Yrkesskadebegrepets gråsoner

Publisert: 14. januar 2019

Det har skjedd mye i arbeidslivet siden lovgiver formulerte yrkesskadebegrepet i folketrygdloven i 1997. Hva som kreves av en arbeidstaker med tanke på tilgjengelighet, effektivitet og sosial deltakelse har endret seg mye i de siste årene. Mange arbeidsgivere har en forventning om at arbeidstakerne deltar på sosiale aktiviteter som foregår utenfor arbeid, arbeidssted og arbeidstid. Stadig flere arbeidsgivere arrangerer også utflukter og teambuildingsaktiviteter. Men vil arbeidstakerne være yrkesskadeforsikret ved deltakelse i sosiale aktiviteter i regi av arbeidsgiver?

Sosiale aktiviteter arrangert av arbeidsgiver foregår ofte på kveldstid/helg, altså utenfor arbeidstid. Aktivitetene er som regel heller ikke en del av de alminnelige arbeidsoppgavene til de ansatte, og foregår gjerne på et annet sted enn den faste arbeidsplassen. Det kan dermed se ut til at vilkåret i folketrygdloven § 13-3 om at skaden må ha inntruffet «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» ikke er oppfylt. Likevel kan en personskade inntruffet under slike sosiale aktiviteter bli godkjent som en yrkesskade.

Veiledning for hvordan disse bedriftsmessige vilkårene skal vurderes, finner vi i Høyesteretts dom inntatt i Rt-2014-513 (ake-dommen) og NAVs rundskriv R13-00-D16. I ake-dommen listet Høyesterett opp eksempler på aktiviteter som ikke kan sies å ha skjedd i arbeid: «For eksempel dekkes vanligvis ikke skader som inntreffer under rent sosiale aktiviteter eller fritidsaktiviteter i regi av arbeidsgiveren, som middag og dans på seminar, julebord eller organisert trening etter arbeidstid. Det samme gjelder skader som inntreffer dersom en seminardeltaker benytter en pause i programmet til å kjøre slalåm eller ta en joggetur.»

I ake-dommen la Høyesterett avgjørende vekt på at arbeidsgiveren forventet deltakelse i akingen, selv om deltakelse ikke var obligatorisk, samt at akingen hadde som formål å styrke teambyggingen blant seminardeltakerne og å skape positivt engasjement på seminarets faglige del. Det ble også lagt vekt på at det var arbeidsgiveren som arrangerte og betalte for akingen.

Hvorvidt arbeidstakerne er yrkesskadedekket ved deltakelse i sosiale aktiviteter i regi av arbeidsgiver må dermed bero på en konkret vurdering. Praksis etter ake-dommen viser at forsikringsselskapene legger størst vekt på hvorvidt aktiviteten er arrangert og betalt av arbeidsgiver, samt at utflukten er en del av et program som inneholder flere faglige elementer.

form-background-image

Bli kontaktet av en advokat

+47 64 84 00 20