Pensjon etter skilsmissen – hva skjer når din tidligere ektefelle dør?

Innledning – spørsmålet ingen stiller før det er for sent

Skilsmisse markerer for de fleste et nytt kapittel. Boet deles, barna får avtalt bosted og samvær, og livet går videre. Det de færreste er klar over, er at visse pensjonsrettigheter knyttet til den tidligere ektefellen kan overleve selve skilsmissen – og få stor betydning først mange år senere.

Når den tidligere ektefellen dør, oppstår spørsmål om hvem som arver pensjonen? Har du som fraskilt krav på noe? Og hva skjer dersom avdøde giftet seg på nytt? Disse spørsmålene reguleres av to ulike regelsett som ofte forveksles eller overses: ekteskapsloven § 86 og folketrygdloven § 17-4 andre ledd (tidligere § 17-10).

Denne artikkelen gir deg en klar og oppdatert gjennomgang av gjeldende rett.

Pensjon er ikke arv – et grunnleggende skille

Det første og viktigste man må forstå, er at pensjon som alminnelig regel ikke inngår i avdødes dødsbo og følgelig ikke fordeles etter arvelovens regler. Pensjon er en rettighet som oppstår direkte i kraft av lov eller avtale og som, avhengig av type ordning, enten bortfaller ved dødsfallet, utbetales til navngitte begunstigede eller tilfaller gjenlevende etter særskilte lovregler.

Dette betyr at verken testament, ektepakt eller skifteavtale som utgangspunkt kan regulere hvem som mottar avdødes pensjon. Rettighetene følger loven eller forsikringsavtalen.

Ekteskapsloven § 86 – retten til ektefellepensjon fra arbeidsgivers pensjonsordning

Hva bestemmelsen sier

Ekteskapsloven § 86 er den sentrale bestemmelsen for fraskilt ektefelles rett til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden, det vil si offentlig tjenestepensjon og privat kollektiv pensjonsordning med obligatorisk tilslutning.

Lovteksten slår fast følgende:

«En fraskilt ektefelle beholder retten til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden dersom ekteskapet varte i minst ti år, og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen.»

Retten er betinget av at den andre ektefellen ved skilsmissen var eller hadde vært medlem av en slik pensjonsordning som omfatter ektefellepensjon. Dersom dette vilkåret er oppfylt, får den fraskilte også rett til ektefellepensjon fra en ordning som den avdøde var blitt medlem av etter skilsmissen.

Vilkårene oppsummert

For at ekteskapsloven § 86 skal gi rett til ektefellepensjon, må tre kumulative vilkår være oppfylt:

Vilkår	Krav
Ekteskapets varighet	Minst 10 år
Fraskiltes alder ved skilsmissen	Minst 45 år
Avdødes pensjonsmedlemskap	Var eller hadde vært medlem av pensjonsordning med ektefellepensjon

Retten faller bort dersom den fraskilte inngår nytt ekteskap.

Hva dekkes – og hva dekkes ikke

Bestemmelsen dekker offentlige pensjonsordninger (som Statens pensjonskasse og kommunale ordninger) og private kollektive ordninger med obligatorisk tilslutning. Individuelle pensjonsforsikringer, IPS og fripoliser fra avsluttede arbeidsforhold faller som utgangspunkt utenfor bestemmelsens virkeområde, der er det forsikringsavtalens begunstigelsesregler som gjelder.

Konkurransen mellom fraskilt og ny ektefelle – pro rata-prinsippet

Dersom avdøde var gift på nytt da han eller hun døde, og den nye ektefellen også har krav på ektefellepensjon, fordeles pensjonen forholdsmessig etter antall gifteår med henholdsvis den fraskilte og den nye ektefellen. Dette pro rata-prinsippet følger av ekteskapsloven § 87.

Eksempel: Avdøde var gift med fraskilt ektefelle i 18 år og med ny ektefelle i 7 år. Samlet giftetid er 25 år. Den fraskilte har da krav på 18/25 av ektefellepensjonen, den nye ektefellen på 7/25 – forutsatt at begge for øvrig fyller vilkårene.

Folketrygdloven – fra gammel § 17-10 til ny § 17-4

Rettstilstanden før 1. januar 2024 – den avskaffede § 17-10

Frem til og med 31. desember 2023 fulgte retten til gjenlevendeytelser fra folketrygden for fraskilte av ftrl. § 17-10. Etter bestemmelsens første ledd hadde den gjenlevende fraskilte rett til ytelser dersom følgende kumulative vilkår var oppfylt:

Ekteskapet hadde vart i minst 25 år, eller minst 15 år dersom partene hadde felles barn
Det var ikke gått mer enn fem år etter skilsmissen
Den gjenlevende hadde ikke giftet seg igjen

Bestemmelsens andre ledd åpnet for et viktig unntak: dersom det hadde gått mer enn fem år siden skilsmissen, kunne det likevel gis ytelser forutsatt at den fraskilte gjenlevende helt eller delvis var forsørget med bidrag fra den avdøde. Ved denne vurderingen skulle det legges vekt på varigheten av ekteskapet og den gjenlevendes alder, momenter som samlet skulle gi uttrykk for et reelt omstillingsbehov.

Disse reglene ble opphevet med virkning fra 1. januar 2024.

Gjeldende rett fra 1. januar 2024 – ny § 17-4 andre ledd

Med ikrafttredelsen av lov 18. juni 2021 nr. 97 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) ble hele kapittel 17 lagt om, og den nye ytelsen heter omstillingsstønad. Den bærende tanken er at støtten skal hjelpe gjenlevende med å omstille seg til en ny livssituasjon.

Hovedregelen er nå klar og streng: Fraskilte har som utgangspunkt ikke rett til omstillingsstønad når den tidligere ektefellen dør. Dette er en markant innsnevring sammenlignet med den tidligere § 17-10.

Unntaket fremgår av ftrl. § 17-4 andre ledd.

Forsørgelseskravet er skjerpet. Mens den gamle § 17-10 andre ledd nøyde seg med at den gjenlevende var «helt eller delvis» forsørget av avdøde, krever gjeldende § 17-4 andre ledd at vedkommende var «helt eller i det vesentlige» forsørget. Etter en naturlig forståelse av ordlyden innebærer «i det vesentlige» et kvalifisert krav, bidraget må ha vært nødvendig for forsørgelsen, ikke bare en fordel eller et supplement til egne inntekter.

Momentene om ekteskapets varighet og alder er falt bort. Den tidligere § 17-10 andre ledd påla myndighetene å legge vekt på ekteskapets varighet og gjenlevendes alder. Denne bestemmelsen er ikke videreført. Forarbeidene ikke gir noen begrunnelse for dette, men at formålsbetraktninger tilsier at rett til ytelse likevel foreligger når forsørgelsesvilkåret er oppfylt – ettersom de som faktisk fyller det skjerpede kravet, normalt vil ha et reelt omstillingsbehov.

Kravet til ekteskapets varighet er for øvrig opprettholdt under den nye ordningen: ekteskapet må ha vart i minst 25 år, eller minst 15 år dersom partene hadde felles barn.

Pensjonsordning gjennom arbeidsgiver, fripoliser og livrente

Pensjonsordning gjennom arbeidsgiver

I privat sektor stiller loven ikke krav om at pensjonsordningen skal inkludere ektefellepensjon. Mange ordninger har det likevel. Den avgjørende faktoren er forsikringsavtalen og pensjonsvilkårene. Ekteskapsloven § 86 gjelder kun for ordninger med obligatorisk tilslutning, frivillige gruppelivs- eller pensjonsavtaler faller utenfor, og der er det begunstigelsesreglene i forsikringsavtaleloven som gjelder.

Fripoliser

En fripolise oppstår når et arbeidsforhold i en ytelsesbasert ordning avsluttes. Den er en personlig opptjent rettighet, og eventuelle etterlattes rettigheter følger av forsikringsvilkårene – ikke av ekteskapsloven § 86.

IPS og livrente

Midler på en IPS-konto inngår som utgangspunkt i dødsboet og fordeles etter arverettslige regler. Den fraskilte ektefelle har ingen lovfestet prioritet. Livrenter og private pensjonsforsikringer reguleres av forsikringsavtaleloven § 15-1 flg. og den individuelle avtalen, her bestemmer forsikringstakeren selv hvem som er begunstiget.

En praktisk fallgruve: Mange glemmer å oppdatere begunstigelsesklausuler etter skilsmisse. Det skjer at den fraskilte mottar utbetaling fordi forsikringstakeren aldri endret registeret. Dette kan ikke reverseres etter at utbetalingen er foretatt. Sjekk begunstigelsesregisteret hos samtlige leverandører umiddelbart etter en skilsmisse.

De viktigste handlingspunktene – for deg som leser dette

Pensjon er langsiktig, men beslutningene du tar i dag eller unnlater å ta kan få konsekvenser som varer i tiår.

Om du er fraskilt og din tidligere ektefelle dør

Sjekk om ekteskapet varte i minst 10 år og om du var fylt 45 år ved skilsmissen. Er begge vilkår oppfylt, kan du ha krav på ektefellepensjon etter ekteskapsloven § 86.
Vurder om du var reelt forsørget av avdøde med bidrag. Kun da kan du ha krav på omstillingsstønad etter § 17-4 andre ledd (for dødsfall fra 1. januar 2024).
Kontakt avdødes pensjonsleverandør (SPK, KLP eller privat leverandør) og spør eksplisitt om fraskilt ektefelles rettigheter i den aktuelle ordningen.
Dokumenter forsørgelsesforholdet overfor NAV dersom du mener å ha krav, det er du som har bevisbyrden for at bidraget var nødvendig for din forsørgelse.

Om du nettopp er skilt

Kartlegg hvilke pensjonsrettigheter du har krav på etter skilsmissen. Oppfyller du ikke vilkårene etter loven, representerer dette et fremtidig økonomisk tap, og det tapet bør kompenseres gjennom fordelingen av andre verdier i skifteoppgjøret.
Oppdater alle begunstigelsesregistre hos pensjonsleverandør, livsforsikringsselskap og bank.
Dokumenter om du mottar bidrag og om dette er vesentlig for din forsørgelse. Dette kan bli avgjørende ved et fremtidig dødsfall.

Avsluttende betraktning

Reformen som trådte i kraft 1. januar 2024 markerer et prinsipielt skille i norsk trygderett: der loven tidligere anerkjente en generell solidaritet mellom tidligere ektefeller basert på ekteskapets lengde, kreves det nå en reell og kvalifisert forsørgelsessituasjon for å ha krav på ytelser fra folketrygden.

For tjenestepensjon er rettstilstanden mer stabil – ekteskapsloven § 86 gir fortsatt en robust rettighet for den som oppfyller 10-årsvilkåret og 45-årsvilkåret, uavhengig av forsørgelse.

Samlet sett er bildet dette: to lovverk, to ulike vilkårssett, og svært ulik beskyttelse avhengig av hvilken pensjonstype det er tale om. Den som ikke kjenner disse reglene, risikerer å gå glipp av rettigheter – eller unnlate å planlegge for dem.

Artikkelen er basert på gjeldende rett per 2026, herunder lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (el.) §§ 86–87, lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ftrl.) § 17-4 andre ledd, lov 18. juni 2021 nr. 97 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), samt kommentarutgave til ftrl. § 17-10 og § 17-4 ved utredningsleder Eva Annie Bjørgen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Lovdata Pro, à jour 27.03.2026).