Norsk 
English 
Polski 
Lietuvių kalba 
En mann ble lam etter å ha truffet en betongmatte under vann da han stupte utfor brygga ved Tomtekaia i Oslo. Under vann lå en betongmatte over et fjernvarmerør, kun 1,30 meter under overflaten. Mannen traff denne betongmatten og ble lam fra livet og ned etter stupeulykken.
Mannen fremmet krav om erstatning for de økonomiske tapene som ulykken påførte ham. Han fikk medhold i kravet i tingretten og lagmannsretten, men Oslo kommune anket til Høyesterett.
Høyesterett foretok en bred vurdering av hvor langt kommunens ansvar strakk seg. Retten erkjente at betongmatten under vann representerte en særlig og menneskeskapt risiko ved stuping, og at kommunen var klar over at den lå der.
Det var satt opp flere advarselsskilt langs kaikanten med kort avstand mellom hvert. Høyesterett la til grunn at skiltingen var tydelig og at den skadelidte ikke hadde gjort nødvendige undersøkelser før han stupte. Høyesterett mente derfor at kommunen ikke kunne bebreides for å ha unnlatt å merke betongmatten særskilt. Høyesterett konkluderte med at kommunen måtte kunne forvente at besøkende ved brygga selv vurderte risikoen.
Videre la Høyesterett til grunn at det ikke kunne kreves at kommunen sørget for mer omfattende skilting, slik at de risikoreduserende tiltak var tilstrekkelige. Kommunen kunne da ikke bebreides for ikke å ha varslet tydeligere om faren. Høyesterett la til grunn at mannen ikke hadde gjort nødvendige undersøkelser før han stupte og han fikk altså ikke medhold i sitt krav om erstatning.
