Norsk 
English 
Polski 
Lietuvių kalba 
Når virksomhetens øverste leder har frasagt seg stillingsvernet mot etterlønn, blir det avgjørende hvilke spilleregler som gjelder den dagen arbeidsgiver ønsker et lederskifte. I HR-2026-221-A avklarer Høyesterett hvilke minimumskrav som gjelder til saksbehandling og beslutningsgrunnlag før en etterlønnsavtale kan tas i bruk.
Kort om saken
Etter arbeidsmiljøloven kan virksomhetens øverste leder frasi seg stillingsvernet mot å få etterlønn. Dette innebærer at arbeidsgiver har mulighet til å si opp vedkommende uten at det foreligger saklig grunn.
I den aktuelle saken hadde en kommunedirektør inngått en slik avtale med arbeidsgiver. Når arbeidsgiver senere sa opp direktøren hevdet hun at oppsigelsen var ugyldig, da hun mente at det gjaldt et ulovfestet saklighetskrav ved oppsigelse av øverste leder.
Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt det foreligger et slikt saklighetskrav og minimumskrav til saksbehandlingen ved avslutning av arbeidsforhold i medhold av en etterlønnsavtale.
Høyesteretts vurderinger og konklusjon
Høyesterett viser innledningsvis til at arbeidsgivers beslutning om fratreden er et alternativ til en oppsigelse, og at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å begrunne iverksettelse av en fratredelsesavtale eller følge saksbehandlingsreglene for oppsigelser. Videre vurderer Høyesterett at fratredelsen ikke er et enkeltvedtak, med den konsekvens at arbeidsgiver ikke plikter å følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler.
Høyesterett slår fast at arbeidsgiver likevel er underlagt visse minimumskrav til saksbehandlingen, men at terskelen for å underkjenne en beslutning om fratreden er høy.
Arbeidstakeren bør ifølge Høyesterett varsles om at arbeidsgiver vurderer å benytte seg av fratredelsesavtalen. Dette er likevel ikke en plikt, men en ordensregel.
Videre konkluderer Høyesterett med at domstolen kan etterprøve om beslutningen om fratreden mot etterlønn er et utslag av misbruk av styringsretten. I en slik vurdering skal det ses hen til om beslutningen er vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn, samt om beslutningen bygger på et vesentlig uriktig faktum.
I den konkrete saken kom Høyesterett til at kommunen ikke hadde misbrukt styringsretten. Den tidligere kommunedirektøren var gjort kjent med de overordnede vurderingene, fikk anledning til å imøtegå dem med bistand fra advokat, og kommunestyret bygget ikke på vesentlig uriktige faktiske forutsetninger eller utenforliggende hensyn. Beslutningen om fratreden var derfor gyldig.
Hva betyr dommen i praksis?
- Dommen illustrer alvoret i å frasi seg stillingsvern mot etterlønn.
- Når en slik avtale først er inngått, vil det være vanskelig å angripe arbeidsgivers beslutning i etterkant.
- Det er derfor særlig viktig at vilkårene for etterlønn og prosessen rundt fratreden er tydelig regulert.
- For øverste ledere innebærer dommen et svært snevert stillingsvern – kun alvorlige feil kan medføre at en fratredelsesbeslutning er ugyldig.
Advokatfirmaet Halvorsen har solid erfaring innen arbeidsrett. Vi bistår med utforming av etterlønnsavtaler, samt bistand i tvister om fratreden mot etterlønn og arbeidsgivers styringsrett.
Kontaktperson
