Evalueringsrapporten om åpenhetsloven

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I tillegg skal loven sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser på disse områdene.

Åpenhetsloven gjelder i dag større norske virksomheter, og pålegger virksomhetene å gjennomføre aktsomhetsvurderinger etter OECDs retningslinjer, gi årlig offentlig redegjørelse innen 30. juni og å gi informasjon ved skriftlige forespørsler. Forbrukertilsynet veileder og fører tilsyn med loven, og kan ilegge tvangsmulkt og ved gjentatte brudd overtredelsesgebyr.

Bakgrunnen for evalueringen

Barne- og familiedepartementet ferdigstilte 26. juni 2025 en evalueringsrapport av åpenhetsloven. I forarbeidene til åpenhetsloven varslet departementet at loven skulle evalueres etter at den har virket en periode. Formålet med evalueringen er blant annet å vurdere

• effekten av loven,
• om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter,
• om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og
• om det bør innføres en plikt for virksomheter til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted.

Evalueringen er også vurdert i lys av EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) og øvrig EU-regelverk om bærekraft, herunder CSRD.

Virksomhetenes erfaringer og effekter

Grunnlaget for rapporten bygger blant annet på utredningsrapporter fra KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO fra 2024.

KPMGs undersøkelser viser at loven har gitt et betydelig og systematisk løft i næringslivets arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold, med økt forankring i styring og ledelse, bedre oversikt over leverandørkjeder og mer ansvarlig innkjøpspraksis. Rapporten viser blant annet at 13% av de som deltok i undersøkelsen mener tiltak har hatt en effekt i egen virksomhet og 28% i leverandørkjeden, med eksempler som endrede ansettelsesforhold, lønnstiltak knyttet til levelønn, HMS-tiltak og styrkede kontroller. Undersøkelsene viser at de færreste bedrifter ikke har avdekket faktiske negative konsekvenser. Departementet ser det som positivt at flere virksomheter svarer at åpenhetsloven har ført til økt bevisstgjøring og bedre forankring for ansvarlighet internt i virksomhetene, og at virksomhetene har trukket frem den risikobaserte tilnærmingen som en særlig styrke ved dagens åpenhetslov, og at dette gir virksomhetene en mulighet til å spisse sin innsats inn mot områder med høy risiko for negative konsekvenser.

Undersøkelsene viser at pliktene oppleves i hovedsak som klare og gjennomførbare. Samtidig etterlyses mer veiledning og presiseringer, blant annet om forholdsmessighet, risikoprioritering, hva som er «gode nok» aktsomhetsvurderinger, hvor langt ut i kjeden pliktene rekker. Departementet vil på bakgrunn av innspillene vurdere behovet og mulighetene for ytterligere veiledning, samt se nærmere på hensiktsmessige presiseringer i åpenhetsloven for å tydeliggjøre lovens innhold.

Arbeidsbyrde

Mange virksomheter rapporterer økt arbeidsbelastning, særlig knyttet til omfattende, ikke-standardiserte spørreskjemaer som sendes i leverandørkjeder. Spørreskjemaene dekker ofte generisk informasjon og praksisen har gjort at mange virksomheter har opplevd arbeidet som byrdefullt. Departementet vil se nærmere på løsninger for å motvirke de utilsiktede konsekvensene rundt informasjonsinnhenting, og understreker at det ikke er i tråd med åpenhetslovens intensjon å sende ut standardiserte spørreskjemaer til alle leverandører og forretningspartnere for å kartlegge deres arbeid med aktsomhetsvurderinger. Departementet vil se nærmere på løsninger for å motvirke de utilsiktede konsekvensene rundt informasjonsinnhenting som evalueringen har avdekket.

Offentlige anskaffelser

Noen virksomheter opplever også dårlig uttelling i anbud og taper til mindre seriøse virksomheter når de er åpne om risikoforhold fordi tiltak er priset inn, og kortsiktige kontrakter kan vanskeliggjøre langsiktige forbedringsprosesser. Departementet mener dette kan skyldes manglende kunnskap og erfaring hos offentlige oppdragsgivere. For å sikre bedre forståelse i offentlige organer, er flere av funnene fra evalueringen fulgt opp i lovforslaget til endringer til anskaffelsesloven.

Forholdet til andre rapporteringskrav og EU-harmonisering

Virksomheter uttrykker bekymring for overlapp mellom åpenhetsloven, regnskapsloven/CSRD og kommende CSDDD, og etterlyser harmonisering av krav og terminologi for å unngå dobbeltrapportering. Flere foreslår at virksomheter som allerede rapporterer etter regnskapsloven/CSRD bør gis unntak fra åpenhetslovens redegjørelsesplikt, eller at rapporteringssystematikken samordnes bedre. Departementet vil vurdere ulike løsninger for å motvirke overlappende og doble rapporteringskrav og se nærmere på begrepsbruk i lys av EU-regelverk og oppdaterte OECD-retningslinjer.

Konkurranseevne

Rapporten peker på bekymringer for konkurranseevnen der norske virksomheter møter særnorske krav utover EU, særlig i markeder uten tilsvarende regelverk. Dette kan komplisere samarbeid og øke risiko for negativ eksponering. Departementet vil ivareta konkurranseevnen som et sentralt hensyn i det videre arbeidet og har uttalt at dersom norske virksomheter møtes med særnorske krav, vil dette kunne svekke deres konkurransekraft. Departementet er opptatt av å ivareta norske virksomheters konkurranseevne i kommende prosesser.

Forbrukertilsynet som veilednings- og tilsynsorgan

Det er delte syn på Forbrukertilsynets dobbeltrolle som både veilednings- og tilsynsorgan. Noen virksomheter etterlyser sterkere fagkompetanse på komplekse leverandørkjeder og mener dobbeltrollen kan hemme åpen dialog, mens andre fremhever tilsynets erfaring fra beslektet regelverk. Departementet registrerer bekymringene og vil vurdere innspillene videre.

Rettighetshavere, media og forbrukere

Sivilsamfunnsorganisasjoner er i hovedsak positive og bruker loven aktivt, men etterlyser mer bruk i sivilsamfunnet og et sterkere sanksjonsregime. Flere rapporterer bedre kvalitet i virksomheters svar på informasjonskrav, men også tilfeller av manglende svar eller avsporing av spørsmålene. Det er bred støtte til et offentlig digitalt register over redegjørelser for å øke tilgjengeligheten.

SIFOs undersøkelser viser at kun 9% av forbrukerne kjenner til åpenhetsloven, samtidig som et stort flertall ønsker at virksomheter skal være pliktige til å gi informasjon, og mange etterlyser mer lett tilgjengelig informasjon, blant annet via merkeordninger. Departementet merker seg at rettighetshaverne etter åpenhetsloven har ulik erfaring så langt og sett i lys av at åpenhetsloven er en ny lov, er dette, etter departementets vurdering, et naturlig funn.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kostnadene synes høyere enn anslått før loven trådte i kraft. KPMG estimerer, basert på virksomhetenes tidsbruk, at kostnadene kan være om lag tre ganger så høye som i konsekvensutredningen for loven, med høyest utgifter hos store virksomheter. Departementet understreker usikkerheten ved anslagene og at en del kostnader ville påløpt uansett som ledd i etterlevelse av OECDs retningslinjer.

Terskelverdier, miljø og produksjonssted

Når det gjelder terskelverdier, er det delte syn. Noen ønsker at loven skal omfatte flere virksomheter eller alle bransjer, mens andre er bekymret for byrder for mindre foretak og etterlyser harmonisering med regnskapsloven og EU-regelverk. Departementet vil utrede eventuelle endringer nærmere og sende på høring ved behov.

Når det gjelder miljø, rapporterer mange virksomheter at de allerede gjør aktsomhetsvurderinger på miljø, og sivilsamfunnet forventer at miljø inkluderes i loven ved revisjon. Samtidig pekes det på behov for trinnvis innføring, klar definisjon av miljøpåvirkning lik EU og betydelig veiledningsbehov, særlig for mindre virksomheter. Departementet vil vurdere dette og innhente nærmere erfaringer før eventuelle høringsforslag fremmes.

Når det gjelder offentliggjøring av produksjonssted, er sivilsamfunnsorganisasjoner klar for en plikt for å sikre etterprøvbarhet, risikoprofilering og effektiv interessentdialog. Samtidig fremhever virksomheter sikkerhetsrisikoer for ansatte og lokalsamfunn, fare for at leverandører lukker dørene, og uklarheter ved å definere produksjonssted. Departementet konstaterer sprikende syn og vil vurdere om en plikt er hensiktsmessig og gjennomførbar før eventuell høring.

Oppsummering

Departementet konkluderer også med at en evaluering etter to år er for tidlig til å kunne fastslå de reelle effektene, men at loven har hatt verdi og funnene vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med eventuelle endringer i loven og tilpasning til internasjonale rammer.

Samtidig er det behov for mer veiledning, bedre harmonisering og tiltak mot skjemavelde. Rapporten danner kunnskapsgrunnlag for mulige regelendringer, som vil bli utredet nærmere og sendt på høring, samtidig som utviklingen i EU og OECD følges tett.

Kontaktperson

Tony Støkkebo Bye

Kontakt