Norsk 
English 
Polski 
Lietuvių kalba 
Et aksjeselskap plikter etter loven å ha tilstrekkelig med midler til dekning av sine løpende forpliktelser, som for eksempel husleie, leverandører, lønnskrav og offentlige krav. Dette omtales som forsvarlig likviditet. Hvor mye midler som er nødvendig for å oppfylle dette kravet vil variere stort mellom ulike bransjer, samt påvirkes av virksomhetens omfang og risiko. Det relevante er at pengestrømmen er tilpasset den aktuelle virksomheten.
Manglende tilstrekkelige midler vil medføre betalingsproblemer i en kortere eller lengre periode. Vedvarende betalingsproblemer kan i verste fall resultere i tvangsinndrivelse av krav eller oppbudsplikt for styret. Altså at styret selv plikter å slå selskapet konkurs.
Betalingsproblemer i et selskap kan oppstå ved kunders manglende eller forsinkede betalinger, uforholdsmessige økte kostnader eller reklamasjonskrav mot selskapet.
Dersom selskapets likviditet og/eller egenkapital blir for lav, plikter styret å handle. Handlingsplikten innebærer at styret, før situasjonen blir kritisk, må avholde jevnlige styremøter og ha full oversikt over selskapets økonomiske situasjon. Oppdaterte regnskapstall vil i en slik situasjon være et godt hjelpemiddel. Deretter må styret iverksette og følge opp konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Mulige tiltak kan være:
- Kutte kostnader
- Forsøk på å øke omsetningen
- Forhandle mulige betalingsutsettelser
- Vurdere muligheter for å tilføre selskapet ny kapital
- Stanse ikke-kritiske og/eller tapsbringende deler av virksomheten
Dersom tiltakene ikke gir ønsket resultat innen gitt frist, må det vurderes om andre tiltak kan forsøkes eller om driften må stanses og oppbud innleveres til tingretten. Det påpekes at styret ikke automatisk blir ansvarlig dersom de iverksatte tiltakene ikke gir ønsket resultat. Det forutsetter imidlertid at det var et realistisk håp om at tiltakene ville gi nødvendig resultat for å bedre selskapets økonomiske situasjon.
I denne prosessen er det viktig å løpende vurdere om styret trenger bistand fra andre, for eksempel regnskapsfører, revisor eller advokat.
Avslutningsvis påpekes at styrets ledelse i en kritisk økonomisk situasjon løpende må foreta vurderinger knyttet til hvilke forpliktelser selskapet kan betale uten at dette medfører favorisering av enkelte kreditorer. Det påpekes videre at et selskap heller ikke kan kjøpe på kreditt eller inngå avtaler dersom det ikke er realistisk at selskapet kan gjøre opp sin forpliktelse til avtalt tid. Hvilke forpliktelser som løpende kan dekkes i en slik situasjon er i all hovedsak driftskritiske forpliktelser, men dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Trår selskapets ledelse i en slik situasjon feil, kan det medføre styreansvar.
Kontaktperson
