I en verden hvor teknologi utvikler seg i rekordfart, er det viktig å holde seg oppdatert på de nyeste fremskrittene og dagens aktuelle temaer innen kunstig intelligens. HAI, AI-gruppa hos Halvorsen & Co, har som hovedfokus å fremme trygg og effektiv bruk av kunstig intelligens i den hektiske hverdagen til jurister. Vi ønsker også å dele den kunnskapen vi har opparbeidet oss.
Som en del av dette engasjementet deltok vi den 12. februar i år på et spennende kurs «Legal tech: AI for jurister». Temaene som ble gjennomgått var blant annet status og trender for legal tech i Norge, hva jurister bør vite om generativ AI og regulering av kunstig intelligens. I denne artikkelen deler vi noen av de viktigste innsiktene fra kurset.
AI vil ikke erstatte jurister, men jurister som ikke bruker AI vil bli erstattet
En av foredragsholderne uttalte at «AI ikke vil erstatte jurister, men jurister som ikke bruker AI vil bli erstattet», ved snakk om kunstig intelligens’ betydning for dagens praktiserende jurister. Sitatet antyder at vi befinner oss i en tid preget av omfattende innovative forandringer som inntreffer med stor hastighet.
Det kan nok sies at det ikke er et krav for alle å benytte AI, men heller en oppfordring til å utforske hvordan man kan integrere det i sin virksomhet.
Status og trender for legal tech i Norge
Den store trenden innenfor rettsteknologi nå, er generativ kunstig intelligens. Generativ kunstig intelligens er modeller designet for å skape nytt innhold i form av skriftlig tekst, lyd, bilder eller videoer, såkalte språkmodeller.
Et av de områdende der generativ AI kan være til nytte er ved juridisk rådgivning. Imidlertid er ikke norske juridiske databaser, i motsetning til f.eks. i USA, tilrettelagt for at andre aktører kan benytte databasene.
Ved bruk av AI i forbindelse med juridiske spørsmål, må systemene ha gode nok opplæringsdata for å gi nøyaktige svar. Det vil si at de som eksempel har tilgang til all relevant litteratur og alle relevante dommer innenfor et område. Til sammenligning vil en forutsetning for å få et godt svar på et juridisk spørsmål fra et menneske, være at vedkommende har lest relevant rettspraksis og litteratur. Dette gjelder også for kunstig intelligens. Uten tilgang til norske juridiske kilder, er det umulig å utnytte det fulle potensialet som de nye innovative verktøyene representerer, som f. eks. å lage applikasjoner basert på norske juridiske språkmodeller.
En annen utfordring er avidentifisering, som vil si at identifisering av enkeltpersoner er vanskeliggjort. Det må være noen som foretar denne avidentifiseringen. Ved bruk av kunstig intelligens er avslutningsvis kildekritikk viktig for å vurdere kvaliteten på svarene.
Dette er problemstillinger som nylig har blitt debattert i ulike medieplattformer. De som har omtalt disse, mener at løsningen ligger hos politikerne. For å fremme ny teknologi kreves det tilgang til offentlige data, slik at for eksempel Lovdata kan bli tilgjengelig for alle. En slik ordning vil kreve statlig finansiering. Det gjenstår å se om det vil skje noen endringer på dette området.
Hva bør jurister vite om generativ AI og hvordan kan det brukes i arbeidshverdag?
Det finnes applikasjoner som er spesialisert på å forstå dokumenter, og applikasjoner som er spesielt gode på å lage oppsummeringer av tekster. Dette mangfoldet av generativ AI gir oss et bredt spekter av verktøy for å håndtere ulike oppgaver og behov.
Språkmodellen gjetter det neste sannsynlige ordet basert på kontekst. Årsaken til at store språkmodeller virker til å ha så mye faktakunnskap er at de har et stort ordforråd og predikerer hva som er neste sannsynlige ordet basert på informasjonen de har tilgang til. Dette gir en illusjon av kunnskap.
Som jurister produserer vi tekst ved å bruke språket vårt. Men hva kan en modell som generativ kunstig intelligens gjøre som vi ikke allerede gjør i dag?
Generativ AI kan brukes som en assistent i det praktiske juridiske arbeidet og hjelpe oss med å lage notater, kontrakter, presentasjoner osv. AI kan også oversette juridiske tekster, utføre kildesøk eller faktaundersøkelser, lage oppsummeringer m.m. Bruksområdene for generativ AI i det juridiske feltet er enorme, og teknologien vil sannsynligvis fortsette å utvikle seg. Det er spennende å tenke på hvordan vi kan dra nytte av denne teknologien for å forbedre vårt juridiske arbeid!
Når man bruker generativ kunstig intelligens, er det avgjørende å forstå hvordan man skal formulere seg. Dette konseptet kalles «prompting», og refererer til brukerens input til modellen. En typisk «prompt» består ofte av instruksjoner og en kommando eller spørsmål. Hvordan vi formulerer våre spørsmål eller instruksjoner kan påvirke hvilke svar vi får fra applikasjonen. Det er derfor viktig å ha gode retningslinjer for hvordan vi ber om informasjon.
Det er viktig å merke seg at det ikke finnes en absolutt fasit for hvordan man skal prompte. Hva som gir det beste utfallet kan variere avhengig av kontekst, oppgave og den spesifikke AI-modellen som brukes. Vi har ennå ikke fullt ut utforsket potensialet i denne teknologien, og derfor finnes ingen universell oppskrift for optimal prompting.
Det er likevel viktige hensyn å ta når man bruker generativ AI. Språkmodeller kan manipulere og generere innhold basert på tidligere trening. Derfor er det avgjørende å være kritisk når vi vurderer resultatene. Vi må alltid kvalitetssikre informasjonen som modellen gir oss. Videre er språkmodeller trent på data frem til et bestemt tidspunkt. Det er viktig å være oppmerksom på dette og sørge for at applikasjonen alltid er oppdatert med nyere data.
Vi bør videre aldri legge inn informasjon som kan identifisere enkeltpersoner. Dette er spesielt viktig med tanke på personvern.
Regulering av kunstig intelligens
Det er stor forskjell på kunstig intelligens, og både spesifikke systemer til snevert bruk og avanserte systemer med flere bruksområder omfattes. Ved regulering av kunstig intelligens må det hele tiden gjøres en balanseøvelse mellom risikoer og gevinster. I år ble det vedtatt en forordning for kunstig intelligens («KI-forordningen»), som skal sikre utviklingen og bruken av disse systemene. Digdir har også gitt ut en veiledning for ansvarlig bruk og utvikling av kunstig intelligens.
Generativ AI gir oss utrolige muligheter, men det er viktig å bruke den med omtanke og forståelse. For å bruke generativ AI effektivt, bør vi ha en viss kompetanse innen området. Erfaring og forståelse av teknologien hjelper oss med å få best mulig resultater. Det gjelder dermed å være nysgjerrig og utforskende.
