Ved gjennomføringen av entreprisekontrakter oppstår det ofte spørsmål knyttet til hvorvidt
entreprenøren kan ha krav på endring av vederlaget. Dette er noe ulikt regulert i de forskjellige
standardkontraktene, men utgangspunktene er likevel de samme.
Dersom forutsetningene for utførelsen av kontrakten forandres, kan begge parter kreve justering av
vederlaget. Hovedregelen er at entreprenørens krav om vederlagsjustering må skyldes tre ting: enten
at det har skjedd endringer i hvordan kontrakten skal utføres, at det har oppstått forsinkelser eller
svikt ved byggherrens ytelser, eller at det inntreffer andre forhold byggherrens bærer risikoen for
som hindrer oppfyllelse av kontrakten.
Entreprenøren plikter å varsle at det fremmes krav om vederlagsjustering uten ugrunnet opphold fra
det tidspunktet entreprenøren burde ha blitt klar over forholdet. Dersom entreprenøren ikke varsler
innen denne skjønnsmessige fristen, vil entreprenøren tape sin rett til å fremme krav om endring av
prisen. I realiteten vil entreprenøren som utgangspunkt dermed være pålagt å varsle sitt krav om
justering av vederlaget umiddelbart etter at han burde ha blitt klar over årsaken til kravet. Det er her
viktig å merke seg at det i forbindelse med varslingen av kravet ikke stilles strenge krav til kunnskap
hos entreprenøren. Det vil på den måten være tilstrekkelig å varsle at det vil bli fremmet et krav, slik
at det ikke er nødvendig med en spesifisering av kravet som sådan.
Dersom det er gitt vederlagsjustering, avhenger selve prisendringen på om det eksisterer brukbare
enhetspriser eller ikke. I tilfeller med enhetspriser vil disse danne grunnlaget for beregningen av
vederlagsjusteringen. I tilfeller der det ikke finnes brukbare enhetspriser, skal vederlagsjusteringen
skje i overensstemmelse med reglene om redningsarbeid. Her plikter entreprenøren å varsle om at
kontrakten vil bli oppfylt som regningsarbeid før arbeidet igangsettes. Entreprenøren kan alternativt
velge å gi et spesifisert tilbud på prisendring til byggherren.
