Voldsoffererstatning

Våre spesialiserte advoker hjelper deg å få erstatning etter voldsskade

Ta kontakt i dag

Ta kontakt med oss i dag

1
2

En av Norges største og mest erfarne avdelinger innen personskade

Over 30 års erfaring

I gjennomsnitt øker erstatningen du har krav på med 150%

Tar møter per tlf. eller video

Forsikringsselskapet dekker advokatutgifter

Vi samarbeider med Personskadeforbundet LTN

Hva kan jeg kreve i erstatning?

Gangen i en voldsskadesak

Advokatutgifter

Rettighetsbrosjyre

Voldsoffererstatning - en komplett oversikt

Har du vært utsatt for vold? Hvordan kan vi hjelpe deg?

Dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling, og har blitt påført en personskade som følge av handlingen, kan du ha krav på voldsoffererstatning.

I denne veiledningen skal vi blant annet gjennomgå gangen i en erstatningssak etter voldsskade, skadetyper, erstatningsposter og nyttige tips.

I den følgende finner du vår komplette veiledning og oversikt for en voldsskade man ønsker å kreve erstatning for.

Hva er en voldsskade? Hvem er omfattet?

Har du blitt skadet etter en straffbar handling – overfalt, slått ned, utsatt for seksuelle overgrep eller trusler – kan du ha rett til voldsoffererstatning. Av voldsoffererstatningsloven § 1 fremgår det at det tilkjennes erstatning for straffbare handlinger som krenker livet, helsen eller friheten. Hvis noen har dødd som følge av en slik hendelse kan de etterlatte få erstatning. Videre kan barn som har vært vitne til eller opplevd vold mot nærstående ha krav på erstatning.

Noen eksempler på forhold som ikke omfattes av voldsoffererstatningsloven:

– Tyveri av gjenstander

– Ulykker

– Forbrytelser knyttet til eiendom, for eksempel bedrageri, underslag eller lignende

– Bilulykker

– Omsorgssvikt (vold og trusler omfattes)

– Pasientskade (oppreisning kan i noen tilfeller omfattes)

– Mobbing, æreskrenkelse, trakassering og ryktespredning

– Skader som er påført av hund omfattes normalt ikke med mindre hunden er brukt som et redskap av skadevolder for å påføre skade.

Ordningen omfatter derfor alle personskader som oppstår som følge av voldsforbrytelser. Dette betyr at du kan få erstatning for alle personskader, både fysiske og psykiske, som du har blitt påført etter en straffbar handling. Du kan også få erstatning for skader som først viser seg senere, for eksempel PTSD.

Voldsoffererstatning – ansvarsgrunnlag

Rett til erstatning for voldsskade reguleres av voldsoffererstatningsloven.

Det er kontoret for voldsoffererstatning som behandler søknader om voldsoffererstatning.

Voldsoffererstatningsloven oppstiller fire inngangsvilkår for å få tilkjent voldsoffererstatning.

1. For det første må du fremsette en søknad om dette til Kontoret for voldsoffererstatning. Informasjon om søknadsprosessen og elektronisk søknadsskjema finnes på hjemmesiden til Kontoret for voldsoffererstatning (https://www.voldsoffererstatning.no). Det er også mulig å søke via papirsøknad.

2. Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet. Dette vilkåret er blant annet begrunnet i at anmeldelse av forholdet til politiet normalt vil bidra til at saken blir bedre opplyst.

I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra anmeldelsesvilkåret hvor saken er godt dokumentert og det foreligger vektige grunner for å unnlate å anmelde eller hvor anmeldelsen ikke har noen hensikt i seg selv, for eksempel fordi straffeansvaret er foreldet. I saker der påtalemyndigheten tar ut tiltale etter allmenne hensyn, for eksempel etter straffeloven § 271 (kroppskrenkelse), og skadevolder dømmes for forholdene, kreves det heller ikke at du anmelder handlingen til politiet.

Husk at det vanligvis ikke gjøres unntak fra anmeldelsesvilkåret av helsemessige årsaker eller av frykt for represalier.

3. Du må i tillegg ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolder. Politiet skal opplyse deg om muligheten til å ta med erstatningskravet i en straffesak.

Selv om du må kreve at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak, har det utviklet seg en noe liberal praktisering av dette vilkåret i tilfeller hvor det ikke fremkommer av politidokumentene at politiet har opplyst den skadelidte om vilkåret. Erstatningsnemnda for voldsofre har imidlertid avslått søknader hvor skadelidte eksplisitt og bevisst har valgt å ikke kreve at erstatningskravet tas med, på tross av at politiet har gjort skadelidte oppmerksom på at dette avskjærer vedkommende fra voldsoffererstatning.

4. Siste vilkår omfatter krav om at det aktuelle forholdet må være klart sannsynliggjort, det vil si at en straffbar handling har funnet sted, og du må være påført en fysisk eller psykisk, personskade som følge av den straffbare handlingen. Skaden må i tillegg være av et visst omfang og ha en viss varighet, ettersom voldsoffererstatningsordningen er ment å avgrenses mot mindre alvorlige voldshendelser.

Årsakssammenheng – hva betyr det?

Voldhendelsen må være årsaken til skaden som oppstår. Det må derfor foreligge årsakssammenheng mellom den straffbare handlingen og det økonomiske tapet. Ved de mest alvorlige skadetilfellene er det ikke diskusjon om årsakssammenheng mellom hendelse og skade. Dette gjelder blant annet alvorlige hodeskader, brudd, tversnittskader, multitraumer mv.

De fleste voldshendelser er derimot mindre alvorlige. Dette betyr ikke at skader man pådrar seg ikke har stor betydning for arbeid og livsutfoldelse. Eksempler på dette kan være nakkeskader, ryggskader, lettere hodeskader, PTSD mv. I mange slike saker kan man ikke se skadene på MR, CT eller røntgen. I slike saker vil ofte spørsmålet om årsakssammenheng være tema.

Les mer om de ulike skadetypene i artikler her:

Det sentrale i årsaksvurderingen er god og jevnlig dokumentasjon på skade i journaler fra ambulanse, sykehus, fastlege, fysioterapeut og andre behandlere. Dokumentasjonen og de enkelte notaters innhold kan være helt avgjørende i en sak. Dette kan best sannsynliggjøres med erklæring fra lege eller psykolog som beskriver dine skader og plager. Din egen forklaring er ikke tilstrekkelig for å oppfylle årsakskravet. Det er kun i noen alvorlige saker, for eksempel ved voldtekt eller ved seksuell omgang med barn, at det kan legges til grunn at du er påført en skade ved din egen forklaring.
Tips: Sørg for god dokumentasjon av skaden. Du kan be om innsyn i egen journal hos både fastlege, sykehus, fysioterapeut og andre behandlere.

Hva er de rettslige utgangspunktene ved årsaksvurderingen?

I den videre lesningen vil vi oppsummere de rettslige utgangspunktene for årsakssammenheng.

1. Betingelseslæren – hva betyr det?

Hovedregelen for årsakssammenheng er betingelseslæren. Den danner utgangspunktet for årsaksvurderingen. For at en skadevoldende handling skal anses som årsak, må handlingen være en nødvendig betingelse av skaden. Dersom skaden ikke ville blitt utløst uten voldshendelsen, er den årsak i rettslig forstand.

Betingelseslæren suppleres med sårbarhetsprinsippet. Dersom skadelidte har en fysisk eller psykisk sårbarhet, kan den gjøre skadelidte mer mottakelig for skade og skadeomfanget blir større enn normalt. Risikoen for slike konsekvenser av sårbarheten har skadevolder. Man sier at skadevolder «må ta skadelidte som han eller hun er».

Selv om årsakskravet er oppfylt hvis ansvarshendelsen er en nødvendig betingelse og skadevolder «må ta skadelidte som han eller hun er» foreligger det to unntak fra disse utgangspunktene.

Unntak 1: Uvesentlighetslæren

Uvesentlighetslæren gjør unntak der ansvarshendelsen har ytt et minimalt bidrag til skaden. Den legger opp til en sammenligning av årsaker. I rettspraksis er det uttalt at dersom «skaden er et resultat av samvirke mellom flere årsaksfaktorer, må ulykken framstå som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den».

Unntak 2: Adekvanslæren

Adekvanslæren avgrenser ansvaret ut fra brede interesseavveininger, og er i større grad rettet mot skadefølgen. Det sentrale kriteriet er påregnelighet, det vil si et krav om at skadefølgen ikke må være upåregnelig. Nærhetskriteriet er et annet sentralt kriterium, og innebærer at skadefølgen ikke kan være for fjernt, avledet, indirekte mv. tilknyttet ansvarshendelsen.

Hva kan man kreve i erstatning? - erstatningspostene

I norsk rett er utgangspunktet at det bare betales erstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av ulykken. Den skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke skjedde Videre er det skadelidte som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre det økonomiske tapet. Hva innebærer disse formuleringene og hva kan man kreve erstatning for?

Du kan få erstatning for økonomisk tap, varige og betydelige skader (ménerstatning), oppreisning og erstatning til etterlatte ved drap eller dødsfall etter en straffbar handling. Det er viktig å merke seg at den statlige voldsoffererstatningsordningen er subsidiær til andre dekningsmuligheter. Derfor må du først søke å få ditt tap dekket gjennom dine forsikringer og andre offentlige ytelser, for eksempel NAV, HELFO og Pasientreiser.

Man kan søke erstatning for blant annet følgende påførte og fremtidige tapsposter:
• Lidt inntektstap
• Fremtidig inntektstap
• Påført og fremtidig tapt hjemmearbeidsevne
• Påførte og fremtidige merutgifter
• Merutgifter til sosialmedisinske tiltak
• Ménerstatning
• Oppreisning
• Skatteulempe – fremtidige renteinntekter av erstatningen er skattepliktig inntekt. Skatteulempen skal kompensere for dette på de fremtidige erstatningspostene.
• Barneerstatning
• Forsørgertapserstatning
• Ulykkesforsikringer og andre private forsikringer

Skadelidte skal sannsynliggjøre at han eller hun har et økonomisk tap som følge av skaden. Det vil være en bevismessig fordel at skadelidte dokumenterer sine faktiske merutgifter som følge av skaden med kvitteringer mv. For å bevise hvilket inntektstap skadelidte er påført må skadelidte skaffe til veie likningsopplysninger om historiske inntekter, inntektsbekreftelser fra arbeidsgiver mv.

Et godt resultat i skadesaken vil ofte avhenge av bevisene i skadesaken. Det er derfor meget viktig at skadelidte jobber for å fremskaffe bevis som underbygger erstatningskravet.

Tips: Sørg for god dokumentasjon av det økonomiske tapet. Ta vare på kvitteringer på merutgifter, hent ut ligninger og lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiver, mv.

Påført og fremtidig inntektstap

Dersom skadelidte får redusert evne til å arbeide etter en voldsskade, kan skadelidte ha krav på sykepenger fra NAV i sykemeldingsperioden. Retten til sykepenger varer i inntil ett år uavhengig av om man er delvis eller 100 prosent sykemeldt.

For skadelidte som har en inntekt på inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (totalt kr. 638 394,- per 01.05.2021), vil det normalt ikke oppstå et betydelig inntektstap i sykemeldingsperioden. Dersom en stor del av inntekten består av overtid, diverse tillegg, bonus, mv. kan det likevel tenkes at det vil oppstå et inntektstap allerede det første året etter ulykken.

Tips: Du må være den aktive part i skadesaken – skadelidte må sørge for å fremsette sine krav overfor Kontoret for voldsoffererstatning. Du må også undersøke om dine forsikringer kan dekke ditt inntektstap.

Det er viktig å undersøke konkret om du lider et inntektstap i sykemeldingsperioden. Det er imidlertid viktig å huske på at man kun opptjener feriepenger fra NAV de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Det kan derfor likevel oppstå et inntektstap i sykemeldingsperioden i form av manglende opptjening av feriepenger.

Hvis den skadelidte fortsatt har nedsatt arbeidsevne etter ett år, kan den skadelidte søke om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntekt inntil 6 G. Arbeidsavklaringspengene blir fastsatt på grunnlag av inntekten før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent.

I perioden den skadelidte mottar arbeidsavklaringspenger, vil det normalt oppstå et løpende inntektstap. I slike tilfeller kan det være aktuelt med forskudd eller såkalte akontoutbetalinger der Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler erstatning forut for det endelige vedtaket i saken. Det følger av voldsoffererstatningsloven § 14 fjerde ledd at det i saker hvor søknaden ikke kan avgjøres av grunner som annet enn søkeren, kan det utbetales forskudd i den utstrekning det finnes rimelig.

Det må være forholdsvis klart at vilkårene for å tilkjenne voldsoffererstatning er oppfylt for at det kan utbetales forskudd. Det må også være klart at den endelige erstatningen vil overstige forskuddet. Kontoret for voldsoffererstatning oppgir at det skal ganske mye til for at de utbetaler forskudd. Etter praksis må det foreligge klart økonomisk behov for forskudd i den aktuelle saken. Det tilkjennes for eksempel forskudd i saker til etterlatte knyttet til begravelsesutgifter eller transport av avdøde. Dersom det foreligger en anke i straffesaken, eller straffesaken fortsatt er under etterforskning, er det i seg selv ikke grunnlag for å tilkjenne forskudd. Det tilkjennes ikke forskudd for oppreisning.

Merk at akontoutbetalinger til dekning av det løpende inntektstapet er skattepliktig. Se mer om dette nedenfor.

Tips: Det er viktig å undersøke om du har en uføreforsikring. Uføreforsikringer med månedlige utbetalinger kan komme til utbetaling allerede i perioden man mottar arbeidsavklaringspenger, og kan redusere inntektstapet etter en voldsskade.

Skadelidte kan som hovedregel få arbeidsavklaringspenger fra NAV i inntil 3 år. Dersom den skadelidte har gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsevnen er endelig avklart, kan man ha krav på 100 prosent eller gradert uføretrygd fra NAV. Uføretrygden utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget tilsvarer de tre beste inntektsårene (begrenset opp til 6 G) av de fem siste årene etter at arbeidsevnen ble nedsatt.

Det er derfor ikke slik at ytelsene fra NAV alltid gir full kompensasjon for inntektsbortfallet etter en personskade. Den delen av inntektstapet som ikke dekkes av folketrygden kan kreves erstattet av Kontoret for voldsoffererstatning eller av forsikringsselskapet.

Inntektstapet er differansen mellom hva man tjener med skaden og hva man ville tjent dersom man tenker voldshendelsen bort.

Inntektstapet deles gjerne i to – påført inntektstap og fremtidig inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp (oppgjørstidspunktet). Dersom det er sannsynlig at det vil oppstå et inntektstap også i fremtiden, kan man kreve erstatning for inntektstapet etter oppgjørstidspunktet og frem til sannsynlig pensjonsalder. I tillegg kan skadelidte kreve sitt pensjonstap erstattet.

Beregningsmåten for påført inntektstap og fremtidig inntektstap er forskjellig. Påført inntektstap beregnes inkludert skatt, det vil si et brutto inntektstap. Det fremtidige inntektstapet blir imidlertid beregnet etter fratrekk for skatt, det vil si et netto inntektstap.

Dette er grunnen til at erstatningsposten påført inntektstap er skattepliktig. Ved forskuddsutbetalinger, såkalte akonto inntektstap, fra forsikringsselskapet vil forsikringsselskapet sende melding til Skatteetaten om erstatningsutbetalingen. Den skadelidte må derfor være forberedt på å betale skatt av utbetalingen ved skatteoppgjøret påfølgende år. Det samme gjelder når den skadelidte får utbetalt erstatning for påført inntektstap ved det endelige erstatningsoppgjøret.

Tips: Spar en del av erstatningsutbetalingen på egen sparekonto til dekning av restskattkravet ved neste skatteoppgjør.

Ettersom erstatningsposten fremtidig inntektstap beregnes som et netto inntektstap, hvor det allerede er gjort fradrag for inntektsskatt, er ikke det fremtidige inntektstapet skattepliktig.

Påført og fremtidig hjemmeervervstap

En skade kan medføre en reduksjon i den skadelidtes funksjonsnivå, ikke bare i arbeidslivet, men ved vedlikehold hus og hjem. Det kan derfor være behov for praktisk bistand i hverdagen til for eksempel husvask, gressklipping, snømåking, vedlikehold av bolig og fritidsbolig. Erstatning for «merutgifter» til å kjøpe seg praktisk bistand kalles «tap av hjemmeervervsevnen».

Erstatning for årlig tap av hjemmearbeidsevne kan kreves erstattet, både for den påførte tapsperioden og for fremtiden.

Det er ikke et krav at skadelidte har hatt faktiske utgifter til å leie inn bistand i hjemmet fra det private markedet, eller betalt familie eller venner for slik bistand. Det er den økonomiske verdien for bortfall av hele eller deler av ervervsevnen knyttet til hjemmearbeid, som kan kreves erstattet.

Størrelsen på hjemmeervervserstatningen avhenger av en rekke forhold, blant annet skadens alvorlighetsgrad, skadelidtes funksjonsbegrensninger grunnet skaden, boligens størrelse, antall hjemmeboende familiemedlemmer, hvilken hjelp i hjemmet skadelidte får fra det offentlige mv.

Erstatning for hjemmeervervstap er skattefritt. Renter du får av erstatningsbeløpet er derimot skattepliktig.

Påførte og fremtidige merutgifter

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. Det er kun de utgiftene som anses som rimelige og nødvendige merutgifter, grunnet skaden, som kan dekkes.

Eksempler på merutgifter kan være egenandeler til lege og fysioterapeut, egenandeler til medisinske undersøkelser, behandling, medisiner, reiseutgifter m.m. Det er en klar fordel om merutgiftene kan dokumenteres gjennom kvitteringer, sakkyndige rapporter mv.

Ved alvorlige skader kan det også oppstå merutgifter til tekniske hjelpemidler, ombygging av bolig, og pleie- og omsorgsutgifter.

Erstatning for utgifter er skattefritt.

Skadelidte kan ha krav på renter for påførte utgifter. Rentene er imidlertid skattepliktige.

Merutgifter til sosialmedisinske tiltak (supplementserstatning)

De offentlige ytelsene dekker normalt skadelidtes grunnleggende behov for pleie. Ved svært alvorlige skader vil skadelidte kunne ha krav på hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistent fra kommunen. Erstatning for pleie- og omsorgsutgifter skal være et supplement til det offentlige tilbudet.

Når det gjelder behandlings- og pleieytelser med rent helsemessige siktemål, vil de offentlige ytelsene normalt representere et nødvendig og rimelig nivå. Ved ytelser som skal sikre mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen, opplever mange skadelidte at det offentlige tilbudet ikke er nok. Merutgifter til å leie inn bistand utover timeantallet som dekkes av kommunen til brukerstyrt personlig assistent kan kreves dekket av Kontoret for voldsoffererstatning. Men fortsatt gjelder begrensningen til nødvendige og rimelige utgifter, og det må trekkes en grense mot det som omfattes av ménerstatningen og erstatning for tap av hjemmeerverv.

Det årlige erstatningsnivået for supplementserstatningen blir fastsatt skjønnsmessig. Det avgjørende ved fastsettelsen av det årlige beløpet er hvilken bistand skadelidte vil trenge for å oppnå større selvstendighet, trivsel i hverdagen og mer uavhengighet – vurdert opp mot hva som er rimelig og nødvendig.

Ménerstatning

Dersom den skadelidte er påført en varig og betydelig skade, har man krav på ménerstatning for tap av livsutfoldelse.

For at skaden skal anses som betydelig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 prosent. Det er den medisinske sakkyndige (spesialisert lege) som tar stilling til om skaden gir varige mèn, og hvilken invaliditetsgrad skaden medfører. Den sakkyndige baserer sin vurdering på myndighetenes invaliditetstabell.

Denne vurderingen gjøres først når skaden har stabilisert seg, normalt omkring to til tre år etter at skaden inntraff. Utmålingen foretas uavhengig av yrke eller inntekt, og avhenger fullt og helt av den medisinske invaliditetsgraden.

Oppreisning

Oppreisning er erstatning for tort og svie, og har til formål å gi skadelidte en økonomisk kompensasjon for den ulempen skadelidte er påført etter å ha blitt skadet.

For å ha rett til oppreisning kreves det at skadelidte er blitt påført en skade fra en skadevolder som har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Det stilles altså krav til skyld fra skadevolderens side. Høyesterett har definert grov uaktsomhet som et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte

Størrelsen på oppreisningen utmåles skjønnsmessig ut fra en rimelighetsvurdering. I Norge er nivået på oppreisningserstatningen relativt lavt, og nivåene varierer ut fra hva slags type handling eller krenkelse skadelidte har vært utsatt for og hvor alvorlig skade man er blitt påført.

Skatteulempe

For erstatningsposter som gjelder fremtidige tap, får skadelidte utbetalt erstatningen som et engangsbeløp. Dette gjelder erstatningspostene fremtidig inntektstap, fremtidige merutgifter og fremtidig hjemmeervervstap.

Erstatning for skatteulempen skal kompensere for den skatten som påløper i fremtiden. Dette kan for eksempel være formuesskatt på erstatningsbeløpet og inntektsskatt på avkastningen av erstatningen (eksempelvis renter).

Som hovedregel settes skatteulempen til 20 prosent av det fremtidige tapet.

Erstatning for skatteulempe gjelder for utmåling av erstatning i trafikkskadesaker, pasientskadesaker og voldsoffererstatningssaker. Reglene for skatteulempe kommer ikke til anvendelse i yrkesskadesaker.

Barneerstatning

For ulykker inntruffet etter 1. mars 2018 gjelder dagens regler om inntektstapserstatning til barn i skadeserstatningsloven § 3-2a.

Den standardiserte barneerstatningen gjelder for skadelidte som på skadevirkningstidspunktet ikke har fylt 19 år. Det skal foretas en konkret beregning av den skadelidtes økonomiske tap.

Dette inkluderer:
– Standardisert erstatning frem til fylte 21 år. Det gis ikke slik standardisert erstatning frem til fylte 21 år ved lavere medisinsk invaliditet enn 10 prosent.

– Utmålingen av erstatning for inntektstap fra fylte 21 år baserer seg på skadelidtes uføregrad. Ved 100 prosent uførhet fastsettes erstatningen til 50,8 G dersom erstatningen utbetales det året skadelidte fyller 21 år. Ved gradert uføregrad, reduseres erstatningen forholdsmessig.

– Verdien av tapt hjemmearbeidsevne erstattes med:
a) 4 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller
b) 8 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.

Forsørgertapserstatning

Skadevoldende hendelser kan dessverre medføre at skadelidte dør. Dersom den avdøde personen var forsørger, kan den eller de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning. Det er personene som var helt eller delvis forsørget av avdøde som kan ha rett på forsørgertapserstatning. Det vil for eksempel være samboer, ektefelle, eller mindreårige barn som vil kunne ha rett på forsørgertapserstatning.

Avdødes ektefelle eller samboer vil eventuelt ha rett til forsørgertapserstatning i en omstillingsfase, dersom vedkommende var helt eller delvis forsørget av avdøde.

Forsørgertapserstatningen har til formål å gi gjenlevende mulighet til å opprettholde tilvendt levestandard.

Forsørgertapserstatning kan bestå av erstatning for bortfall av avdødes inntekt. Dette baserer seg på det økonomiske tapet som oppstår ved at husholdningen mister bidraget fra avdødes inntekter til familiens faste, felles kostnader. Erstatning for tapt arbeid i hjemmet og omsorg for gjenlevende barn kan kreves dekket. Det samme gjelder utgifter direkte knyttet til dødsfallet, eksempelvis gravferdsutgifter.

Kan man få utbetalt erstatning fra ulykkesforsikringer og andre private forsikringer?

Det er viktig å undersøke tidlig om den skadelidte har tegnet private forsikringer som dekker skader oppstått som følge av en voldshendelse. Det kan også tenkes at den skadelidte er dekket av ulykkesforsikring tegnet av ektefelle eller samboer, eventuelt av arbeidsgiver.

Barn kan være dekket av barneforsikring eller annen ulykkesforsikring tegnet av foreldrene.

Utbetaling under private forsikringer stiller som regel vilkår om at skadelidte er påført en varig medisinsk invaliditet som følge av ulykken. Forsikringsbeviset angir forsikringssummen og forsikringen kan gi rett til en forholdsmessig del av dette beløpet i tråd med varig skaderelatert medisinsk invaliditet. I tillegg kommer renter beregnet to måneder fra skaden ble meldt til avtaleforsikringsselskapet.

Eksempel: Reiseulykkeforsikring med forsikringssum på kr. 200 000,-
Skadelidte er påført en skade som tilsvarer 25 % medisinsk invaliditet
25 % av kr. 200 000,- = kr. 50 000,- + renter

Tips: Meld skade til de forsikringsselskaper hvor det er tegnet ulykkesforsikring, enten privat, gjennom arbeidsgiver eller fagforening, ektefelle eller samboers forsikringer etc.

Hva betyr det at den skadelidte har tapsbegrensningsplikt?

Den skadelidte har plikt til å begrense tapet sitt. Det betyr at skadelidte med rimelighet må forsøke å begrense sitt økonomiske tap som følge av skaden, for eksempel å jobbe litt dersom det er mulig.

Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte må selv søke kompensasjon for inntektsbortfall eller merutgifter der det offentlige har kompensasjonsordninger.

Det finnes mange kompensasjonsordninger. Nedenfor er en liten oversikt over hvilke type stønadsordninger som finnes hos det offentlige.

Folketrygdloven – kan gi rett til:

  • Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd når personskaden medfører reduksjon i/ bortfall av arbeidsevne. Kontakt NAV
  • Frikort ved utgifter til egenandeler. HELFO vil utstede frikort.
  • Dekning av nødvendige legemidler, medisinsk utstyr, hjelpemidler mv. Kontakt NAV/ NAV hjelpemiddelsentralen.
  • Grunnstønad for nødvendige merutgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV.
  • Hjelpestønad ved behov for særskilt tilsyn og pleie. Kontakt NAV.
  • Ved yrkesskader – full dekning for sine nødvendige utgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV.


Pasient- og brukerrettighetsloven kan gi rett til:

  • Dekning av syketransport. Pasientreiser administrerer denne ordningen.


Helse- og omsorgstjenesteloven kan gi rett til tjenester fra kommunen, herunder;

  • Omsorgslønn
  • Kommunal bolig
  • Brukerstyrt personlig assistanse


Det gjelder ulike frister for å søke dekning for utgifter fra det offentlige. Skadelidte må sørge for å rette sine krav i tide. Utgifter som er fremsatt for sent, kan du ikke regne med å få dekket av forsikringsselskapet.

Dersom det ikke finnes offentlige ordninger for dekning av skadelidtes utgifter, kan utgiftene kreves dekket av Kontoret for voldsoffererstatning.

advokathjelp ved konkurs

Gangen i en voldsskadesak

Dersom du ønsker om å søke om voldsoffererstatning, må du først anmelde forholdet til politiet. Du må svare bekreftende på spørsmålet fra politiet om du ønsker å fremme et erstatningskrav i forbindelse med straffesaken.

Du må du fylle ut og sende søknad om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom du får søknaden innvilget, kan du få dekket enkelte utgifter du har hatt i forbindelse med å fremme din søknad. Dette kan for eksempel være utgifter knyttet til innhenting av journaler og juridisk bistand.

Søknadsskjema finner du på nettsiden til Kontoret for voldsoffererstatning (voldsoffererstatning.no), hos politiet og Støttesentre for kriminalitetsutsatte.

I tillegg er det viktig at du tidlig undersøker om du har andre private forsikringer som kan komme til anvendelse.

Felles for alle erstatningssaker er at det er behov for å kartlegge hva som har skjedd og hvilke personskader ulykken har medført.

Når det nærmer seg to til tre år etter hendelsen, og den skadelidte fremdeles har plager av personskaden, er det stor sannsynlighet for at plagene vil vedvare og bli kroniske. På dette tidspunktet har de fleste personskader stabilisert seg og tiden er inne for å fastslå alvorligheten av skaden.

I slike saker er det dermed viktig å innhente en spesialisterklæring. Spesialisten foretar en personlig undersøkelse og samtale med den skadelidte, samt gjennomgår den innhentede dokumentasjonen for å vurdere årsakssammenheng mellom ulykken og skaden, samt fastsette den varige skaderelaterte medisinske invaliditeten basert på Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell. Invaliditetstabellen angir fysiske og psykiske skadefølger, og den medisinske invaliditeten fastsettes i prosent på objektivt grunnlag uten hensyn til skadelidtes yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og liknende. Du kan lese mer om medisinske sakkyndige og spesialisterklæringer nedenfor.

Spesialisterklæringen vil i stor grad legge grunnlaget for behandlingen av resten av personskadesaken, herunder utmålingen av selve erstatningssummen.

I voldsoffererstatningssaker kan man søke om forhåndsdekning av utgiftene til å innhente spesialisterklæring. Dette kalles for et forhåndstilsagn. Du må da sende inn bekreftelse fra den aktuelle spesialisten at vedkommende tar på seg oppdraget, og et kostnadsoverslag fra spesialisten på hva erklæringen vil koste.

Du må også sende inn komplette journaler slik at Kontoret for voldsoffererstatning kan vurdere om det er nødvendig å innhente en slik spesialisterklæring.

Ved vurdering av forhåndstilsagn tas det stilling til om en spesialisterklæring vil være utslagsgivende for søker og om vilkårene for menerstatning er oppfylt, inkludert om søker er påført en varig og betydelig skade av medisinsk art. Dermed er det meget viktig at Kontoret for voldsoffererstatning har komplette journaler i saken.

Den videre saksbehandlingen består av å innhente opplysninger for å fastslå størrelsen på det skaderelaterte økonomiske tapet. De aktuelle erstatningspostene som må sannsynliggjøres er følgende:

  • Påført og fremtidig inntektstap, pensjonstap
  • Påført og fremtidig hjemmeervervstap
  • Påførte og fremtidige merutgifter
  • Skatteulempe
  • Ménerstatning (erstatning for tapt livsutfoldelse)

Ved svært alvorlige skadefølger kan det i tillegg kreves erstatning for sosialmedisinske tiltak og merutgifter til boligtilpasning.

Dersom man blir enige om omfanget av erstatningspostene gjenstår det kun for skadelidte å akseptere erstatningstilbudet før saken er ferdig behandlet.

Det er viktig å være klar over at slike erstatningssaker kan ta lang tid, gjerne flere år. Dette skyldes at kroppen skal heles, den skadelidte skal gjennomføre en rehabilitering og forhåpentligvis en tilbakeføring til arbeidslivet. Avklaring av dette må finne sted, før man kan avslutte en personskadesak.

Medisinsk sakkyndig og spesialisterklæring

– Hva er en spesialisterklæring?

En spesialisterklæring er en medisinsk utredning fra en lege med spesialistutdanning. Spesialisten bør være en objektiv tredjepart, uten binding til forsikringsselskapet eller den skadelidte. Det er viktig at spesialisten har relevant spesialitet til å vurdere akkurat dine skader. I personskadesaker er det vanlig å anvende spesialist i ortopedi, fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, nevrokirurgi eller psykiatri. Det kan også være aktuelt å innhente en nevropsykologisk erklæring ved mistanke om kognitiv skade.

En spesialisterklæring blir innhentet i de fleste saker, for å få en vurdering av hvilke helsemessige konsekvenser den aktuelle ulykken har påført den skadelidte. I noen skadesaker kan det være hensiktsmessig å innhente flere spesialisterklæringer for å vurdere de forskjellige skadefølgene.

– Hva er formålet med en spesialisterklæring?

Det er mange vanskelige medisinske spørsmål i en personskadesak. Uttalelser fra medisinske sakkyndige vil være sentrale premissleverandører for utfallet av en erstatningssak. Dette gjelder både spørsmålet om årsakssammenheng og det økonomiske tapet.

Spesialisten skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom ulykke og skade, og skade og eventuell ervervsuførhet. Spesialisten skal vurdere om den skadelidte er påført en varig skade etter ulykken, og om denne skaden har ført til en medisinsk invaliditet. Dette har betydning for erstatningsposten mènerstatning. Erklæringen bør også inneholde en funksjonsvurdering og si litt om eventuelt behandlings- og bistandsbehov fremover.

– Når er det vanlig å innhente spesialisterklæring?

Etter 2-3 år vil det normalt bli innhentet spesialisterklæring. Dette kan ta lenger tid, avhengig av type skade. Skaden skal ha stabilisert seg før den sakkyndige undersøkelsen gjøres, og derfor tar det noen år før det er forsvarlig å innhente en spesialisterklæring.

– Valg av spesialist. Er dette viktig?

Valget av spesialist er veldig viktig. Det er viktig at det velges en spesialist som har riktig kompetanse til å vurdere den aktuelle skadetypen. Det er også viktig å velge en spesialist som erfaringsmessig forholder seg til de retningslinjer som offentlige myndigheter stiller til sakkyndige.

Eksempler på medisinske sakkyndige kan være:

Nevrolog – hodeskade, nerveskader, flerskader, nakkeskader, ryggskader, ryggmargsskade
Spesialist i fysikalskmedisin og rehabilitering – flerskader, nakkeskader, ryggskader, ryggmargsskade
Ortoped – ortopediske skader
Psykiater – PTSD, psykiske skader
Nevropsykolog – ved mistanke om kognitiv skade
Indremedisiner

Valg av spesialist er et av de viktigste avgjørelsene i en personskadesak, og det oppstår ofte diskusjon mellom partene om hvem som bør utføre oppdraget. Valget av spesialist kan være helt avgjørende for utfallet av erstatningssaken. Skadelidte har rett til å delta i valget av spesialist.

Tips: Valg av sakkyndig er viktig. Du har medbestemmelsesrett ved valg av sakkyndig.

– Hvordan foregår en sakkyndig utredning?

Den sakkyndige vil på forhånd få tilsendt et mandat utarbeidet av partene, med premisser for hva legen skal vurdere, sammen med dokumentasjonen i saken. Den sakkyndige får tilgang til sakens dokumenter blant annet medisinske dokumenter, NAV-dokumenter mv.

Skadelidte skal undersøkes av spesialisten. I etterkant av undersøkelsen skriver spesialisten en erklæring basert på undersøkelsen og sakens dokumenter. Etter undersøkelsen er det ofte en viss ventetid for å få erklæringen. Den endelige erklæringen må leses og vurderes grundig før den aksepteres.

– Sakkyndig utredning: stiller dette krav til skadelidte?

Vår erfaring er at det er viktig å forberede seg godt til undersøkelsen med den sakkyndige. Den skadelidte må tenke nøye gjennom hvilke skader man er påført, hvilket funksjonstap man opplever i dagliglivet og arbeidssituasjonen. Det er viktig at den sakkyndige legen får presis og riktig informasjon om skadelidtes tilstand både før og etter ulykken.

– Hva brukes den sakkyndige erklæringen til?

Erklæringen er et viktig bevis for om vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt. Der spesialisten kommer til at det er årsakssammenheng vil erklæringen være et viktig dokument for et erstatningsoppgjør i saken.

Advokatens rolle i en voldsskadesak

Hvorfor anbefales det å anvende spesialisert advokat i personskadesaker? Hvilken advokat bør du velge og på hvilket tidspunkt?

Dersom du blir påført en personskade etter en voldshendelse, så er det mange spørsmål som dukker opp. Akutt dreier det seg gjerne om legehjelp og behandling, men etter hvert som tiden går vil det også dukke opp spørsmål av mer juridisk og økonomisk karakter.

Det kan være alt fra hvordan skadeoppgjøret for ødelagte gjenstander skal gjøres opp, til hvordan den økonomiske fremtiden vil se ut dersom det viser seg at skaden kan holde en utenfor arbeidslivet over lengre tid.

Dette er spørsmål som en advokat med erfaring innen personskadeerstatning kan svare på. Advokaten kan hjelpe deg med skyldspørsmålet knyttet til ulykken. Videre kan en advokat hjelpe deg med å legge frem bevis for og regne ut det økonomiske tapet du måtte lide som følge av en voldshendelse.

Oppsummert vil en spesialisert advokat i personskadeerstatning bistå klienten med:

1. Melde inn skaden til riktige instanser
Advokaten sørger for at saken blir meldt inn til alle riktige instanser og aktuelle forsikringer. Det bør også undersøkes om skadelidte er omfattet av andre eller utvidede forsikringsordninger.

2. Veiledning
Advokaten gir veiledning til skadelidte i den videre behandlingen angående hvilke dokumentasjonskrav som stilles.

3. Dekning av løpende utgifter/inntektstap
Advokaten sørger for at skadelidte får dekket sine behandlingsutgifter og løpende inntektstap.

4. Valg av spesialist
Advokaten kan påvirke valg av spesialist som foretar en spesialistundersøkelse dersom skaden blir varig.

5. Fremsette riktig erstatningskrav
Advokaten kan fremsette erstatningskrav som skadelidte har krav på. Dette kan for eksempel være erstatning for tapt livsutfoldelse (ménerstatning), påført og fremtidig inntektstap, hjemmearbeidstap, merutgifter, skatteulempe, mv.

6. Erfaring med forhandling
Advokaten har erfaring med å forhandle med forsikringsselskapet og andre aktuelle instanser, slik at man kan komme frem til et godt tilbud for skadelidte.

Advokatutgifter

Etter voldsoffererstatningsloven kan det innvilges erstatning til rimelige og nødvendige utgifter i forbindelse med erstatningssøknaden. Utgiftene til advokat behandles på lik linje med alle andre utgifter, for eksempel utgifter til lege og medisin. Det gis ikke erstatning til utgifter i forbindelse med straffesaken eller andre sivilrettslige prosesser mot skadevolder.

Du kan også søke om fri rettshjelp hos Statsforvalteren i ditt fylke. Mer informasjon om ordningen kan du finne her – https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Folk-og-samfunn/Fri-rettshjelp/

Det kan søkes om erstatning for utgifter til rimelige og nødvendige advokatutgifter selv om du er innvilget fritt rettsråd. Det følger av rettshjelploven § 5 at fri rettshjelp ikke omfatter bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på andre måter. Dette betyr at fri rettshjelp er subsidiær dekning av utgifter etter voldsoffererstatningsloven § 4 og forvaltningsloven § 36. I slike tilfeller skal rettshjelpbevillingen anses som foreløpig, slik at det beløpet som er utbetalt som fri rettshjelp skal tilbakebetales når søkeren tilkjennes erstatning for utgiftene etter voldsoffererstatningsordningen.

Hvis du hadde bistandsadvokat i forbindelse med straffesaken skal advokatutgiftene dekkes av bistandsadvokatordningen. Dette gjelder også dersom straffesaken er avsluttet, og selv om det er gått lang tid siden saken ble avsluttet. I disse tilfelle dekker Kontoret for voldsoffererstatning ikke kostnadene gjennom voldsoffererstatningsordningen. Hvis du har byttet advokat siden straffesaken må din nye advokat søke seg oppnevnt som bistandsadvokat i forbindelse med å fremme søknad om voldsoffererstatning på dine vegne.

Med utgangspunkt i ovennevnte vil vi hevde at den skadelidte i de fleste saker ikke løper noen risiko for noen stor advokatregning. Det er ofte mye å tjene på å engasjere en av våre spesialiserte advokater.

Tips: Henvend deg til spesialisert advokat på et tidlig stadium i skadesaken – juridisk bistand vil som hovedregel bli dekket av ansvarlige instanser eller forsikringsselskap.

Frister og foreldelse

Foreldelse og frister er viktig i alle personskadesaker. Som privatperson kan det være vanskelig å orientere seg i de ulike reglene som regulerer dette. Dersom et erstatningskrav er blitt foreldet, mister man retten til erstatning. Er det fare for at erstatningskravet vil bli foreldet, kan bistand fra advokat være viktig for å avbryte en eventuell foreldelsesfrist.

Reglene om foreldelse i en voldsskadesak følger av:

– Voldsoffererstatningsloven § 3
– Foreldelsesloven § 9 og § 11
– Ny og gammel straffelov

Krav på erstatning foreldes etter 3 år fra den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden. Dersom det har gått mer enn 3 år siden voldshendelsen inntraff uten at erstatningskravet er meldt til Kontoret for voldsoffererstatning, må det dermed gjøres en konkret vurdering av hvilken kunnskap skadelidte har hatt om skaden og skadens konsekvenser.

Foreldelsen avbrytes ved at det fremsettes søknad om voldsoffererstatning. Søknaden må som nevnt være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år. En søknad om voldsoffererstatning skal med andre ord avvises dersom skadelidte er over 21 år og kravet både er foreldet etter de sivilrettslige foreldelsesreglene og etter de strafferettslige foreldelsesreglene. Den strafferettslige foreldelsesfristen avhenger av hva som er strafferammen for lovbruddet.

Tvist

Har du fått et avslag på erstatning av Kontoret for voldsoffererstatning etter en voldsskade, og du ikke har hatt bistand fra advokat i saken, anbefaler vi at du kontakter en spesialisert advokat for å få en vurdering av avslaget. Advokaten vil kunne undersøke om Kontoret for voldsoffererstatning er villig til å dekke noen timers bistand for å vurdere avslaget og veilede skadelidte videre.

Dersom Kontoret for voldsoffererstatning opprettholder sitt avslag, kan du fremme klage over avslagsvedtaket. Etter at Kontoret for voldsoffererstatning har mottatt din klage, vil de vurdere klagens innhold. Dersom Kontoret for voldsoffererstatning ikke finner at det foreligger forhold som gjør at det opprinnelige vedtaket bør endres vil vedtaket oversendes til klageinstans. De vil da foreta en ny vurdering av hele saken. Klageinstansen har full overprøvingsrett og kan komme til et annet resultatet enn den første instansen.

Når det har oppstått en tvist, kan den skadelidte velge å ta ut søksmål i tingretten mot Kontoret for voldsoffererstatning. I forkant av et søksmål vil advokaten foreta en grundig gjennomgang av saken sammen med skadelidte og vurdere sakens svake og sterke sider. Det er svært viktig for oss at skadelidte får forklart hvilke handlingsalternativer man har og hva det innebærer å saksøke Kontoret for voldsoffererstatning.

Advokatfirmaet Halvorsen & Co bistår skadelidte i denne type forhandlinger, klagesaker og rettslige prosesser, ofte med et positivt utfall for den skadelidte.

Hva betyr avkortning av erstatningen?

Dersom du selv har medvirket til at skaden oppstod, kan erstatningen bli redusert eller bortfalle helt. Tidlig i saken kan det oppstå spørsmål om det er grunnlag for avkortning, om erstatningen skal avkortes helt eller delvis, og eventuelt hvor mye erstatningen skal avkortes.

Erstatningen til skadelidte kan avkortes etter voldsoffererstatningslovens § 10. Bestemmelsen gir skadeserstatningsloven § 5-1 om skadelidtes medvirkning mv. tilsvarende anvendelse. Det innebærer at erstatningen kan settes ned eller falle bort, dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til skaden ved egen skyld. Dette kan gjøres «for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til atferden, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers». Det regnes også som medvirkning dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden, jf. skadeserstatningsloven § 5-1 andre ledd.

Ettersom spørsmål om avkortning er en problemstilling som ofte dukker opp tidlig i saksbehandlingen – ofte før skadeomfanget og det totale økonomiske tapet er kartlagt – kan det bli anført at den totale erstatningen skal avsluttes med eksempelvis 10 prosent, 20 prosent, 25 prosent, 50 prosent.

Akkurat hvor mye det vil være riktig å avkorte erstatningen i den enkelte sak avgjøres av en konkret og helhetlig vurdering. Praksis fra domstolene om tilsvarende saker vil være veiledende.

Oppsummert betyr dette:

– Hva betyr avkortning?
Avkortning betyr at erstatningen til skadelidte skal reduseres på grunn av medvirkning.

– Hva skal til for at erstatningen skal kunne avkortes?
Medvirkning eller uaktsom medvirkning må sannsynliggjøres. Det må også være årsakssammenheng mellom medvirkningen og voldshendelsen, samt skadeomfanget.

– Hvordan finner man riktig avkortningsprosent?
Basert på en konkret vurdering og hvordan tilsvarende saker er blitt vurdert av domstolene.

– Hvordan skjer avkortningen?
Med en prosentvis reduksjon av erstatningsutbetalingen.

Omgjøring

Du kan begjære vedtaket ditt omgjort etter at klagefristen er utløpt. For at en slik begjæring skal tas til følge, må det etter fast forvaltningspraksis foreligge nye opplysninger som anses å ha betydning for resultatet i saken. Dette vil som regel være ny dokumentasjon eller informasjon som ikke var kjent ved den opprinnelige behandlingen av ditt vedtak. Dette kan for eksempel være at straffesaken er blitt ytterlig etterforsket siden vedtaket ble truffet, dokumentasjon som viser at dine tap ikke er dekket av forsikring eller andre ytelser, ny medisinsk dokumentasjon av vekt eller annen dokumentasjon som kan sies å ha betydning for utfallet av vedtaket.

Viktige råd til skadelidte

Oppsummert vil vi komme med følgende viktige råd og tips til skadelidte i en voldsskadesak:

1. Anmeld den straffbare handlingen til politiet.

2. Orienter deg om dine rettigheter ved erstatning.

3. Sørg for god dokumentasjon av skaden. Du kan be om innsyn i egen journal hos både fastlege, sykehus, fysioterapeut og andre behandlere.

4. Sørg for god dokumentasjon av det økonomiske tapet. Ta vare på kvitteringer på merutgifter, hent ut ligninger og lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiver, mv.

5. Du må være den aktive part i skadesaken – skadelidte må sørge for å fremsette sine krav overfor Kontoret for voldsoffererstatning og eventuelle private forsikringer.

6. Sett til side en del av erstatningsutbetalingen på egen sparekonto til dekning av restskattkravet ved neste skatteoppgjør.

7. Meld skade til de forsikringsselskaper hvor det er tegnet ulykkesforsikring, enten privat, gjennom arbeidsgiver eller fagforening, ektefelle, samboers forsikringer etc.

8. Valg av sakkyndig er viktig. Du har medbestemmelsesrett ved valg av sakkyndig.

9. Henvend deg til spesialisert advokat på et tidlig stadium i skadesaken – juridisk bistand vil som hovedregel bli dekket av ansvarlig forsikringsselskap

Rettighetsbrosjyren

Advokatfirmaet Halvorsen & Co har utarbeidet en rettighetsbrosjyre innen rettsområdet personskadeerstatning. Brosjyren kan anvendes av skadelidte, deres pårørende, helsepersonell mv. Brosjyren kan leses i sin helhet, eller lastes ned.

Formålet med rettighetsbrosjyren er at den skadelidte og deres pårørende kan få best mulig veiledning om skadelidtes rettigheter i en personskadesak. Brosjyren er derfor ment som et hjelpemiddel med oversikt over de grunnleggende spørsmål som dukker opp i slike saker. Den gir innspill på hvordan den skadelidte bør forholde seg, og tar for seg noen av de mest vanlige, men også vanskelige spørsmålene som reises i en personskadesak.

Link til rettighetsbrosjyren, evt. pdf.

Her finner du alle våre webinarer

Start video

spesialisert advokat

Phone Envelope Linkedin-in

Thomas Chr. Wangen

Ta kontakt

1
2