Konkursåpning

Hva er en konkursbegjæring?

Enhver konkurs begynner med en begjæring om konkurs, tvangsoppløsning eller tvangsavvikling. 

En oppbudsbegjæring leveres til tingretten av selskapets eget styre på bakgrunn av at styret mener at selskapets betalingsutfordringer ikke er av forbigående karakter. Selskapets gjeld overstiger verdien av eiendelene, og selskapet er ikke lengre er i stand til å betjene sine løpende forpliktelser. 

En konkursbegjæring leveres til tingretten av en kreditor grunnet et ubetalt krav. Debitor kan være både et selskap og en privatperson. Kreditoren kan f.eks. være en ansatt, en leverandør eller en bankforbindelse. Ofte er det imidlertid Skatteetaten som begjærer et selskap eller privatperson konkurs. Grunnlaget skyldes da manglende betaling av merverdiavgift, skatt, forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift eller andre offentligrettslige krav som Skatteetaten inndriver. 

Begjæring om tvangsoppløsning og tvangsavvikling begjære av det offentlige på grunnlag av manglende styre, revisor, innlevering av årsregnskap eller gjennomføring av påbegynt oppløsning. 

Den som fremsetter en konkursbegjæring kalles konkursrekvirent. I konkursbegjæringen må rekvirenten, dokumentere sitt ubetalte krav og bevise at skyldneren er insolvent (ikke i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller). 

Konkursrekvirenten må stille sikkerhet for bobehandlingen oppad begrenset til 50 rettsgebyr. Dette utgjør kr 67 250,- i 2026. Beløpet må innbetales til tingretten forut for konkursåpning. Ansatte og selskapet selv er fritatt å innbetale nevnte beløp.

Dersom din kunde ikke betaler for seg kan man vurdere om det er hensiktsmessig å begjære kunden konkurs. Ta kontakt med oss dersom det er ønskelig med juridisk bistand i en slik prosess, eller om du sitter i et styret som vurderer om plikten til å melde oppbud har inntrådt. 

Hvordan åpnes en konkurs?

Det er en dommer i en av landets tingretter beslutter om det skal åpnes konkurs i et selskap eller privatperson. Konkursbegjæring fra en kreditor medfører at konkursbegjæringen behandles i et rettsmøte hvor både rekvirenten og skyldneren plikter å møte. Konkurs kan på visse vilkår bli åpnet til tross for at skyldner ikke møter. En oppbudsbegjæring behandles ikke i et formelt rettsmøte. 

Beslutning om konkursåpning vil fremgå av rettens konkursåpningskjennelse og omfatter blant annet; 

• hvem som er rekvirent
• grunnlaget for begjæringen
• eventuelt debitors erkjennelse av manglende betalingsevne
• konkursdebitors aktiva og passiva. 
• bostyrers navn og kontaktinformasjon
• boets fristdag 
• dato for skiftesamling 
• fristen for å sende inn fordringsanmeldelser. Se fremgangsmåte for fordringsanmeldelse her. 

Dersom man har innsigelser til konkursåpningen – kan man anke? 

Enhver som blir rammet av en konkursåpning har anledning til å anke tingrettens konkursåpningskjennelse. I anken må det fremgå hva parten mener var feil i kjennelsen og bevise at selskapet eller privatpersonen ikke var insolvent. Ankefristen er 1 måned. Anken skal sendes til tingretten som åpnet konkursen. Til tross for innlevert anke vil nødvendig bobehandling fortsette for å hindre tap inntil anken er behandlet. 

Hvilke konsekvenser får en konkursåpning?

Når konkurs er åpnet mister selskapets styre/ledelse (konkursdebitor personlig) all disposisjonsrett over egne eiendeler. Konkursdebitor har fra klokkeslettet konkurs åpnes verken lov til å bruke, pantsette eller selge de eiendeler som inngår i konkursboets beslag. En konkursdebitor kan heller ikke ta imot oppfyllelse av utestående krav eller pådra boet forpliktelser. 

Konkursdebitor plikter imidlertid å bistå bostyrer i arbeidet med blant annet å inndrive mulige eiendeler. Bistandsplikten omfatter også å gi eller fremskaffe opplysninger om virksomhetens økonomiske forhold og den forretningsførsel som er gjennomført, samt fremlegge korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen. 

Dersom konkursdebitor er et selskap er det styret (eller styremedlemmer gjennom det siste året) som har en bistandsplikt. 

Hva skjer under en bobehandling?

Oppnevnt bostyrer har ansvar for å påse at en rekke undersøkelser og oppgaver blir gjennomført under bobehandlingen. Hovedoppgavene kan kort oppsummeres til bl.a: 

• sikre aktiva i selskapet og gjennomgå selskapets regnskaper
• undersøkelser for å avdekke og inndrive mulige aktiva/omstøtelige/erstatningsrettslige forhold
• tre ut av eventuelle leieforhold og ta stilling til evt. andre avtaler
• vurdere straffbare forhold og konkurskarantene
• vurdere insolvenstidspunkt 
• eventuelt gjennomføre fordringsprøvelse og utbetaling av boets overskudd 

Hva er en skiftesamling?

Skiftesamling er et rettsmøte i tingretten hvor dommeren, bostyrer og konkursdebitor/styreleder plikter å delta personlig. Møtene gjennomføres som videokonferanse og varer normalt ca. 15 minutter. 

Under skiftesamlingen skal bostyrer gjennomgå den midlertidige innberetningen i korte trekk. Dokumentet inneholder informasjon om den gjennomførte bobehandlingen, herunder blant annet hva selskapet har drevet med, hvorfor det har gått konkurs, om det er avdekket aktiva og passiva, salg av eventuelle eiendeler, mulige straffbare forhold. 

Skiftesamling er over – hva nå? 

I enkelte mindre konkursbo kan konkursbehandlingen avsluttes allerede på skiftesamlingen. En viktig forutsetning er imidlertid at fristen for fordringsanmeldelse har utløp, samt at alle nødvendige skritt i boet er gjennomført. 

Var ikke bobehandlingen klart til avslutning, enten grunnet fremtidig frist eller at det fortsatt gjenstår arbeid i boet, fortsetter bobehandlingen etter skiftesamlingen. Dette kan for. eks. skyldes at ulike forhold ikke er avklart, inndrivelse av utestående fordringer eller andre krav pågår, eller at det må gjennomføres ytterligere undersøkelser knyttet til mulige straffbare forhold. Mange konkurser vil imidlertid være avsluttet i løpet av seks måneder, mens enkelte konkurser vil pågå i flere år. 

Hva skjer etter avsluttet konkursbehandling ved en selskapskonkurs? 

Etter at konkursbehandlingen blir avsluttet vil et konkursrammet selskap bli slettet. Etter dette vil det ikke være mulig å få dekket krav mot selskapet og kreditor vil måtte tapsføre kravet. Dersom det kan oppstilles styreansvar for styret i det konkursrammede selskapet kan imidlertid utestående krav fortsatt oppnå dekning etter avsluttet konkurs. Det bemerkes at slik erstatningsplikt for styret er en unntaksregel, og krever sivilt søksmål. Dersom en kreditor ønsker å iverksette en slik prosess anbefaler vi at prosessrisikoen blir vurdert opp mot kravets størrelse, sannsynlighet for å vinne frem osv. Dersom ditt krav er mot et selskap hvor vi ikke er bostyrer, bistår vi gjerne i vurderingene og ved eventuelt søksmål. 

Hva skjer etter avsluttet konkursbehandling ved personlig konkurs? 

Er konkursdebitor en privatperson vil all gjenstående gjeld etter avsluttet konkursbehandling fortsette å eksistere. Den enkelte kreditor kan da selv fortsette pågang mot skyldneren om ønskelig.  

Dersom konkursdebitor er innehaver av et enkeltpersonforetak, vil ikke det bli slettet under/etter konkursen. I enkelte tilfeller vil det også være økonomisk gunstig for både skyldneren og kreditorene at driften forsetter under bobehandlingen. Videre drift skjer da for konkursdebitors egen regning og risiko.