Yrkesskade, Tariffavtaler og Personskadeerstatning

Publisert: 5. april 2019
Lotte Lundby Kristiansen Managing partner

Hva er en tariffavtale

Tariffavtaler er et omfattende regelverk som inngås mellom arbeidsgiver – og arbeidstagerorganisasjoner. Staten og Oslo kommune er eget tariffområde, mens KS-avtalen dekker landets øvrige kommuner. I offentlig sektor medfører hovedtariffavtalen egne rettigheter ved yrkesskade og yrkessykdom. Omtrent halvparten av alle arbeidstagere i offentlig og privat sektor omfattes av tilleggsavtaler ved yrkesskade, men her skal vi bare se på de offentlige avtalene i stat og kommune.

Staten er selvassurandør. I kommunal sektor er det derimot vanlig at kommunen inngår en egen kollektiv avtale med et forsikringsselskap som forsikrer både lov om yrkesskadeforsikring og yrkesskade etter hovedtariffavtalen. I slike tilfeller reguleres skadelidtes rettigheter også av forsikringsavtaleloven.

Innholdet i disse avtalene i offentlig sektor har sterke fellestrekk. De dekker menerstatning, uførhet og død. Alle avtalene bruker også folketrygdens grunnbeløp (G) til å angi forsikringssummene og nivåene fremstår i dag som like. Dette avtaleverket fungerer som et supplement til lov om yrkesskadeforsikring for ansatte i offentlig sektor.

Ved yrkesskade har skadelidte etter hovedtariffavtalen rett til full lønn i 2 år. Denne rettigheten er ikke forsikret selv om den følger av samme avtaleverk og er avgrenset til yrkesskader. I slike tilfeller blir arbeidsgiver ansvarlig ovenfor skadelidte direkte etter tariffavtalen.

Hovedtariffavtalen i stat og kommune gjelder for 2-år om gangen, og mindre avvik og presiseringer kan forekomme mellom de ulike tariffavtalene og tariffperiodene.

De viktigste særtrekk ved yrkesskader etter tariffavtalene

Utover retten til full lønn i 2 år, kan innholdet i yrkesskaderettighetene oppsummeres slik:

  • Menerstatning mellom 1-3 G,
  • 15 G ved 100 % uførhet
  • 15 G ved død.

Både yrkesskader og yrkessykdommer dekkes.

Skader på direkte reise mellom hjem og arbeid dekkes som yrkesskade.

Ingens aldersjustering ved oppgjøret.

Bindingen til NAV

En praktisk viktig del av tariffavtalen er bindingen til NAV sine vurderinger og vedtak. Dette sikrer harmoni mellom det NAV godkjenner, og hva forsikringsselskapene må godkjenne. Dersom NAV har godkjent en skade som yrkesskade, så har skadelidte krav på å få skaden godkjent etter tariffavtalen i kommunen. I staten er dette bindingsprinsippet kun rådgivende.

Samordning ved oppgjøret

Tariffbestemmelse om yrkesskade i stat og kommune er eldre enn lov om yrkesskadeforsikring. Ved innføringen av lov om yrkesskadeforsikring i 1990, innførte man samtidig et samordningsprinsipp i tariffavtalen. Skadelidte skulle ikke tape på innføring av yrkesskadeforsikringsloven. Det er alminnelige antatt at «pakke mot pakke» prinsippet gjelder ved denne samordningen.

Kompleksiteten i utmåling av erstatning ved et samordnet oppgjør med en tariffavtale kan være stor. Det må gjerne beregnes flere oppgjør, foretas ulike sammenlikninger, og en må være sikker på at en har riktig avtalegrunnlag, bruker riktige G, og kan håndtere rentespørsmål riktig mv. Det er skatt på utbetaling av renter og lidt inntektstap som igjen reiser noen nye spørsmål.

Skade på direkte reise mellom hjem og arbeid

I motsetning til dagens lovbestemmelser på yrkesskadeområdet, anså de opprinnelige tariffavtalene skader på reisen mellom hjem og arbeidstedet som yrkesskade. Dette medfører at skader på direkte «reise til og fra jobb» (og andre tjenestereiser) kan få en særlig verdi og egen selvstendig beskyttelse etter tariffavtalene. NAV vil aldri godkjenne en yrkesskade på vei til jobb, slik at bindingen til NAV-vedtak gjelder ikke her. I praksis oppstår det ofte spørsmål rundt hva som er en «direkte reise» mellom hjem og arbeid.

Viktig beskyttelse for de over (50)-55 år og oppover

En viktig gruppe som får rettigheter etter tariffavtalen er eldre arbeidstagere. Årsaken er at tariffavtalens grunnsum på 15 G ikke reduseres med økende alder slik som ved yrkesskade etter loven. Nøyaktig skjæringstidspunkt vil variere fra sak til sak, men ligger vanligvis i område fra ca. 50-55 år og oppover. Konsekvensen er at personer over ca. 55 år i mange tilfeller vil få et bedre erstatningsoppgjør etter hovedtariffavtalen sammenlignet med et oppgjør etter yrkesskadeforsikringsloven. Har det imidlertid gått flere år siden arbeidsulykken og det dermed oppstår et stort påført inntektstap, vil oppgjøret etter yrkesskadeforsikringsloven gjelde tilvarende lengre.

 

form-background-image

Bli kontaktet av en advokat

+47 64 84 00 20