Nesten tre år etter at selskaper og andre juridiske enheter ble pålagt å identifisere sine reelle rettighetshavere åpnes det nå for registrering av reelle rettighetshavere fra 1. oktober 2024. Fra og med 31. juli 2025 inntrer plikten til å registrere reelle rettighetshavere i registeret.
Plikten til å registrere informasjon om reelle rettighetshavere vil gjelde for de aller fleste virksomheter i Norge. Hensikten med registreringsplikten er å sikre åpenhet om hvem som er eiere av virksomheter som driver virksomhet i Norge. Dette vil igjen være et sentralt verktøy for å bekjempe ulike former for økonomisk kriminalitet.
Virksomheter som omfattes av loven må sørge for å innhente og registrere informasjon om sine reelle rettighetshavere. Med reell rettighetshaver menes en norsk eller utenlands person (fysisk eller juridisk) som oppfyller minst et av følgende kriterier:
- eierskap til mer enn 25 % av virksomheten,
- kontroll over mer enn 25 % av stemmene i virksomheten,
- har rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene, eller
- har kontroll på annen måte.
Kriteriene ovenfor kan oppfylles direkte, indirekte eller gjennom avtale. En direkte reell rettighetshaver foreligger når det ikke er selskaper, avtaler eller annet mellom eieren og virksomheten. I andre tilfeller foreligger indirekte reelt eierskap. Dersom virksomheten vurderer at det ikke eksisterer reelle rettighetshavere skal dette registreres. Fristen for registrering er 14 dager. Dette gjelder både førstegangsregistrering og registrering ved endring av reelle rettighetshavere.
For reelle rettighetshaver må det innhentes og registreres fullt navn, fødsels- eller d-nummer, bostedsland og statsborgerskap. Det må videre registreres grunnlaget for at personen er reell rettighetshaver. På forespørsel fra offentlig myndighet skal opplysninger og vurderinger om reelle rettighetshavere fremlegges. I tillegg skal enhver ha tilgang til registeret over reelle rettighetshavere.
Vurderingen av reell rettighetshaver etter lov om reelle rettighetshavere er noe forskjellig fra hvitvaskingslovens vurderingstema. Det er derfor ikke gitt at vurderingen av reelle rettighetshavere vil være lik etter de to lovene. Blant annet er vurderingen etter lov om reelle rettighetshavere objektiv på bakgrunn av kriteriene ovenfor, og det er ingen automatikk i å vurdere nær familie samlet. Terskelen for indirekte kontroll er også forskjellig, da lov om reelle rettighetshavere krever minst 50 % kontroll i eierselskap som igjen kontrollerer mer enn 25 % av selskapet. I motsetning til hvitvaskingsloven krever lov om reelle rettighetshavere ikke at det foretas risikovurdering av de reelle rettighetshavere.
Det er krav om å kunne dokumentere vurderingene av reelle rettighetshavere. Informasjon om reelle rettighetshavere vil fremkomme av f.eks. stiftelsesdokument, vedtekter, aksjeeierbok og/eller aksjonæravtaler. Dersom slik dokumentasjon ikke gir tilstrekkelig svar, eller dersom det foreligger holdepunkter for andre reelle rettighetshavere enn hva som fremkommer av dokumentasjonen, må det foretas ytterligere undersøkelser. Plikten til å identifisere og oppbevare opplysninger om reelle rettighetshavere tilligger styret.
Advokatfirmaet Halvorsen & Co AS bistår styrer og ledelsen i selskaper med å identifisere og dokumentere reelle rettighetshavere.
