Dersom du blir utsatt for en personskade i trafikken kan du ha krav på erstatning etter bilansvarsloven.
Eksempler på skader etter en trafikkulykke er nakkesleng, hodeskade, bruddskader, tverrsnittlammelser mv. Å få erstatning for en trafikkskade kan være en utfordrende prosess for den det gjelder. Nedenfor vil jeg derfor kort redegjøre for gangen i en personskadesak fra start til slutt.
En personskadesak starter alltid med at personskaden meldes til ansvarlig forsikringsselskap og egen bilforsikring. Dette kan være Gjensidige, Tryg, If, osv. Det er derfor viktig at skademeldingsskjemaet blir fylt ut så tidlig og detaljert som det lar seg gjøre. Dersom skyldforholdene foreløpig ikke er avklart, skal personskaden i første omgang meldes til eget bilforsikringsselskap. De involverte forsikringsselskapene vil seg imellom avklare hvilket selskap som er ansvarlig for ulykken.
Felles for alle erstatningssaker er at forsikringsselskapet har behov for å kartlegge hva som har skjedd og hvilke personskader ulykken har medført. Forsikringsselskapet vil derfor på et tidlig stadium i saken be den skadelidte om å fylle ut en basisfullmakt, som gir selskapet anledning til å innhente begrensede opplysninger fra aktuelle instanser som politi, legevakt, sykehus, fastlege, NAV, etc.
Dersom den skadelidte melder til forsikringsselskapet at skadefølgene vedvarer, og dette bekreftes av de innhentede opplysningene, vil forsikringsselskapet normalt be om en utvidet fullmakt for å kartlegge erstatningsansvaret nærmere. Med den utvidede fullmakten kan selskapet innhente uredigert journal fra aktuelle behandlingssteder for tiden før og etter ulykken. Det forsikringsselskapet ønsker å avklare på dette tidspunktet er om skadelidtes plager oppsto umiddelbart etter ulykken eller om plagene er en fortsettelse av tidligere helsebesvær.
Når det nærmer seg 2-3 år etter trafikkulykken, og den skadelidte fremdeles har plager av personskaden, er det stor sannsynlighet for at plagene vil vedvare og bli kroniske. På dette tidspunktet har de fleste personskader stabilisert seg og tiden er inne for å fastslå alvorligheten av skaden.
Forsikringsselskapet vil derfor ta initiativ til å innhente en spesialisterklæring. Spesialisten foretar en personlig undersøkelse og samtale med den skadelidte, samt gjennomgår den innhentede dokumentasjonen for å vurdere årsakssammenheng mellom ulykken og skaden, samt fastsette den varige skaderelaterte medisinske invaliditeten basert på Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell. Invaliditetstabellen angir fysiske og psykiske skadefølger, og den medisinske invaliditeten fastsettes i prosent på objektivt grunnlag uten hensyn til skadelidtes yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og liknende.
Spesialisterklæringen vil i stor grad legge grunnlaget for behandlingen av resten av personskadesaken, herunder utmålingen av selve erstatningssummen.
Den videre saksbehandlingen består av å innhente opplysninger for å fastslå størrelsen på det skaderelaterte økonomiske tapet. De aktuelle erstatningspostene som må sannsynliggjøres er følgende:
- Påført og fremtidig inntektstap, pensjonstap
- Påført og fremtidig hjemmeervervstap
- Påførte og fremtidige merutgifter
- Skatteulempe
- Ménerstatning (Erstatning for tapt livsutfoldelse)
Ved svært alvorlige skadefølger kan det i tillegg kreves erstatning for sosialmedisinske tiltak og merutgifter til boligtilpasning.
Dersom man blir enige om omfanget av erstatningspostene gjenstår det kun for skadelidte å akseptere erstatningstilbudet før saken er ferdig behandlet.
Det er viktig å være klar over at slike erstatningssaker kan ta lang tid, gjerne flere år. Dette skyldes at kroppen skal heles, den skadelidte skal gjennomføre en rehabilitering og forhåpentligvis en attføring til arbeidslivet.
Avklaring av dette må finne sted, før man kan avslutte en personskadesak.
