Under denne perioden med virusutbrudd forsøker arbeidsgiver å verne om sine ansatte, i tråd med anbefaling fra offentlige helsemyndigheter. Så langt det lar seg gjøre, rådes arbeidstakere til å benytte seg av hjemmekontor. Problemstillingen som oppstår er hvorvidt den enkelte ansatte er yrkesskadedekket når det utføres arbeid ved å benytte hjemmekontor.
Det rettslige utgangspunktet er at den ansatte er yrkesskadedekket når skaden oppstår (1) i arbeid (2) på arbeidsstedet og (3) i arbeidstiden», jf. folketrygdloven § 13-6 annet ledd og yrkesskadeforsikringsloven § 10. Alle tre vilkårene må være oppfylt for at skaden skal betegnes som en yrkesskade. I det videre skal vi kort gjennomgå hver av de tre vilkårene.
På arbeidsstedet
Dette relaterer seg til hvor man utfører arbeidet sitt. Utgangspunktet er at arbeidsstedet er det kontoret som er fastsatt i arbeidskontrakten, selv om man i disse dager anbefales å benytte seg av hjemmekontor. Praksis viser at terskelen er høy for å anse noe som et hjemmekontor. Er det et avgrenset rom i huset som arbeidsgiver har påkostet innredning til, og det foreligger en skriftlig og formalisert avtale, er det enklere å slå fast at det den ansatte sitter i sitt hjemmekontor. Dette hører likevel sjeldenhetene til. Som regel er hjemmekontoret kjøkkenbenken, og den enkelte bruker både husets toalett i løpet av dagen og lager seg lunsj på kjøkkenet. Er arbeidstakeren i disse tilfellene fortsatt «på arbeidsstedet»? Her møter vi på utfordringer i det rettslige landskapet, og regelverket er uklart.
Det skal foretas en helhetsvurdering der hovedproblemstillingen er om det er naturlig og nødvendig ut fra arbeidets art å arbeide hjemmefra. Hensynet er å begrense arbeidsgivers ansvar mot ulykker han ikke kan kontrollere, som oppstår fordi arbeidstaker befinner seg i hjemmet sitt istedenfor på kontoret. Det nødvendige er oftest å vurdere hvorvidt arbeidstakeren er «i arbeid» under «arbeidstiden».
I arbeid
Dette vilkåret avgrenser ansvaret mot skader som oppstår i fritiden. Det omfatter arbeidsoppgaver som den ansatte utfører i henhold til instruks eller ordre fra arbeidsgiver, samt den enkelte ansattes ordinære arbeid. Vurderingstemaet er hvorvidt oppgaven skjer i arbeidsgivers eller egen interesse. Med en gang arbeidstakeren går over til private gjøremål som å sette på oppvaskmaskinen, eller brette klær, er vi utenfor dekningen. Utfordringene oppstår i grensetilfelle. Et praktisk eksempel kan være at arbeidstaker jobber med sine ordinære arbeidsoppgaver, under arbeidstiden. Dersom vedkommende så reiser seg for å hjelpe sitt barn med hjemmeundervisning, snubler i legoklosser og skader seg, vil det oppstå spørsmål om hvorvidt dette kan betegnes som en yrkesskade. Arbeidstakeren stod ikke opp for å gjøre noe i arbeidsgivers interesse, og derfor taler det for at skaden ikke er dekket av yrkesskadeforsikringen. Vurderingen er likevel ikke enkel, og de de bevismessige utfordringene oppstår fordi utførelsen av alminnelige arbeidsoppgaver og private gjøremål er langt mer vekslende når det benyttes hjemmekontor.
I arbeidstiden
Arbeidstiden reguleres av arbeidsavtalen, og er tiden fra arbeidets start og til arbeidets slutt. Det avgrenses igjen for skader som skjer i fritiden. I den situasjonen mange befinner seg i i dag, vil dette begrepet mest sannsynlig tolkes utvidende. Man følger ikke normal arbeidstid, det arbeidet tidlig, sent, innimellom osv. Det sentrale blir igjen, utførte man arbeid i arbeidsgivers interesse.
Utvidet forsikring
Alle oppfordres til å lese igjennom sine forsikringsvilkår. Noen arbeidsgivere har tegnet en utvidet forsikring, og da vil ikke slike grensetilfeller ha noe å si. Dekningen gjelder da ofte både på arbeid og fritid. Enhver kan også selv tegne en ulykkesforsikring som forsikrer fritidsskader. På denne måten er unngås disse utfordringene i sin helhet.
Har du blitt utsatt for en skade da du benyttet deg av hjemmekontor?
Ta kontakt med vårt kontor for uforpliktende kostnadsfri veiledning i din sak. Ansvarlig forsikringsselskap dekker dessuten utgifter til advokat.