav på arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspengene skal sikre deg inntekt når:

  • Du «får aktiv behandling»
  • Du «deltar på et arbeidsrettet tiltak»
  • Du får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben

Arbeidsavklaringspenger vil gi deg 66 % av det beløpet du fikk i sykepenger.

Du kan få dekket særlige utgifter ved stønader i tillegg til arbeidsavklaringspenger i henhold til Folketrygdloven og Arbeidsmarkedsloven.

Formelle vilkår for arbeidsavklaringspenger

Det er tre formelle vilkår som må være oppfylt for at NAV skal gi deg arbeidsavklaringspenger etter en arbeidsulykke.

1. Krav til medlemskap i folketrygden. Du må ha vært medlem i folketrygden i over tre år. Du kan også ha krav på arbeidsavklaringspenger hvis du har vært medlem i ett år, under forutsetning av at du har vært arbeidsfør i denne perioden.
2. Krav til opphold i Norge. Du må fysisk oppholde deg i Norge.
3. Krav til alder. Du må være mellom 18 og 67 år gammel.

Erstatning fra yrkesskadeforsikringsselskapet

Det er arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap som i all hovedsak skal erstatte dine utgifter og tap etter en yrkesskade.

Under yrkesskadeforsikringen kan du ha krav på følgende typer erstatning:

Erstatning av lidt inntektstap

Du har krav på å få erstattet differansen mellom den inntekten du ville hatt dersom du ikke hadde blitt skadet og de ytelsene du får med skaden, for eksempel sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Du må selv sannsynliggjøre tapet, og tapet bør kreves dekket fortløpende.

Tapt overtidsgodtgjørelse og andre tillegg dekkes ikke av sykepenger fra NAV, heller ikke tapte feriepenger. Dette må derfor kreves dekket av yrkesskadeforsikringsselskapet.

Lidt inntektstap skal dekkes frem til det tidspunktet erstatningssaken gjøres opp endelig.

Medisinsk spesialisterklæring

Hvis yrkesskaden er stabil og ser ut til å blir varig skal skaden vurderes av lege som er spesialist på det relevante medisinske fagområdet. Den medisinske spesialisten utarbeider en spesialisterklæring der det tas stilling til skadens medisinske invaliditetsgrad, hva som er årsaken til skaden samt til konsekvensene av skaden for din arbeidsevne og funksjonsevne for øvrig.

Vurderingene og konklusjonene i den medisinske spesialisterklæringen kan i mange tilfeller være avgjørende for muligheten for å få erstatning etter yrkesskader. Hvilken medisinsk spesialist som foretar denne vurderingen kan derfor være bestemmende for om du får erstatning, og i så fall hvor mye du får. Du bør derfor ikke akseptere å bil vurdert av spesialist som foreslås av forsikringsselskapet uten å ha konferert med advokat som er spesialist på personskadeerstatningssaker.

Ménerstatning

Dersom den medisinske spesialisten kommer til at yrkesskaden har gitt deg en medisinsk invaliditet på minimum 15 % har du også krav på ménerstatning fra yrkesskadeforsikringsselskapet i tillegg til ménerstatningen du har fått eller vil få fra NAV. Ménerstatning er erstatning for ditt ikke-økonomiske tap, altså for tapt livsutfoldelse eller «tort og svie» som man kalte det tidligere.

Påført tap av evne til å arbeide i hjemmet

Du har krav på å få erstattet ditt økonomiske tap som følge av at du etter skaden ikke klarer å utføre arbeid i hjemmet. Dette kan for eksempel være tap fordi du ikke lenger klarer tyngre vedlikehold av huset selv, eller at du ikke lenger klarer snømåking, dekkskift og lignende.

Fremtidig tap av evnen til å arbeide i hjemmet (tap som vil påløpe i fremtiden etter at erstatningssaken er oppgjort) er innbakt i det fremtidige inntekstapet.

Påførte og fremtidige merutgifter

Merutgifter du har som følge av skaden kan kreves erstattet, men det er du som skadelidt som må dokumentere utgiftene. Det er derfor viktig å samle på kvitteringer, også for å ha et best mulig grunnlag for å kunne sannsynliggjøre utgifter i fremtiden.

Fremtidig inntektstap

I yrkesskadeforsikringssaker er erstatning for fremtidig inntektstap inklusive pensjonstap standardisert i den forstand at inntekt uten skaden ved beregningen av erstatning settes lik seks ganger folketrygdens grunnbeløp for alle uavhengig av den enkeltes individuelle inntekt før skaden. Erstatningen som kalles Grunnerstatning beregnes så basert på uføregrad og skadelidtes alder.

Når utbetales yrkesskadeforsikringen?

Yrkesskadeforsikringen gjøres opp endelig etter at partene har blitt enige om de medisinske og funksjonelle konsekvensene for skadelidte av ulykken. Dette innebærer at det er tatt stilling til om skadene vurderes som varige, og at man er enige om den medisinske invaliditeten. De arbeidsmessige konsekvensene for skadelidte av ulykken bør også være avklart med så stor grad av sikkerhet som det i praksis er mulig.

Frem til tidspunktet hvor slutterstatningen utbetales skal skadelidte løpende få dekket sine påførte utgifter og tap. I praksis viser det seg imidlertid at det kan være vanskelig å få forsikringsselskapet med på dette, ikke minst hvis skadelidte ikke er bistått av advokat.

Utgifter til advokat i en yrkesskadeforsikringssak

Yrkesskadeforsikringsloven sier at du har krav på å få dekket alle «rimelige og nødvendige» utgifter du har blitt påført i en yrkesskadesak. Det inkluderer også utgifter til advokat.

For å sikre dine rettigheter, og for å unngå å gå i «feller» under håndteringen av erstatningssaken er det viktig å ta kontakt med en erstatningsadvokat for bistand så tidlig som mulig i en yrkesskadeforsikringssak.

Du kan også ha krav på andre typer erstatning

Dersom din arbeidsgiver har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig kan du ha krav på oppreisningserstatning direkte fra arbeidsgiver.

Sjøfolk, offshore arbeidere og flypersonell må ha gyldig helseattest for å få lov til å jobbe i sine stillinger. Hvis man mister helseattesten på grunn av en yrkesskade vil utbetaling under Loss of License forsikring samordnes med yrkesskadeforsikringen og komme til fradrag i erstatningen under yrkesskadeforsikringen. Tap av helseattest må varsles snarest mulig til forsikringsselskapet.

Dersom du helt eller delvis blir arbeidsufør etter en yrkesskade, og er omfattet av uføreforsikring og/eller uførekapitalforsikring, kan du ha krav på utbetaling under disse.

Erstatning etter dødsfall som følge av yrkesskade

Dersom yrkesskaden fører til død skal yrkesskadeforsikringsselskapet erstatte eventuelt forsørgertap for de etterlatte samt gravferdsomkostninger.

Rettslig behandling av saken

Dersom man ikke klarer å komme til enighet med forsikringsselskapet om erstatningen er man henvist til å prøve saken for domstolene. I så fall må din advokat utarbeide en stevning som sendes til tingretten. Ofte kommer partene frem til et forlik i saken før man kommer så langt som til at det avsies dom. En dom kan ankes videre til lagmannsretten, og i ytterste konsekvens kan en slik sak ende i Høyesterett.

Det alt overveiende antall yrkesskadeforsikringsaker ender imidlertid med en omforent løsning mellom partene uten at man må ta rettsapparatet til hjelp.

Kan en yrkesskadeforsikringssak gjenopptas etter at den er avsluttet?

Det kan du lese mer om her: Slik får du gjenopptatt erstatningssaken din

form-background-image

Bli kontaktet av en advokat

+47 64 84 00 20