Norsk 
English 
Polski 
Lietuvių kalba 
1 Innledning
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Aktiviteten i fastlandsøkonomien vokser raskere enn foregående år, arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå, prisveksten anslås å komme gradvis ned og det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst. Arbeiderparti-regjeringen har lagt til grunn en vekst i fastlandsøkonomien på 2,0 prosent i år og 2,1 prosent neste år.
I budsjettet overføres fondsmidler på 579 milliarder kroner, tilsvarende 2,8 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland. Dette er lavere enn den forventede realavkastningen for fondet og handlingsregelen på 3%.
Det er viktig å merke seg at regjeringen er en mindretallsregjering og derfor avhengig av støtte fra samarbeidspartiene. Det er sannsynlig at det vil komme endringer i budsjettet som følge av forhandlingene.
2 Skattetrykk og selskapsskatt
Regjeringen foreslår å videreføre det samlede nivået på skatt og avgift for både personer og bedrifter, og det er ikke lagt opp til økning i selskapsskattesatsen. Det legges opp til moderate lettelser i personskatten, samtidig som klima- og miljøavgiftene økes.
3 Personskatt
Personfradraget foreslås økt til 114 210 kroner og trygdeavgiften reduseres med 0,1 prosentpoeng for både lønnsinntekt og næringsinntekt. Trinnskatten videreføres med justerte innslagspunkter basert på forventet lønnsvekst. Foreldrefradraget reduseres, mens fagforeningsfradraget og fradraget for individuell pensjonssparing (IPS) økes. Det innføres også en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge, hvor tilfeldig utvalgte personer født mellom 1991 og 2006 får et fradrag på inntil 125 000 kroner i alminnelig inntekt i fem år.
4 Formuesskatt
Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt til 1,9 millioner kroner. Det innføres en ny modell for verdsetting av bolig, basert på SSBs reviderte statistiske modell. Det antas derfor at personer med dyre boliger ikke vil få noe samlet effekt av det økte bunnfradraget.
Videre foreslås en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt for virksomhetsformue, med en rente tilsvarende Norges Banks styringsrente pluss 5 prosentpoeng.
5 Næringsbeskatning
Borettslagsmodellen avvikles med umiddelbar virkning, men det gis overgangsregler for pågående prosjekter. Det innføres en ny metode for begrensning av rentefradrag for finansforetak med virksomhet i utlandet, slik at fradrag kun gis for gjeld knyttet til virksomhet i Norge. For verdipapirfond og fondskonto foreslås det at renteinntekter, aksjeinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter i fond beskattes på andelseiers hånd, med en sjablongbeskatning på 1 prosent av mottatt utbytte i fondet. Endringene skal gjelde fra 2026.
6 Merverdiavgift
Merverdiavgiftsfritaket for elbiler reduseres fra 500 000 til 300 000 kroner fra 2026 og avvikles helt fra 2027. Det foreslås også skjerpede regler for merverdiavgift på fjernleverbare tjenester kjøpt av utenlandske foretak til bruk i Norge, med virkning fra 1. juli 2026.
7 Særavgifter og klimaavgifter
Særavgifter på alkohol, tobakk og drivstoff justeres i tråd med prisstigning, mens klima- og miljøavgiftene økes betydelig for å nå langsiktige klimamål. Elavgiften reduseres til 4,18 øre per kWh, noe som gir lettelser for husholdninger og næringsliv. Det foreslås også endringer i CO2-avgiften og andre miljørelaterte avgifter.
8 Grunnrenteskatt og naturressursskatt
Regjeringen foreslår å redusere nedre grense for grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft, slik at flere mellomstore kraftverk omfattes av ordningen. Det varsles også justeringer i grunnrenteskatten på havbruk, med sikte på å sikre en mer rettferdig beskatning av næringen.
9 Eiendomsskatt
Det vil ikke bli foreslått et nasjonalt tak på eiendomsskatt for ordinære boliger og fritidsboliger, da dette anses som vanskelig å gjennomføre rettferdig og praktisk. Kommunene beholder dermed frihet til å fastsette eiendomsskatt innenfor gjeldende lovverk.
10 Skatteregler for elev- og ungdomsbedrifter
Det bekreftes at elev- og ungdomsbedrifter normalt ikke er skatte- eller avgiftspliktige, og det foreslås ingen endringer i regelverket på dette området.
11 Endringer knyttet til innbetalt kapital og fradrag for tap på fordringer mellom nærstående
Regjeringen foreslår innstramminger i adgangen til tapsføring av merverdiavgift på krav mellom nærstående selskaper, hvor retten til tapsføring begrenses til 24 måneder. Dersom et krav mellom nærstående selskaper ikke er innfridd innen to år, vil det ikke lenger være adgang til å føre tapet til fradrag for merverdiavgift. Formålet med denne endringen er å motvirke uønsket skattetilpasning og sikre at fradragsretten for tap på fordringer mellom nærstående selskaper blir mer begrenset og i tråd med intensjonen i regelverket. Endringen vil kunne få betydning for konserninterne transaksjoner og bør vurderes nøye ved fremtidig strukturering av slike forhold.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 varslet at dagens regler om skattemessig innbetalt kapital for aksjonærer er for komplekse og vanskelig å praktisere, særlig fordi skatteposisjonen knyttes til hver enkelt aksje og ikke til aksjonæren samlet. Dette har skapt utfordringer både for skattytere og myndigheter, spesielt ved tilbakebetaling av kapital og ved transaksjoner som involverer flere aksjer over tid. Det er derfor ikke foreslått vesentlige endringer i reglene om innbetalt kapital, men det er varslet økt kontroll og rapporteringskrav for transaksjoner mellom nærstående, særlig med hensyn til dokumentasjon av kapitalinnskudd og fordringer.
Finansdepartementet har likevel sendt ut et høringsnotat med to alternative forslag til forenkling. Det første alternativet innebærer at skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital kun skal kunne skje opp til aksjonærens egen inngangsverdi på aksjene, slik at det ikke kan utbetales mer enn det aksjonæren faktisk har investert.
Det andre alternativet går lenger og foreslår at skattefrihet ved utbetalinger knyttes til aksjonærens samlede inngangsverdi, uavhengig av tidligere innbetalt kapital på den enkelte aksje. Dette vil innebære at skatteposisjonen «innbetalt kapital» avvikles, og at inngangsverdien blir den eneste relevante skatteposisjonen for aksjonæren. Ved utbetalinger skal inngangsverdien reduseres tilsvarende, og aksjonæren må selv kreve skattefritak i skattemeldingen.
I tillegg vurderes det innføring av negativ skjerming, hvor negativt skjermingsgrunnlag skal inntektsføres, samt inntektsføring ved overføring av aksjer med negativ inngangsverdi. Departementet har også åpnet for at det kan bli aktuelt med fremtidig innrapportering av innbetalt kapital til aksjonærregisteret på aksje-for-aksje-nivå, dersom denne skatteposisjonen videreføres.
Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2027. Forslaget har som formål å gjøre reglene mer oversiktlige og praktiske, samt å redusere risikoen for feil og utilsiktet skattetilpasning. Det anbefales at berørte aksjonærer og selskaper vurderer konsekvensene av de foreslåtte endringene, særlig med tanke på fremtidig kapitalstruktur og rapportering
12 Andre temaer
Budsjettet inneholder også forslag om justeringer i skattereglene for arbeidsinntekt fra utlandet, endringer i reglene for beskatning av naturalytelser, og tiltak for å motvirke skatteomgåelse og sikre økt etterlevelse. Det foreslås videre enkelte administrative forenklinger, blant annet digitalisering av skattemeldingen og forbedret informasjonsflyt mellom offentlige etater.
13 Oppsummering
Forslaget til statsbudsjett for 2026 legger opp til et provenynøytralt skatte- og avgiftsnivå med moderate lettelser for personlige skattytere og økte klima- og miljøavgifter. Flere endringer vil kunne komme i forhandlingene med samarbeidspartiene, og det er derfor viktig å følge utviklingen nøye. Advokatfirmaet Halvorsen følger prosessen tett.
* * * * *
Vår skatte- og selskapsrettsavdeling har bred erfaring med rådgivning knyttet til skatt og avgifter, og bistår løpende både norske og internasjonale virksomheter med tilpasning til nye regelverk. Advokatfirmaet Halvorsen tilbyr strategisk og praktisk veiledning om de foreslåtte endringene i statsbudsjettet, og kan gi råd om hvordan virksomheten best kan håndtere endringer i skatte- og avgiftsreglene. Ta gjerne kontakt dersom det er behov for en vurdering av konsekvenser for din virksomhet, eller for generell rådgivning om skatt og avgifter.
