Hva skjer, og hva bør jeg gjøre
Vel overstått sommer!
Jeg blir stadig kontaktet av personer som har spørsmål om arveavgiften og som frykter en gjeninnføring av denne avgiften som ble borte i 2014. Det er valgår i år og flere mindre politiske partier har beskatning på arv i sine partiprogram. Stortingets sammensetning etter valget 13. september vil avgjøre om slikt forslag vil få gjennomslagskraft. Selv om de største partier på rødgrønn side, SP og Ap, uttaler at de ikke ønsker innføring av arveavgift så vil antagelig småpartiene SV, Rødt og MDG kunne legge betydelig press i eventuelle regjeringsforhandlinger. Ved slike hestehandler er det ikke godt å vite hva utfallet blir.
Status nå er usikkerhet. Vi vet hva vi har. Vi vet ikke hva vi får, og vi vet ikke hva slags andre skattemessige konsekvenser en eventuell innført arveavgift vil få. Husk at når arveavgiften ble fjernet fikk vi også en omlegging av andre deler av skattesystemet. Blant annet fikk det innvirkning på gevinstbeskatning ved realisasjon av bolig. Tidligere fikk arvingen ny inngangsverdi (kjøpsverdi) tilsvarende verdi på arvetidspunktet. Etter at arveavgiften ble borte overtar arvingen nå avdødes inngangsverdi, som ofte er mye lavere. For flere medførte det faktisk en merbeskatning, ved salg av blant annet tomter og sekundærboliger.
Hva ønsker disse politiske partiene å oppnå med arveavgift? Majoriteten av befolkningen har neppe så mye å frykte. I forslagene til innføring av arveavgift foreslås ett høyt bunnfradrag på 5 millioner til hver arving. Dersom en arvelater har to arvinger så vil det ramme formuer over 10 millioner. For et ektepar med to barn vil den foreslåtte arveavgift ramme familieformue over 20 millioner. Forslaget med å innføre arveavgift er tiltenkt å ramme de «rike».
Så hva skal vi gjøre? Hvilken smarte trekk kan tas, og hva bør du ikke gjøre?
Usikkerheten om hva vi får gjør dette svært vanskelig å svare på. Jeg ser til stadighet kolleger uttaler seg om dette i tabloidavisene med overskrifter som «Skynd deg å gjennomføre generasjonsskifte» og lignede varianter. Jeg tror dette for de fleste er sterkt overdrevet. Jeg er enig i at dersom man allerede nå går med en plan om å gjennomføre generasjonsskifte så er det kanskje tiden å gjøre det nå i høst. Et generasjonsskifte innebærer mye mer enn å unngå arveavgift. Det handler om å overlate rattet til skuta til neste generasjon, og tidspunktet for når dette skal skje bør være veloverveid. Dette er normalt noe som planlegges over tid. Hvem skal overta? Skal søsken drive virksomheten sammen, skal søsken eie eiendom sammen eller skal man kompenseres på annet hvis? Dette er spørsmål som krever gode samtaler og gode avtaler. Husk her at ny arvelov krever at dersom forskudd på arv skal avkortes ved senere arvefall, så må det avtales ved gjennomføring av arveforskuddet, man kan ikke lenger bestemme dette i ensidig i et etterfølgende testament. .
Arveavgiftsmessig er kostnaden ved generasjonsskifte nå kr 0,-. Men avhengig av hvordan formuen er sammensatt vil det kunne påløpe andre kostnader. For eksempel dersom formuen i all hovedsak består av eiendom, vil en overføring til neste generasjon utløse dokumentavgift. Dokumentavgift slipper man ved mottak av ideell arv ved ordinært arvefall. Dersom man nå fremskynder generasjonsskifte og arveavgiften forblir urørt har man da betalt en unødvendig dokumentavgift. I tillegg risikerer man gevinstbeskatning ved et senere salg dersom ny eier ikke selv bor på den overtatte eiendom.
Overføring av aksjeverdier og penger vil i dag ikke utløse noen annen tilleggsutgift, men man gir fra seg rådighet og styring over aksjene og pengene. Dersom man selv i fremtiden har behov for disse verdiene så må man tenke seg nøye om. Er tiden inne for å gi fra seg verdier, kjør på.
Eiendomsformue under 10 millioner, hvor hele eller deler av formuen består av eiendom, bør neppe overføres nå grunnet dokumentavgift.
Valget 2021 blir spennende for oss som vier vårt liv til arbeid med arveretten. Arv vedgår oss alle. Mitt beste råd til alle, er følg med på valget. Følg godt med på ordskifte etter valget, og vær berett til å handle når man vet mer om konsekvensen. Dersom flertallet på stortinget går inn for beskatning av arv, krever det ny lov eller eventuelt en lovendring i skatteloven. Lovarbeid tar normalt tid, men kan også hastevedtas. Dersom du sitter på private verdier eller selskapsverdier over 10 millioner bør du starte tankeprosessen med generasjonsskifte, slik at du kan trykke på knappen før det er for sent. Vi i Advokatfirmaet Halvorsen & Co har bred erfaring med arv og generasjonsskifte. Ta kontakt med oss for en nærmere prat.
