Lietuvių kalba 
Norsk 
English 
Polski 
Kunstig intelligens er allerede i bruk i de fleste norske virksomheter – og snart kommer regelverket som setter klarere rammer for bruken av slike verktøy. KI-loven vil stille konkrete krav til arbeidsgivere som tar i bruk AI, og forberedelsestiden er kortere enn mange tror.
Hva er KI-loven og AI Act?
EU AI Act (forordning 2024/1689) er verdens første helhetlige lovgivning om kunstig intelligens, bygget på en risikobasert tilnærming der kravene skaleres etter systemets risiko for enkeltmennesker og samfunnet. KI-loven er den norske loven som skal gjennomføre forordningen i norsk rett gjennom EØS-avtalen, med Nkom som koordinerende tilsynsmyndighet.
Når trer loven i kraft?
KI-loven var opprinnelig planlagt å tre i kraft i Norge i august 2026, men er nå forventet å gjelde fra august 2027. Forsinkelsen skyldes to forhold: EØS-forhandlingene mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU har tatt lenger tid enn ventet, og EU selv har foreslått å utsette sine egne frister gjennom den såkalte «Digital Omnibus»-pakken. Merk at forbudsreglene i artikkel 5 og kravet til KI-kompetanse (artikkel 4) ikke er berørt av utsettelsen og allerede gjelder i EU.
Hva betyr loven for deg som arbeidsgiver?
Enhver arbeidsgiver som benytter AI-verktøy i virksomheten er en såkalt idriftsetter (bruker) under regelverket – med selvstendige plikter. Dette gjelder uavhengig av type AI-verktøy som benyttes. Særlig relevant er at bruk av KI til screening, rangering eller vurdering av jobbsøkere vil falle inn under høyrisikokategorien, med krav til dokumentasjon, forklarbarhet og menneskelig kontroll. Loven stiller dessuten krav til KI-kompetanse for alle ansatte som er involvert i bruk av KI-systemer. I tillegg kommer arbeidsrettslige dimensjoner: implementering av AI-verktøy kan utløse drøftingsplikt etter arbeidsmiljøloven, krav til opplæring, og må vurderes ved oppsigelsessaker og nedbemanning.
Start forberedelsene nå
Det kan være lurt å forberede virksomheten på KI-loven allerede nå, slik at virksomheten er i overensstemmelse med loven fra dag 1. Det er derfor lurt å kartlegge hvilke KI-systemer som benyttes, avklare om virksomheten er idriftsetter eller leverandør, risikoklassifisere systemene og gjennomføre en GAP-analyse. Virksomheter som starter nå, posisjonerer seg bedre – både regulatorisk og strategisk.
Advokatfirmaet Halvorsen bistår arbeidsgivere med å navigere i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens, arbeidsrett og teknologiregulering. Ta kontakt for en innledende vurdering av hvordan KI-loven berører din virksomhet.
Dažniausiai užduodami klausimai (DUK)
Gjelder KI-loven allerede i Norge?
Ikke fullt ut. KI-loven er ennå ikke formelt vedtatt i norsk rett, og forventes tidligst å tre i kraft i august 2027. Norske virksomheter som imidlertid opererer i EU-land eller leverer til EU-kunder, kan allerede være berørt av forbudsreglene i artikkel 5, som har gjeldt i EU siden februar 2025. Kravet til KI-kompetanse for ansatte (artikkel 4) gjelder likeledes allerede i EU og vil treffe norske virksomheter så snart loven innlemmes i EØS-avtalen.
Hva er et høyrisiko-KI-system?
Et høyrisiko-KI-system er et AI-system som innebærer høy risiko for personers helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter. For arbeidsgivere er det særlig relevant at bruk av KI i rekruttering – herunder screening, rangering og vurdering av jobbsøkere – typisk faller i denne kategorien. Høyrisikosystemer er lovlige å bruke, men stiller strenge krav til dokumentasjon, datakvalitet, transparens, forklarbarhet og menneskelig kontroll. Bøtene for brudd på disse kravene kan utgjøre opptil 15 millioner euro.
Er vi omfattet av loven selv om vi «bare bruker» et AI-verktøy?
Ja. KI-loven retter seg ikke utelukkende mot teknologiselskaper og utviklere. Enhver virksomhet som tar AI-systemer i bruk i egen drift – eksempelvis et HR-verktøy, en chatbot i kundeservice eller et analyseverktøy – regnes som idriftsetter og pålegges selvstendige plikter etter regelverket. Rollen som idriftsetter utløser blant annet krav til KI-kompetanse, intern styring og, for offentlige virksomheter, plikt til å gjennomføre en konsekvensutredning for grunnleggende rettigheter (FRIA) før høyrisikosystemer tas i bruk.
Hva bør vi gjøre nå som arbeidsgiver?
Det viktigste første steget er kartlegging: hvilke KI-systemer brukes i virksomheten, og til hvilke formål? Deretter bør dere avklare virksomhetens rolle under regelverket, gjøre en foreløpig risikoklassifisering og starte arbeidet med KI-kompetanse blant relevante ansatte. En GAP-analyse vil synliggjøre hvilke tilpasninger som er nødvendige frem mot ikrafttredelse. Advokatfirmaet Halvorsen & Co bistår med alle disse stegene.
Kontaktinis asmuo
