Familie- og barnerett
Familieretten omfatter rettsreglene og prinsippene av betydning for familieforholdene, herunder oppløsning av samboer- og ekteskap. Videre omfattes det økonomiske forholdet mellom partene under samboer- og ekteskapet, et forhold som det ofte foreligger uenigheter om ved oppløsning. Gaver, ektepakt, underholdsplikt samt gjeldsforhold er øvrige forhold som inngår i familieretten.
Barneretten omfatter rettsreglene og prinsippene av betydning for barn og foreldrenes rettslige stilling. Hovedformålet i barneretten er å ivareta barnets beste. Barneretten regulerer blant annet farskap, foreldreansvar, samværsrett og barnevern.
Advokatfirmaet Halvorsen & Co innehar solid kompetanse og prosesserfaring innen familie- og barnerett. Vi mener det er viktig å sette seg grundig inn i klientens ønsker og behov for best mulig å finne frem til gode løsninger. Det er viktig for oss å rådgi deg som klient på en god måte, slik at vi kan finne frem til løsningene som er til det beste for barnet og deg som klient. Dette gjelder spesielt ved utforming av avtaler, forhandling og domstolsbehandling.
Vi bistår deg blant annet i saker vedrørende:
– Utarbeidelse av ektepakt og samboerkontrakt
– Skilsmisse og samlivsbrudd
– Økonomisk oppgjør
– Foreldretvister
– Farskap
– Barnebortføring
– Barnevern
Ekteskap
Det er en rekke forhold man bør tenke igjennom som ektepar. Vi ser oftere at ektefeller ønsker å inngå avtaler seg imellom om egne formuesforhold. Dette gjelder både ved deling etter dødsfall og ved samlivsbrudd. Mange har betydelige verdier i fast eiendom og andre formuesgoder. Det er viktig at ektefeller tenker igjennom både eierforhold og formuesforhold knyttet til de verdier man disponerer. Ikke alle eier alt likt, og det kan være skjevfordeling med tanke på hvilke midler man hadde da ekteskapet ble inngått. Det er ofte fordelaktig å regulere dette før problemstillingen aktualiserer seg.
Rettsreglene knyttet til ekteskap reguleres av ekteskapsloven. Loven inneholder blant annet regler for hvordan ekteskap gyldig kan inngås, regler om formuesforholdet mellom ekteskapet, samt regler om skilsmisse og økonomisk oppgjør ved skilsmisse. I tillegg reguleres overføringer og gaver mellom ektefeller i loven.
For å kunne inngå et gyldig ekteskap kreves det at partene innhenter en prøvingsattest fra Skatteetaten. Attesten bekrefter at partene oppfyller vilkårene for å kunne inngå ekteskap. Attesten skal sendes til vigsler før bryllupet. Etter bryllupet vil vigsler sende inn vigselsmelding til Skatteetaten for å bekrefte at ekteskapet er inngått.
Under ekteskapet vil alle eiendeler som partene anskaffer være i sameie mellom partene, slik at partene sammen eier eiendelene med lik eller ulik brøkfordeling. Formuesforholdet mellom ektefeller er ulikt formuesforholdet mellom samboere. Ved ekteskapsinngåelse inntrer formuesforholdet felleseie mellom ekteparet. Under samlivet har formuesforholdet liten betydning. Det er først ved en skilsmisse at formuesforholdet mellom partene får betydning. Felleseie innebærer i denne forbindelse at partene i utgangspunktet skal dele formuen likt mellom seg. Det er likevel slik at ektefeller har mulighet til å avtale seg bort fra dette formuesforholdet i en ektepakt, hvor det kan avtales særeie. En ektepakt vil kunne skape forutsigbarhet mellom partene ved delingen etter et samlivsbrudd. Det er likevel slik at det foreligger visse formkrav for å kunne inngå en ektepakt. Dersom partene eier en eiendel i sameie, men har opprettet særeie på eiendelen, vil hver av partene ha særeie på sin del av eiendelen.
Partene har uavhengig av formuesforholdet råderett over egne eiendeler. Dette innebærer at hver av partene har rett til å selge eller bruke sine egne eiendeler. Det er likevel noen begrensninger i råderetten, slik som ved salg av felles bolig.
Ved en skilsmisse hender det ofte at partene er uenige om formuesfordelingen og hvilke verdier som skal deles mellom partene. Som en hovedregel skal ektefellenes samlede formue deles likt mellom partene. Det er likevel unntak fra dette dersom ektefellene har avtalt særeie eller en av ektefellene har skjevdelingsmidler.
Skjevdelingsmidler er verdien av eiendeler en av ektefellene brakte med seg før ekteskapsinngåelsen, mottatt arv eller gave fra andre enn ektefellen. Ektefeller har avtalefrihet ved skifteoppgjør etter samlivsbrudd.
Vi bistår klienter i alle former for rådgivning, tvister og spørsmål knyttet til ekteskap.
Samboerskap
Samboerskap kan defineres som to personer som lever i et ekteskapslignende forhold uten å være gift med hverandre.
Det er en rekke forhold man bør tenke igjennom som samboere. Vi ser oftere at samboere ønsker å inngå avtaler seg imellom om egne formuesforhold. Dette gjelder både ved deling etter dødsfall og ved samlivsbrudd. Mange har betydelige verdier i fast eiendom og andre formuesgoder. Det er viktig at samboere tenker igjennom både eierforhold og formuesforhold knyttet til de verdier man disponerer. Ikke alle eier alt likt, og det kan være skjevfordeling med tanke på hvilke midler man hadde da samboerskapet ble inngått. Det er ofte fordelaktig å regulere dette før problemstillingen aktualiserer seg.
I motsetning til formuesforholdet ved ekteskap er ikke formuesforholdet ved samboerskap lovregulert. Av denne grunn er det særlig viktig som samboere å ha klare avtaler om formuesforholdet som skaper forutsigbarhet ved et eventuelt samlivsbrudd.
I utgangspunktet eier hver samboer det de selv erverver gjennom kjøp, gave og lignende. Dette innebærer at samboere ikke blir medeiere i hverandre eiendeler såfremt det ikke inngås en avtale om dette. For samboere er en samboerkontrakt der eierskap og formuesforholdet mellom partene defineres svært viktig. Dette gjelder særlig der samboerne eier eller leier noe sammen. Dersom samboerskapet opphører vil eiendelene som hovedregelen deles etter eierskapet.
Vi bistår klienter i alle former for rådgivning, tvister og spørsmål knyttet til samboerskap.
Barnerett
Barnerett er et eget rettsområde som regulerer alle rettsregler og prinsipper av betydning for barn og foreldrenes rettslige stilling. Barns rettigheter er regulert i lov om barn og foreldre, barnevernloven, barnekonvensjonen og andre internasjonale konvensjoner. I øvrig spesiallovgivning finner man også særregler for barn, blant annet vergemålsloven og helselovginingen.
Advokatfirmaet Halvorsen & Co er faglig oppdatert med spesialkompetanse på barnerett og kan bistå på ulike faser av livet ved behov:
- Foreldretvist
- Hva er foreldreansvar?
- Hva bør en foreldreavtale inneholde?
- Barnebortføring
Foreldretvist
Ved et samlivsbrudd er det mye å tenke på, og det er vel så viktig å legge til rette for et godt foreldresamarbeid videre om felles barn som å finne riktige løsninger knyttet til økonomisk oppgjør.
Det er obligatorisk å gjennomgå minimum 1 time mekling ved Familievernkontoret eller hos en offentlig godkjent mekler. Her får man bistand til å inngå en avtale om felles barn tilpasset deres situasjon. Etter første time med mekling, får man utsted meklingsattest som man trenger for å søke om separasjon.
Dersom man ikke blir enige om en avtale om barna, kan det være lurt å søke råd hos en erfaren familierettsadvokat. Vi har lang erfaring med rådgivning, forhandling og rettslig prosess knyttet til tvist etter barneloven.
Hva er foreldreansvar?
Etter lovendring i 2020 er barnelovens hovedregel at foreldrene får automatisk felles foreldreansvar når barnet blir født uavhengig av foreldrenes ekteskap eller samboerskap. Dette gjelder for barn født fra 1. januar 2020 eller senere.
Foreldreansvar blir registrert hos Skatteetaten ved folkeregisteret. Dersom foreldrene ikke bor sammen og mor ønsker foreldreansvaret alene, må hun sendte melding til folkeregisteret innen ett år etter farskap var fastsatt. Det samme gjelder for far dersom han ikke ønsker del av foreldreansvaret. Far kan ikke kreve å få foreldreansvaret alene ved melding til folkeregisteret.
Foreldre kan ved enighet avtale hvem som skal ha foreldreansvaret. Ved uenighet må saken bringes inn for retten og det fattes en rettsavgjørelse ut ifra hva som er barnets beste. Endring knyttet til foreldreansvar må registreres hos folkeregisteret for å være gyldige.
Foreldreansvar er en samlebetegnelse for alle de rettigheter og plikter foreldre har ovenfor sitt barn. Foreldre har ansvar for å gi god omsorg og plikter å ta avgjørelser på barnets vegne og når de deler på foreldreansvaret plikter de å ta avgjørelser sammen. Typisk eksempler på avgjørelser som ledd i utøvelse av foreldreansvaret er:
- Samtykke til adopsjon
- Flytte utenlands
- Medisinsk behandling som ikke er akutt
- Navnevalg
- Melde inn eller ut av trossamfunn
- Åpne bankkonto og bestille bankkort
- Søknad om pass
- Skolevalg
Ansvaret grenser opp mot de rettigheter og plikter foreldre har ved utøvelse av daglig omsorg og samvær.
Hva bør en foreldreavtale inneholde?
Det like mange forskjellige foreldresamarbeidsavtaler som det er familier. Etter loven er foreldre likestilte både i forhold til å utøve omsorg og ha samvær. Lovens utgangspunkt er at foreldrene skal dele omsorgen likt, barn har rett til god kontakt og omsorg fra begge sine foreldre. Barnet kan bare ha fast bosted hos foreldre som har forelderansvar.
I de tilfeller der det foreligger årsaker til at den ene av forelderen er bedre egnet til å utøve omsorgen alene, skal den andre forelder ha samværsrett.
En avtale med delt fast bosted bygger på at foreldrene er likestilte og må ta beslutning avgjørelser i den praktiske hverdag sammen. Slike avgjørelser er typisk flytting innenlands, hvilken barnehage barnet skal gå i, om det skal gå på SFO/AKS og hvilke fritidsaktiviteter barnet skal delta på. For øvrig er det den forelder som utøver omsorgen som bestemmer dagligdagse avgjørelser, typisk mat, påkledning, lekser, venner, leggetid osv.
En avtale om delt fast bosted innebærer ikke at barnet er like mye hos foreldrene, betegnelsen innebærer at foreldre er likestilte med medbestemmelsesrett på flere områder enn ved fast bosted. Det må avtales nærmere hvor barnet skal være og i hvilket omfang det skal være hos hver av foreldrene.
En avtale om delt fast bosted forutsetter at begge foreldrene er registrert i folkeregisteret og foreldrene har felles foreldreansvar. Avtalen må registreres hos Skatteetaten.
Fast bosted innebærer at den forelder som har fast bosted har større beslutningsmyndighet ovenfor barnet. Denne forelder kan bestemme alene hvilken barnehage barnet skal gå i, SFO/AKS, fritidsaktiviteter og flytting innenlands. Den andre forelderen som innehar samværsrett har beslutningsmyndighet over de dagligdagse avgjørelser når man er sammen med barnet.
Valg av samværsform har økonomiske konsekvenser, blant annet ved avtale om delt fast bosted kan barnetrygden deles likt mellom dem.
Ved samlivsbrudd må foreldrene enes om hvilken adresse som skal registreres som barnets bostedsadresse i folkeregisteret. Det er kun mulig å ha en folkeregistrert bostedsadresse, men begge foreldres adresse kan vises på barnet i folkeregisteret. Valg av registrert bostedsadresse har betydning i flere forhold, blant annet hvilken skolekrets barnet hører til.
Barnebortføring
Dersom noen tar med seg et barn som anses bosatt i Norge ut av landet uten samtykke fra barnets foreldre vil det anses som en barnebortføring etter norsk lovning. Det samme gjelder dersom et barn holdes tilbake etter et lovlig opphold i utlandet, typisk i forbindelse med ferie eller samvær.
I de tilfeller der barnevernet har ansvaret for barnet, skal det foreligge samtykke fra barnevernet før et barn tas med til utlandet. Uten slikt samtykke vil en utenlandsreise anses som en ulovlig bortføring.
I de fleste tilfeller er det en av foreldrene som tar med barnet ut av landet, men rettsreglene gjelder også for de tilfeller der besteforeldre eller en slektning bortfører barnet. Når den barnets foreldre eller barnevernet krever barnet tilbakeført, og det ikke etterkommes, foreligger det en ulovlig barnebortføring. Barnebortføring er straffbart.
Senioradvokat Monica Melgård er oppført på Justisdepartementets liste over anbefalte advokater ved barnebortføring. Vi kan bistå deg raskt ved vurdering av din sak enten barnet allerede er tatt ut av landet eller om du frykter at barnet ulovlig skal tas ut av landet.
Hvordan foretas et økonomisk oppgjør ved skilsmisse eller samlivsbrudd?
Dersom partene var gift ved samlivsbruddet vil de først måtte søke om separasjonsbevilling. Ett år etter at partene fikk godkjent separasjonsbevillingen kan de søke om skilsmisse.
Som ektefeller kan en av partene i visse tilfeller kunne få bruksrett til partenes felles bolig etter et samlivsbrudd, uavhengig av om parten eide en del av boligen.
Ektefeller
Ved et skilsmisseoppgjør skal partene i utgangspunktet dele den samlede formuen likt mellom seg. Det er likevel unntak fra dere for de tilfellene der partene har helt eller delvis særeie eller en av partene har et skjevdelingskrav. Dersom partene eier alle eiendelene i særeie, vil den samlede formuen ikke deles mellom partene. Dette innebærer at hver av partene beholder egne eiendeler og egen gjeld. Dersom partene derimot har hatt delvis særeie, skal den/de eiendelen(e) som er i særeie holdes utenfor delingen. Partenes øvrige formue skal deles mellom partene.
I de tilfellene der partene derimot har hatt skjevdelingskrav, eksempelvis fordi en av partene eide bolig forut for ekteskapet og brakte dette inn i ekteskapet, har vedkommende krav på å holde verdien av boligen utenfor delingen. Dette gjelder såfremt verdien er i behold på tidspunktet for deling, og verdien klart kan føres tilbake til midlene ektefellen hadde før ekteskapet eller senere har mottatt gjennom arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Samboere
Et opphør av samboerskapet foreligger når partene avslutter samlivet. I motsetning til ved ekteskap foreligger det ingen formkrav for opphør av samboerskap.
Ettersom formuesforholdet i et samboerskap ikke er lovregulert vil samboeravtalen mellom partene være avgjørende for vurderingen av hvilke verdier som skal fordeles og hvem av partene som eier hvilke verdier.
Utgangspunktet er i alle tilfeller at hver samboer beholder egne verdier og gjeld ved samboerskapets opphør. En samboer kan i noen få tilfeller likevel ha opparbeidet seg en eierandel i den andre samboerens bolig. Det foreligger en høy terskel for å få godkjent eierandel på dette grunnlaget. og dette vil kun være aktuelt ved lengre samboerskap, og den av partene som ikke eier boligen i stor grad bidrar til samboerskapets fellesskap.
Felles
I noen få tilfeller vil det kunne være mulig å kreve et vederlagskrav fra den tidligere ektefellen/samboeren, som en form for kompensasjon. Dette vil kunne være aktuelt dersom en har bidratt til å øke den andres formue. Terskelen for å kunne kreve vederlagskrav er høy.
Vi anbefaler at du tar kontakt med advokat så tidlig som mulig i det økonomiske oppgjøret etter et samlivsbrudd, slik at fordelingen foretas på korrekt måte, og du mottar det du har krav på. Vi kan bistå gjennom hele det økonomiske oppgjøret.
