Norsk 
English 
Polski 
Lietuvių kalba 
18. juni 2025 avsa Høyesterett dom i en pasientskadesak som omhandlet vaksinasjon.
I 2015 var det et utbrudd av kusma i Trondheim kommune. En kvinnelig leder i kommunen ble anbefalt av kommunelegen om å ta en oppfriskningsdose av MMR- og DTP-vaksine. Kommunelegens råd var basert på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. I etterkant av vaksinasjonen fikk kvinnen kraftig hodepine, og ble etter hvert diagnosen multippel sklerose (MS). Hun ble senere innvilget uføretrygd.
Kvinnen meldte inn saken til Norsk Pasientskadeerstatning («NPE»), men fikk avslag da NPE mente at kravet til årsakssammenheng mellom vaksinasjonen og sykdommen ikke var oppfylt. Hun klaget videre til Pasientskadenemnda som opprettholdt avslaget. Kvinnen tok deretter ut søksmål for domstolene, og både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at det forelå årsakssammenheng. Flertallet i Høyesterett kom imidlertid til motsatt resultat, og frifant staten.
Reglene om årsakssammenheng er regulert i pasientskadeloven § 2. Det fremgår av bestemmelsen at det foreligger årsakssammenheng når skaden «skyldes» vaksinasjonen, og det kreves sannsynlighetsovervekt. I pasientskadeloven § 3 annet ledd er det imidlertid en regel som fastslår at det er et lavere beviskrav for årsakssammenheng for skade som knytter seg til «anbefalte eller påbudte vaksinasjoner».
Det sentrale spørsmålet i saken var derfor om en oppfriskningsdose med MMR-vaksinen skulle regnes som anbefalt etter smittevernloven, jf. pasientskadeloven § 3 annet ledd, og at det dermed kunne gjøres gjeldende et lavere beviskrav.
Høyesteretts flertall konkluderte med at smittevernloven i slike tilfeller kun omfatter vaksinasjoner gitt etter nasjonalt vaksinasjonsprogram. Vaksinasjoner som er anbefalt av kommunale myndigheter omfattes ikke av reglen om lavere beviskrav, selv om anbefalingen skjer i samråd med Folkehelseinstituttet og har forankring i FHIs vaksinasjonsveileder.
