Norsk 
English 
Polski 
Lietuvių kalba 
Har du eller noen i familien fått gaver fra foreldre før 2021? Lurer du på hvordan dette påvirker arveoppgjøret?
Den 24. juni 2025 avsa Norges Høyesterett dom i saken HR-2025-1182-A. Dommen omhandler avkortning i arv etter arveloven, og tolkningen av overgangsreglene mellom gammel og ny arvelov.
Lovens ordning og uklarhet
Tidligere ordning (arveloven av 1972 § 38): Arvelater kunne når som helst bestemme eller forutsette at en gave til livsarving skulle avkortes i arven, altså regnes som forskudd på arv. Det var ikke krav om at beslutningen måtte tas samtidig med at gaven ble gitt – avkortning kunne bestemmes senere, også etter at gaven var overført.
Ny ordning (arveloven av 2019 § 75) som trådte i kraft 1. januar 2021: Nå må det være satt som en betingelse for gaven at den skal avkortes i arven, og denne betingelsen må være fastsatt senest samtidig med at gaven gis. Det er et krav til samtidighet: avkortning må være bestemt når gaven gis, ikke etterpå.
Det har derfor vært uklart hvilket regelsett som gjelder for avkortning i arv når en gave er gitt før 1. januar 2021 (da ny arvelov trådte i kraft), men arvelater først etter denne datoen bestemmer eller forutsetter at det skal skje avkortning.
HR-2025-1182-A avklarer rettstilstanden
Høyesterett besvarer spørsmål mange har stilt seg:
Kan det bli aktuelt med avkortning i arven, selv om foreldrene bestemmer dette først etter at gaven er gitt – og etter at den nye arveloven har trådt i kraft?
I saken hadde faren gitt store gaver til tre av barna før 2021. Kort tid før farens død i 2023 ble det skrevet et testament som tilsa at det fjerde barnet skulle få mest mulig, og at de andre skulle få avkortet sin arv. Testamentet var imidlertid ikke gyldig etter lovens formkrav, og spørsmålet om avkortning måtte derfor vurderes etter arvelovens regler.
Både tingretten og lagmannsretten mente at det kun var mulig å kreve avkortning hvis faren hadde bestemt dette før 2021, da den nye loven trådte i kraft. Retten tolket overgangsregelen slik at det var gitt en slags «frist» frem til 1. januar 2021 for å ordne opp i slike forhold etter gammel lov. Dersom arvelater ønsket at en gave skulle avkortes, måtte dette være bestemt eller forutsatt før den nye loven trådte i kraft.
Høyesterett var uenig og slo fast at så lenge gaven ble gitt før 2021, kan foreldrene bestemme avkortning også etterpå – selv etter at den nye arveloven har trådt i kraft. Det betyr at det gamle regelverket gjelder for slike gaver gitt før 2021, og det er ikke et krav at beslutningen om avkortning må være tatt før nyttår 2021.
Hva betyr dette for deg?
Hvis du er i en familie der noen har fått forskudd på arv før 2021, kan det fortsatt være aktuelt å gjøre avkortning – selv om foreldrene først bestemmer dette senere. Dette kan få stor betydning for arveoppgjøret, og det er viktig å være klar over hvilke regler som gjelder. Det betyr også at for gaver gitt etter 2021 må avkloringen bestemmes samtidig med at arven gis. Arvelater kan ikke senere bestemme avkorting.
Er du usikker på hvordan dette slår ut i din situasjon? Ta gjerne kontakt med oss. Vi hjelper deg å finne ut hvilke regler som gjelder for din familie, og hvordan du best kan sikre en rettferdig fordeling av arven.
Kontaktperson
