Rekonstruksjon

Tidligere har det i all hovedsak vært konkurs som har vært det praktiske alternativ når et selskap har økonomiske utfordringer. Midlertidig lov om rekonstruksjon trådte i kraft 11. mai 2020. Den er forlenget flere ganger og er nå gyldig frem til 1. juli 2026. Det arbeides også med et forslag til en ny og permanent lov, men det er ukjent om den blir klar i tide. Det forventes av den midlertidige loven evt. forlenges til den nye loven er på plass. 

Loven skulle forhindre konkursraset som man fryktet ville komme da pandemien inntraff i 2020. Det har imidlertid vært en begrenset bruk av loven. Det har årlig vært noen tilfeller av rekonstruksjon fra 2020 til 2025, men ikke på langt nær så mange som forventet.

Tidligere var et alternativ til konkurs at det kunne begjæres gjeldsforhandling. Gjeldsforhandling kunne åpnes der en skyldner «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller», altså at selskapet er illikvid. På et stadium hvor selskapet er illikvid, er det ofte for sent å få kreditorer med på en løsning, fordi det allerede går så dårlig at kreditorene ikke lenger har tro på at de vil få noen midler igjen etter gjeldsordningen. Konkurs blir ofte neste skritt.

For den midlertidige rekonstruksjonsloven er det imidlertid introdusert en lavere terskel for når åpning kan skje. Vilkåret for åpning av rekonstruksjonsforhandling er at selskapet «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer» jf. § 2. At et selskap «vil få» økonomiske problemer, gjør at bedriftene kan ta tak i den økonomiske situasjonen mens det fortsatt er et økonomisk og faktisk handlingsrom. Ved å gjennomgå en rekonstruksjon er målet at selskapet klarer å bli bedre rigget for fremtiden. Nettopp det antas å kunne hjelpe et selskap i å bli økonomisk bærekraftig på sikt.

Loven er lagt opp til at det, dersom retten finner vilkår om alvorlige økonomiske problemer oppfylt, blir oppnevnt en rekonstruktør. Forutsetningen er at det innbetales et «passende forskudd» for å dekke de antatte kostnader ved rekonstruksjonsforhandlingen. Oslo byfogdembete har f.eks. rutiner på at kr 300 000 antas å være passelig forskudd i de fleste saker. Rekonstruktøren som oppnevnes skal være en advokat som er godt kjent med insolvensbehandling. Våre bostyrere har også erfaring som rekonstruktør.

Åpning av rekonstruksjon

Rekonstruktøren får ved oppnevnelsen råderett over selskapet. Selskapet skal fortsatt kunne utføre sitt daglige arbeid, men ikke gjøre noe som har økonomiske konsekvenser uten samtykke fra rekonstruktøren. Litt som ved en konkursbehandling, kan selskapet ikke stifte eller innfri gjeld eller avtaler, uten samtykke fra rekonstruktøren. Målsetningen er likevel at selskapet skal ha inntjening mens det hele pågår, slik at det er viktig at rekonstruktøren raskt får etablert praktiske rutiner for hvordan dette best løses. Rekonstruktør har ikke beslagsrett over selskapets eiendeler som i en konkurs, men kan treffe vedtak sammen med et oppnevnt kreditorutvalg.

Dersom virksomheten er nødt til å ta opp lån for å finansiere drift av virksomheten, og til finansiering av selve rekonstruksjonsforhandlingen, kan det stiftes panterett i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer etter panteloven, og da med «prioritet foran eksisterende panthaver» – dvs. det gis en slags superprioritet. Dette er med på å sikre at selve rekonstruksjonsprosessen ikke strander pga. manglende løpende likviditet. Videre drift i selskapet er også en forutsetning for en vellykket rekonstruksjon. 

Det er også begrenset adgang til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning i skyldnerens eiendeler mens rekonstruksjonen pågår.

En løsning av rekonstruksjonen kan være både frivillig rekonstruksjon, eller rekonstruksjon med tvangsakkord. Det kan være en løsning hvor man, litt forenklet, får en avtale med alle kreditorene hvor det kan være aktuelt med betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden, helt eller delvis omgjøring av gjeld til egenkapital, overdra hele eller deler av skyldnerens virksomhet, eller en kombinasjon av disse. Dette kan gjøre at et selskap likevel kan klare seg gjennom en krevende fase, og unngår en konkursbehandling. Får man ikke til en løsning under en rekonstruksjonsprosess, så vil det i de aller fleste tilfeller bli åpnet konkurs i ettertid.