Konkurs – Insolvens – Rekonstruksjon
Advokatfirmaet Halvorsen & Co AS bistår næringslivet fra vugge til grav. Vurderinger et styre må foreta seg er ulikt i medgangstider og nedgangstider. Et aksjeselskap plikter å ha en forsvarlig egenkapital og bedriftens styre plikter å foreta handlinger for å sikre dette. At et styre overholder sine plikter, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til at et selskap i nedgangstider kan drive videre.
Hvis du ønsker mer informasjon om et konkursbo så kan du benytte vårt kontaktskjema.
Fordringer kan anmeldes på e-post til: [email protected].
Hva er et konkursbo?
Et konkursbo er en egen juridisk enhet opprettet av retten når en person eller virksomhet erklæres konkurs. Konkursboet er atskilt fra skyldneren. Konkursboet har beslagsrett i alle skyldnerens eiendeler, og skal realisere disse hvis mulig.. Formålet med konkursbobehandling er blant annet å sikre en kontrollert avslutning og avvikling av virksomheten, og en jevn fordeling av verdiene mellom skyldnerens kreditorer. Dette skal bostyrer sørge for. I perioden 2018 – 2021 har det vært 17 500 konkursåpninger i Norge.
Vilkår for konkursåpning
Tingretten kan åpne konkurs etter behandling av mottatt konkursbegjæring dersom et selskap er insolvent, jf. kkl. § 60. Det skal i vurderingen av om et selskap er insolvent ses bort fra forbigående kortvarig betalingsudyktighet. Det er vanlig for mange selskap og privatpersoner at de har problemer med å betale alle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. I det praktiske daglige næringslivet er det mange bedrifter som ved økonomiske utfordringer prioriterer hvilke kreditorer som blir betalt ved forfall, mens selskaper som har kassekreditt begynner å trekke opp rammen maksimalt for å kunne holde driften flytene så godt det lar seg gjøre. Slike øvelser er alene ikke nok til at selskaper risikerer konkursåpning.
Insolvens innebærer at selskapet må være både illikvid og insuffisient på tidspunktet for vurderingen. Når begge disse vilkårene er tilstede kan det åpnes konkurs. Enkelt forklart vil et selskap være insolvent dersom man ikke kan betale sine løpende forpliktelser, at selskapet ikke har tilstrekkelig med eiendeler som kan selges for å avhjelpe dette, og at betalingsudyktigheten ikke er forbigående.
Hvis verdien av selskapets samtlige eiendeler, realistisk vurdert, med tillegg av påregnelige inntekter, er tilstrekkelig til å dekke selskapets forpliktelser, skal det ikke åpnes konkurs i selskapet.
Ved konkurs blir et selskap satt under administrasjon av en bostyrer. Skyldners kreditorer og ansatte skal ivaretas gjennom prosessen. Målet er at kreditorene får tilbakebetalt hele eller deler av sitt krav når konkursboet avsluttes.
Ved konkurs oppnevner tingretten en bostyrer for å gjennomføre bobehandlingen. Tre advokater hos oss er bostyrere ved Romerike og Glåmdal tingrett.
Hva skjer før og etter konkursåpning?
Konkurs er ukjent og kan være uhåndterlig for mange mennesker. Her er noen korte oversikter over de typiske prosessene som finner sted i konkursbehandling. Oppstillingen er nøytral i forhold til hvilken posisjon du kan ha i forbindelse med konkursen, enten du er konkursdebitor, rekvirent, kreditor, skyldner, ansatt eller annet.
Jeg har et krav mot et selskap eller person som har gått konkurs
Dersom din leverandør eller annen avtalepart går konkurs vil det oppstå spørsmål om hva man skal gjøre for å forsøke å få dekning for sitt krav. Utgangspunktet er at selskapets ledelse eller konkursdebitor selv mister råderetten over egne midler og kan ikke betale enkelte av sine kreditorer. Krav mot et selskap eller person som er gått i konkurs kan meldes til [email protected].
Rekonstruksjon
Styret i et selskap har fortsatt et handlingsrom selv om styret er usikre på om selskapet er solvent. Et alternativ til konkurs er muligheten for rekonstruksjon via tingretten. Det er aktuelt dersom et selskap vil få alvorlige økonomiske problemer.
Tidligere har det i all hovedsak vært konkurs som har vært det praktiske alternativ når et selskap har økonomiske utfordringer. Ny og midlertidig lov om rekonstruksjon trådte i kraft 11. mai 2020. Den er forlenget og er nå gyldig frem til 1. juli 2023.
Loven skulle forhindre konkursraset som man fryktet ville komme da pandemien inntraff i 2020. Det har vært en begrenset bruk av loven. Det har vært noen tilfeller av rekonstruksjon gjennom 2020 og 2021, men på langt nær så mange som forventet.
Tidligere var et alternativ til konkurs at det kunne begjæres gjeldsforhandling. Gjeldsforhandling kan åpnes der en skyldner «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller», altså at selskapet er illikvid. På et stadium hvor selskapet er illikvid, er det ofte for sent å få kreditorer med på en løsning, fordi det allerede går så dårlig at kreditorene ikke lenger har tro på at de vil få noen midler igjen etter gjeldsordningen. Konkurs blir ofte neste skritt.
For den nye rekonstruksjonsloven er det imidlertid introdusert en lavere terskel for når åpning kan skje. Vilkåret for åpning av rekonstruksjonsforhandling er at selskapet «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer» jf. § 2. At et selskap «vil få» økonomiske problemer, gjør at bedriftene kan ta tak i den økonomiske situasjonen mens det fortsatt er et økonomisk og faktisk handlingsrom. Ved å gjennomgå en rekonstruksjon er målet at selskapet klarer å bli bedre rigget for fremtiden. Nettopp det antas å kunne hjelpe et selskap i å bli økonomisk bærekraftig på sikt.
Loven er lagt opp til at det, dersom retten finner vilkår om alvorlige økonomiske problemer oppfylt, blir oppnevnt en rekonstruktør. Forutsetningen er at det innbetales et «passende forskudd» for å dekke de antatte kostnader ved rekonstruksjonsforhandlingen. Oslo byfogdembete har f.eks. rutiner på at kr 300 000 antas å være passelig forskudd i de fleste saker. Rekonstruktøren som oppnevnes skal være en advokat som er godt kjent med insolvensbehandling. Våre bostyrere har også erfaring som rekonstruktør.
Åpning av rekonstruksjon
Rekonstruktøren får ved oppnevnelsen råderett over selskapet. Selskapet skal fortsatt kunne utføre sitt daglige arbeid, men ikke gjøre noe som har økonomiske konsekvenser uten samtykke fra rekonstruktøren. Litt som ved en konkursbehandling, kan selskapet ikke stifte eller innfri gjeld eller avtaler, uten samtykke fra rekonstruktøren. Målsetningen er likevel at selskapet skal ha inntjening mens det hele pågår, slik at det er viktig at rekonstruktøren raskt får etablert praktiske rutiner for hvordan dette best løses. Rekonstruktør har ikke beslagsrett over selskapets eiendeler som i en konkurs, men kan treffe vedtak sammen med et oppnevnt kreditorutvalg.
Dersom virksomheten er nødt til å ta opp lån for å finansiere drift av virksomheten, og til finansiering av selve rekonstruksjonsforhandlingen, kan det stiftes panterett i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer etter panteloven, og da med «prioritet foran eksisterende panthaver» – dvs. det gis en slags superprioritet. Dette er med på å sikre at selve rekonstruksjonsprosessen ikke strander pga. manglende løpende likviditet. Særlig er det viktig å sikre driften av virksomheten.
Det er også begrenset adgang til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning i skyldnerens eiendeler mens rekonstruksjonen pågår.
En løsning kan være både frivillig rekonstruksjon, eller rekonstruksjon med tvangsakkord. Det kan være en løsning hvor man, litt forenklet, får en avtale med alle kreditorene hvor det kan være aktuelt med betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden, helt eller delvis omgjøring av gjeld til egenkapital, overdra hele eller deler av skyldnerens virksomhet, overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet, eller en kombinasjon av disse. Dette kan gjøre at et selskap likevel kan klare seg gjennom en krevende fase, og unngår en konkursbehandling. Får man ikke til en løsning under en rekonstruksjonsprosess, så vil det i de aller fleste tilfeller bli åpnet konkurs.
