Generelt om arveretten
Når en person faller bort oppstår behovet for regler om hva som skal skje med de verdier og forpliktelser som avdøde etterlater seg. Arveretten gir reglene om hvem som utpekes som arvinger og hvordan fordelingen av verdier skjer dem imellom. Videre gir arveretten regler for skiftebehandlingen, det vil si prosessen fra dødsfallet og frem til avdødes kreditorer har fått det de har rett på, og arven er fordelt mellom arvingene.
Arveretten berører oss alle, og problemstillingene knyttet til dette fagfeltet har ofte store konsekvenser for enkeltmennesker. Advokatfirmaet Halvorsen & Co har solid kompetanse på arverettens område. Vårt arbeid med både arveplanlegging og arveoppgjør gjør oss i stand til å identifisere potensielle konflikter, og bidra til at det utarbeides testamenter og ektepakter som unngår at partene og/eller arvingene kommer i konflikt senere. Vi arbeider alltid for gode løsninger for klienter i tråd med deres ønsker og i overensstemmelse med lovverket.
Grunner til å velge Advokatfirmaet Halvorsen & Co:
– Advokater med lang erfaring og spisskompetanse
– Evner å se gode løsninger for klienten
– Advokatene er tilgjengelige, raske og yter god service
Hvem arver hvem?
Arvegangsklassene
Dersom avdøde ikke har laget testament fordeles arven etter arvelovens system. Arvelovens system tar utgangspunkt i tre arvegangsklasser:
- Første arvegangsklasse er avdødes livsarvinger (avdødes barn, barnebarn, oldebarn og så videre).
- Andre arvegangsklasse er avdødes foreldre og foreldres avkom (avdødes søsken, avdødes nieser eller nevøer og deres barn).
- Tredje arvegangsklasse er avdødes besteforeldre og besteforeldrenes avkom (avdødes tanter og onkler og avdødes kusiner og fettere). Tredje arvegangsklasse er begrenset til avdødes fettere og kusiner. Det vil si at barn av avdødes kusiner eller fettere ikke har noen arverett.
Arvelovens system bygger på en tanke om at hver arvegangsklasse skal uttømmes før arven tilfaller slektninger i neste klasse. Dermed har ikke avdødes foreldre noen arverett dersom avdøde etterlater seg livsarvinger. På samme måte arver ikke avdødes besteforeldre dersom avdøde etterlater seg foreldre.
Ektefelle- eller samboers arverett
Avdødes ektefelle utgjør ikke en egen arvegangsklasse, men ektefellen har også en lovbestemt arverett. Gjenlevende ektefelle arver ¼ av avdødes verdier i tilfeller der arvelater har livsarvinger, og ½ av verdiene der arvelater ikke har livsarvinger. Dersom avdøde kun har slektninger i tredje arvegangsklasse, arver ektefellen alt. Også samboere kan i enkelte tilfeller ha en lovbestemt rett til arv. Dette gjelder først og fremt dersom samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Gjenlevende samboer har da rett til en såkalt minstearv (4 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Hvor mye arver hver arving?
Hvor mye den enkelte arving har krav på avhenger blant annet av om det finnes testament etter avdøde. Dersom avdøde ikke hadde testament fordeles arven etter arvelovens arvegangsklasser. Dersom avdøde etterlater seg en ektefelle og to barn, arver ektefellen ¼, men likevel minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. De to barna arver det resterende, med lik del til hver.
Arvelaters testasjonsmuligheter
Dersom arvelater ønsker at arven skal fordeles på en annen måte enn det som følger av loven kan han eller hun opprette testament. Arvelaters frihet til å bestemme over arv i testament er begrenset av reglene om «pliktdelsarv». Etter pliktdelsreglene er 2/3 av arvelaters formue forbeholdt livsarvingene. Likevel er pliktdelsarven aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert av arvelaters barn, eller til hvert barns linje. Videre begrenses testasjonsfriheten av ektefellens (eller i enkelte tilfeller samboerens) arverett. Testator kan derfor bare bestemme over den delen av formuen som ikke utgjør pliktdelsarv eller ektefelle/samboer-arv. Hvor stor del av formuen testator kan bestemme over i testament avhenger dermed av formuens størrelse. I enkelte tilfeller vil ektefellens minstearv og pliktdelsarven spise opp så store deler av formuen at det bare er litt, eller ingenting igjen å testamentere over. Dersom du lurer på hva du kan bestemme i ditt testament, ta kontakt for bistand.
Bør du velge uskifte?
Uskifte betyr at «skiftet» eller arveoppgjøret etter førstavdøde ektefelle utsettes. I praksis medfører dette at lengstlevende ektefelle overtar alle verdier og eiendeler etter førstavdøde, og at eventuelle arvinger sin arverett utsettes til uskifteboet en gang i fremtiden skiftes (gjøres opp). Alternativet til uskifte er et skifte, som vil si at arveoppgjøret etter førstavdøde gjennomføres umiddelbart.
Ektefeller har rett til å sitte i usiktet bo med felleseie, overfor felles barn. Dersom avdøde hadde særkullsbarn krever uskifte samtykke fra avdødes særkullsbarn. Hvorvidt det er klokt å velge uskifte beror på en samlet vurdering av blant annet avdødes formues- og gjeldsforhold. Det er viktig at gjenlevende ektefelle er klar over at dersom uskifte velges, overtar lengstlevende ektefelle alle forpliktelser etter førstavdøde. Det vil si at lengstlevende blir ansvarlig for all gjeld avdøde etterlater seg. Ektefellen må derfor danne seg en god oversikt over avdødes formue før uskifte besluttes.
Videre er det også viktig å være klar over at eventuelle skjevdelingskrav, både på førstavdødes- og lengstlevendes hånd, går tapt dersom uskifte velges. Les mer om skjevdeling her.
Rådighetsbegrensninger under uskifteperioden
Som hovedregel råder lengstlevende ektefelle over hele uskifteformuen. Det følger riktignok enkelte rådighetsbegrensninger av arveloven. Begrensningene går i hovedsak ut på at lengstlevende ikke kan gi bort store gaver eller arveoppgjør fra uskifteboet. Dersom lengstlevende ektefelle for eksempel har gitt en gave i strid med rådighetsbegrensningene, kan arvingene kreve gaven omstøtt. For de fleste oppleves ikke rådighetsbegrensningene som problematiske, og de aller fleste vil kunne leve godt uten at rådighetsbegrensningene hindrer dette.
Hvilke situasjoner leder til skifte av uskifteboet?
Enkelte situasjoner leder til at uskifteformuen må skiftes. For det første kan lengstlevende ektefelle når som helst skifte uksifteformuen med arvingene. For det andre må uskifteformuen skiftes når lengstlevende ektefelle dør. For det tredje kan en arving kreve skifte av uksifteformuen dersom lengstlevende råder over formuen på en klanderverdig måte. For det fjerde faller retten til uskifte boet dersom lengstlevende ektefelle gifter seg på nytt. Videre kan en arving kreve skifte av uskifteformuen dersom lengstlevende ektefelle har hatt somboer i to år.
Hvordan skiftes uskifteformuen?
Hvordan uskifteformuen fordeles mellom arvingene avhenger av hvilken formuesordning avdøde- og gjenlevende ektefelle hadde avtalt seg imellom. For å lese mer om formuesforholdet mellom ektefeller klikk her. Dersom ektefellene ikke hadde særskilte avtaler om formuesforholdet (ektepakt), er lovens hovedregel at alt ektefellene eier inngår i felleseie mellom ektefellene.
Dersom ektefellene hadde felleseie, skal uskifteboet deles likt mellom førstavdøde og lengstlevende sine arvinger. Skifte av et såkalt «felleseieuskifte» er dermed relativt ukomplisert.
Dersom avdøde ektefelle hadde særeie må det være bestemt i ektepakt at den andre ektefellen har rett til å sitte i uskifte med disse verdiene. Særeieverdiene medfører at verdiforholdet mellom ektefellene ikke nødvendigvis er 50/50. Dersom avdøde ektefelle for eksempel har særeieverdier som utgjør 2 millioner, og partenes felleseie utgjør 4 millioner, tilhører 4 millioner førstavdøde og 2 millioner lengstlevende. Førstavdødes andel av uskifteformuen tilsvarer da 2/3 av den totale uskifteformuen, og lengstlevende ektefelles andel tilsvarer 1/3. Dette verdiforholdet fastsettes ved etableringen av uskiftet og vedvarer hele uskifteperioden. Når uskifteboet skal skiftes deles den totale formuen etter andelen som ble satt ved etableringen av uskiftet.
Uskifte for samboere
Også enkelte samboere har en begrenset rett til uskifte. Uskifte for samboere krever at samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Vilkåret om felles barn er absolutt. Samboerne kan dermed ikke gi hverandre rett til uskifte i testament, uten at de har fellesbarn. For samboere er uskifteretten mer begrenset enn den er for ektefeller.
Er du i tvil om du bør velge uskifte, eller har du andre spørsmål tilknyttet uskifte bistår våre advokater deg.
Hvordan planlegge for arveoppgjør?
Dagens samfunn er preget av større velstand enn tidligere. I tillegg er ikke lengre den tradisjonelle familiestrukturen like fremtredende som før. Disse forholdene medfører økt behov for arveplanlegging fordi arvelovens fordelingsregler ikke nødvendigvis passer for familier i dagens samfunn.
Bestemme over arven ved testament
Ved testament kan arvelater bestemme at deles av formuen skal tilfalle bestemte personer eller organisasjoner. Hvor stor del arvelater kan bestemme over i testament avhenger blant annet av om arvelater har barn eller ektefelle. Les mer om begrensningene i testasjonsretten her.
Forskudd på arv
Enhver person råder i levende live fritt over det de eier. Under forutsetning av at overføringen har realitet mens arvelater fortsatt lever, kan han eller hun gi bort så mye av sin formue som vedkommende ønsker. Dersom arvelater ønsker at favorittbarnet skal få mer enn de andre barna, kan arvelateren gi bort penger eller andre verdier til favorittbarnet uten at de andre har krav på tilsvarende verdier. Mange foreldre ønsker imidlertid at barna skal arve likt. Dersom et barn har behov for økonomisk hjelp kan foreldrene gi barnet verdier, og samtidig bestemme at verdiene skal trekkes fra i mottakerens fremtidige arv (avkortning). På denne måten arver barna til syvende og sist like mye.
Generasjonsskifte
Begrepet «generasjonsskifte» omfatter alle overføringer av verdier fra en generasjon til en annen. Målet ved et generasjonsskifte er å overføre verdiene til neste generasjon på en god og hensiktsmessig måte, uten å skape konflikter. Ofte kommer spørsmål om generasjonsskifte opp ved overføring av familieselskap fra en generasjon til en annen. Spørsmålet blir da om det er hensiktsmessig at neste generasjon driver bedriften videre, eller hvorvidt det er bedre å selge bedriften og realisere verdiene.
Advokatfirmaet Halvorsen & Co har lang erfaring med generasjonsskifter. Ta kontakt for en faglig vurdering.
Fremtidsfullmakt eller vergemål?
Demens eller annen alvorlig sykdom kan føre til at personer ikke lengre er i stand til å ta vare på seg selv. Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt kan du bestemme at noen du stoler på kan ivareta interessene dine når du ikke klarer det selv. Blant annet kan du bestemme i fremtidsfullmakten at fullmektigen skal kunne selge eiendom, samt ta økonomiske og personlige beslutninger på dine vegne.
Alternativet til fremtidsfullmakt er at det opprettes vergemål for den som ikke lengre kan ivareta egne interesser. Ved vergemål bestemmer Statsforvalteren hvem som skal være verge, og vergen må søke tillatelse fra Statsforvalteren for å gjennomføre større disposisjoner som for eksempel salg av eiendom. En fremtidsfullmakt gir større fleksibilitet og selvbestemmelsesrett. Den som utpekes til fullmektig i fullmakten kan i kraft av fullmakten fatte beslutninger uten å søke tillatelse fra Statsforvalteren.
Fullmaktsgiveren kan også skreddersy fullmakten og gi bestemmelser om hvordan fullmektigen skal ivareta oppdraget. Fullmaktsgiveren kan for eksempel bestemme at han eller hun ønsker å reise, eller å bli tatt med på kulturopplevelser.
Vi bistår med å sette opp en fremtidsfullmakt som er spesialtilpasset din familiesituasjon og dine behov.
Er det skatt og avgift ved arv og gave?
Per i dag er det ingen skatt eller avgift på arv og gaver. Det er likevel viktig å huske på at arv og gaver kan utløse andre skatter og avgifter på mottakers hånd fordi mottakeren trer inn i giverens skatteposisjon. Dersom giver er i skatteposisjon, vil også mottakeren være det. Det er også viktig å huske på at ved ordinært arveoppgjør er det fritak for dokumentavgift, men at dette gjelder ikke ved forskudd på arv.
Det er politisk uenighet knyttet til hvorvidt arv og gaver skal beskattes særskilt. Dersom det blir tale om en gjeninnføring av arveavgiften, ta kontakt for rådgivning.
Klikk her for å lese mer om arveavgift.
Har du spørsmål om arv og skatt. Ta kontakt med en av våre erfarne advokater i dag.
Offentlig eller privat skifte?
Når en person faller bort oppstår det et såkalt «dødsbo». Dødsboet består av avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Et dødsbo omfatter dermed lagt mer enn bare innbo og løsøre, slik begrepet ofte forsås i dagligtalen.
Ved oppgjør av et dødsbo skal avdødes gjeldsforpliktelser dekkes, og det skal foretas en fordeling av avdødes verdier. Denne prosessen kalles et «skifte». Skiftet kan gjennomføres offentlig eller privat. Et alternativ til å skifte dødsboet, er å utsette skiftet til et senere tidspunkt, et såkalt «uskifte». Lurer du på om uskifte lønner seg? – les mer om dette her.
Privat skifte
Ved et privat skifte, gjennomfører arvingene selv skiftet. Arvingene er ansvarlige for blant annet å realisere
verdier i dødsboet, og å gjøre opp gjeld. Hvor tidskrevende oppgjøret av dødsboet er, avhenger blant annet av hva som inngår i boet. Arvingene kan også la seg bistå av advokat.
For å skifte dødsboet privat kreves det at minst en av arvingene påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. Før arvingene påtar seg dette ansvaret bør de derfor sikre seg om at gjelden ikke overstiger verdiene i dødsboet. Tingretten gir avdødes arvinger 60 dager på å bestemme om de ønsker å ta over boet til privat skifte. Arvingene kan dermed bruke tiden til å få oversikt over avdødes forpliktelser. Dersom arvingene er usikre på hvor mye gjeld avdøde hadde, kan de be tingretten om å utstede proklama. Ved en proklama gis avdødes kreditorer en frist på 6 uker til å melde fra om sine krav.
Offentlig skifte
Et offentlig skifte åpnes dersom en eller flere av arvingene begjærer det. Ved et offentlig skifte er tingretten formelt ansvarlig for gjennomføringen av skiftet, men i praksis delegeres oppgaven til faste advokater. En advokat som gjennomfører skiftet på vegne av tingretten kalles «bostyrer».
Et offentlig skifte er særlig aktuelt dersom det er konflikter mellom arvingene, eller dersom arvingene har liten- eller ingen oversikt over avdødes midler. Ved offentlig skifte løper kostnader til bostyrer og tingretten. Kostnadene dekkes av dødsboet.
Advokat Brede Gundersen i Advokatfirmaet Halvorsen & Co er oppnevnt som fast bostyrer for Romerike og Glåmdal tingrett. Våre advokater bistår også ved gjennomføring av privat skifte.