Fra 1. januar 2022 ble det inntatt to nye straffebestemmelser, strl. §§ 395 og 396 som gjør lønnstyveri straffbart. Lønnstyveribegrepet omfatter en rekke handlinger der arbeidsgiver urettmessig beriker seg av den lønn eller annen godtgjørelse arbeidstakeren har krav på etter avtale, lov eller forskrift. Eksempler på lønnstyveri er lønnstrekk i strid med arbeidsmiljøloven § 14-15, manglende overtidsbetaling eller lønn under allmenngjorte minstelønnssatser. Dersom arbeidsgiver begår lønnstyveri risikerer vedkommende bot eller fengsel i inntil to år ved simpelt lønnstyveri eller inntil seks år ved grovt lønnstyveri.
Hva er lønnstyveri?
Der arbeidsgiver beriker seg urettmessig av arbeidstakers lønn eller annen godtgjørelse vil det kunne foreligge et lønnstyveri ovenfor arbeidstakeren. Slik lønnstyveri kan foregå på tre ulike måter. Arbeidsgiver kan avstå fra å utbetale beløpet til arbeidstakeren, utbetale et mindre beløp enn hva arbeidstaker har rett til, eller utbetale korrekt beløp for deretter å kreve hele eller deler av beløpet tilbakebetalt uten rettslig grunnlag.
Gjennom innføringen av bestemmelsene mot lønnstyveri i straffeloven ønsker lovgiver å skjerpe arbeidsgiver ansvar, samt å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet er profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet som går på bekostning av arbeidsvilkårene og rettighetene til arbeidstakerne. Slik kriminalitet er det en stor utfordring i norsk arbeidsmiljø, og særlig knyttet til utenlandske selskaper som opererer i Norge. I tillegg er et viktig formål med de nye bestemmelsene å vekte forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på en mer balansert og rettferdig måte.
Det finnes flere eksempler i rettspraksis på at arbeidstakere som stjeler fra sine arbeidsgivere blir dømt for underslag eller tyveri. Derimot foreligger det svært få tilfeller Der arbeidsgivere er dømt for lønntyveri fra sine arbeidstakere. Gjennom de nye bestemmelsene om lønnstyveri er det ønskelig å rette opp i dette skjeve styrkeforholdene mellom partene.
Forut for innføringen av straffebestemmelsene om lønnstyveri forelå det allerede bestemmelser som gjorde visse lønnstyverisituasjoner straffbart gjennom arbeidsmiljøloven § 19-1 og allmenngjøringsloven. Bestemmelsene har i flere år gjort lønnstrekk uten spesifikk og konkret avtale med arbeidstakeren, manglende utbetaling av overtid og manglende betaling i henhold til allmenngjorte minstelønnssatser straffbart. Brudd på bestemmelsene kunne innebære bøter og fengselsstraff. Det er likevel svært få arbeidsgivere som i praksis er blitt straffet etter disse bestemmelsene. De nye bestemmelsene om lønnstyveri i straffeloven supplerer de allerede eksisterende straffebestemmelsene. Samtidig ble det også foretatt endringer i arbeidsmiljøloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon samt allmenngjøringsloven for å bidra til forsterket strafferettslig og administrativ oppfølging av arbeidslivskriminalitet.
Vilkårene for lønnstyveri
For at det skal foreligge et lønnstyveri må handlingen eller unnlatelsen være gjort med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre, samt at handlingen eller unnlatelsen fremstår som utilbørlig. Bestemmelsene omfatter både mislighold av lønnsplikten samt mislighold av plikten til å yte feriepenger og «annen godtgjøring». «Annen godtgjøring» vil kunne være betaling i form av naturalytelser eller ulike former for ulempetillegg eller utgiftsdekning.
Det rettslige grunnlaget for betalingsforpliktelsen er ikke av betydning, da både lovhjemlede og avtalebaserte forpliktelser er likestilt.
Dersom arbeidsgiveren har en berettiget grunn til ikke å betale, eksempelvis dersom arbeidstakeren ikke har utført det aktuelle arbeidet, foreligger det ikke grunnlag for straff. Ved slike tilfeller vil arbeidstakeren ikke ha en berettiget forventning om å motta lønn eller annen godtgjøring.
Innføringen av straffebestemmelsene er fra lovgivers side ikke ment å føre til straffeansvar for arbeidsgiver for enhver feilaktig utbetaling av lønn. Dersom lønnsutbetalingen eksempelvis forsinkes noen dager grunnet tekniske problemer, vil arbeidsgiver ikke kunne anses for å ha vært utilbørlig eller handlet med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre.
Forventet effekt av lønnstyveribestemmelsene
Ettersom bestemmelsene i straffeloven er forholdsvis nye foreligger det foreløpig ikke rettspraksis knyttet til bestemmelsene. Det er likevel forventet at innføringen av lønnstyveribestemmelsene fører til økt bevissthet blant arbeidsgivere og fagforeninger om straffbarheten av lønnstyveri. Bestemmelsene vil kunne gi en viss symboleffekt ovenfor arbeidsgivere om at lønnstyveri er å anse som arbeidslivskriminalitet. I tillegg er bestemmelsene ment å gi påtalemyndigheten og Arbeidstilsynet ytterligere verktøy til å forfølge arbeidslivskriminalitet.
Råd til arbeidsgivere
Arbeidsgivere som begår lønnstyveri risikerer bot eller fengsel i inntil to/seks år, i tillegg til omdømmetap og mulig utestengelse fra offentlige anbudskonkurranser.
Som arbeidsgiver er det derfor særlig viktig å sørge for at en selv og den/de lønnsansvarlige har gode kunnskaper om reglene, samt gode systemer for å oppdagelse av eventuelle feil og mangler. Arbeidsgivere er videre tjent med å inngå klare avtaler med sine arbeidstakere knyttet til lønn og annen godtgjørelse, slik at det ikke oppstår uenigheter med arbeidstakerne og mulige tvister om lønn.
Råd til arbeidstakere
For arbeidstakere som er usikre på om de har opplevd lønnstyveri er det vesentlig å sørge for at alle lønnslipper mottas, samt at de følger med på om de mottar det de har krav på i henhold til lov, forskrift og avtale.
Dersom en arbeidstaker opplever at arbeidsgiver ikke utbetaler eller underbetaler lønn og feriepenger, vil arbeidstakeren ha mulighet til å begjære arbeidsgiveren konkurs, for deretter å søke NAV Lønnsgaranti om å få dekket lønn og utgifter. Det er her viktig å være klar over at det foreligger begrensninger i hvilke krav NAV Lønnsgaranti dekker. Ved å følge konkursbegjæringssporet vil arbeidstaker først måtte sende et betalingskrav til arbeidsgiver. I betalingskravet må det fremgå hva kravet gjelder, hvilket beløp som kreves og for hvilken periode arbeidsgiver skylder arbeidstakeren penger. Det er hensiktsmessig å gi arbeidsgiveren minst en uke, men helst to ukers frist til å betale. For sikkerhetsskyld burde brevet sendes rekommandert. Dersom arbeidsgiver ikke har betalt arbeidstakeren innen fire uker etter at betalingskravet ble sendt, kan det sendes et konkursvarsel. I konkursvarselet gis arbeidsgiver to uker betalingsfrist fra de mottok varselet. Et konkursvarsel vil måtte forkynnes av hovedstevnevitnet eller politiet, og følge bestemmelsene i konkursloven. Når fristen i konkursvarselet er gått ut og arbeidstakeren fremdeles ikke har fått betalt vil man kunne sende konkursbegjæringen til tingretten. Konkursbegjæringen må være mottatt av tingretten innen to uker etter betalingsfristen i konkursvarselet er gått ut. Dersom denne fristen ikke overholdes, må konkursvarselet på nytt forkynnes til arbeidsgiveren.
