Fotballskade ikke godkjent som yrkesskade – Borgarting lagmannsrett opprettholder snever tolkning av arbeidsulykkebegrepet

I en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2025-16182) ble en profesjonell fotballspiller nektet yrkesskadegodkjenning etter å ha blitt truffet i hodet av en ball under kamp. Retten kom til at hendelsen ikke utgjorde en arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-3.

Dommen har skapt oppmerksomhet i idrettsmiljøet, og aktualiserer regjeringens forslag om å endre lovens definisjon av hva som skal regnes som en arbeidsulykke.

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt en fotballspiller som ble skadet under en toppseriekamp i oktober 2022, da hun ble truffet i hodet av en ball klarert med stor kraft fra kort avstand. Hun falt bakover, ble kortvarig bevisstløs og har i ettertid hatt varige plager som har gjort det umulig å fortsette som profesjonell fotballspiller.

Hun fremsatte krav om å få godkjent skaden som en yrkesskade, men både NAV, NAV Klageinstans og Trygderetten avslo kravet under henvisning til at hendelsen ikke kunne anses som en arbeidsulykke i lovens forstand. Saken ble deretter brakt inn for lagmannsretten.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten tok utgangspunkt i folketrygdloven § 13-3, som definerer hva som skal regnes som en arbeidsulykke. Bestemmelsen inneholder to alternative definisjoner på arbeidsulykke:

1. Det markerte arbeidsulykkebegrepet – en «plutselig» og «uventet ytre hending».
2. Det avdempede arbeidsulykkebegrepet – en «konkret tidsbegrenset ytre hending» som medfører en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Retten drøftet begge alternativer, men kom til at ingen av dem var oppfylt i den aktuelle saken. Hendelsen – en ball som traff spilleren i hodet under kamp – ble ansett som en del av spillets ordinære gang. Risikoen for slike treff er en naturlig og påregnelig del av yrket som profesjonell fotballspiller, og dermed verken uventet eller usedvanlig. Dette er et utslag av relativiseringen av arbeidsulykkebegrepet. Desto mer risikofylt et arbeid er, desto større avvik fra det normale kreves for at hendelsen skal kvalifisere som arbeidsulykke.

Lagmannsretten viste også til Høyesteretts fotballspillerdom (HR-2006-2107-A), hvor en spiller ble taklet hardt bakfra. Skaden ble godkjent som yrkesskade fordi hendelsen klart skilte seg fra det normale. I saken for lagmannsretten var det imidlertid ikke tale om regelbrudd, og hendelsen ble vurdert som en del av vanlig kampaktivitet.

Konsekvenser for profesjonelle idrettsutøvere

Dommen illustrerer at profesjonelle idrettsutøvere i praksis står svakt etter dagens regelverk. Selv alvorlige skader som oppstår under arbeid som idrettsutøver, vil ofte falle utenfor folketrygdens yrkesskadedekning, nettopp fordi det er høyere risiko for skader i idretten. Konsekvensen er at denne gruppen arbeidstakere oftere går glipp av rettigheter etter folketrygdloven, samt retten til å kreve erstatning fra yrkesskadeforsikringsselskapet i de tilfellene hendelsen medfører varig skade og/eller økonomisk tap.

Høringsforslag: Regjeringen vil endre loven

I september 2025 sendte regjeringen ut et høringsnotat med forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet i folketrygden. Forslaget innebærer at vilkårene «uventet» og «usedvanlig» fjernes fra lovteksten. Det vil innebære at man ikke lenger skal vurdere om hendelsen var uforutsett eller belastningen var ekstraordinær sammenlignet med det som er normalt i yrket.

Regjeringens forslag om å endre lovteksten kan gi bedre vern for profesjonelle idrettsutøvere og andre arbeidstakere i yrker med høy skaderisiko. Dersom endringen vedtas, vil lovverket bli mer forutsigbart og rettferdig, og flere arbeidstakere vil kunne ha rett til erstatning når en skade inntreffer

Kontaktperson

Thomas Chr. Wangen

Kontakt

Maja Agnes Simonsen

Kontakt