Pasientskadeerstatning

Pasientskadeerstatning

Våre spesialiserte advokater bistår personer i hele landet med å søke om erstatning etter pasientskade Ta kontakt i dag

Har du søkt NPE om erstatning?

Før du kontakter oss, er det viktig at du har søkt erstatning for din sak hos NPE.Dette kan du enkelt gjøre her

Ta kontakt med oss i dag

1
2

En av Norges største og mest erfarne avdelinger innen personskade

 

Over 30 års erfaring

I gjennomsnitt øker erstatningen du har krav på med 150%

Tar møter per tlf. eller video

Forsikringsselskapet dekker advokatutgifter

Vi samarbeider med Personskadeforbundet LTN

spesialiserte advokater

Phone Envelope Linkedin-in Thomas Chr. Wangen Phone Envelope Linkedin-in Maja Agnes Simonsen

Ta kontakt

1
2

Hva kan jeg kreve i erstatning?

Gangen i en pasientskadesak

Advokatutgifter

Rettighetsbrosjyre

Pasientskadeerstatning – en komplett oversikt

I Norge blir mange mennesker skadet i forbindelse med medisinsk behandling hvert eneste år. Blir du skadet i forbindelse med medisinsk behandling, kan du ha rett til pasientskadeerstatning. Når man for første gang står i en pasientskadesak og skal kreve erstatning, vil det oppstå en rekke spørsmål. Vår erfaring er at kunnskap om rettigheter og om gangen i en pasientskadesak er viktig for at man skal få tapet sitt dekket fra norsk pasientskadeerstatning(NPE). Vi har derfor laget en veiledning for å gi svar på de fleste spørsmål som vil kunne dukke opp, supplert med viktige tips og råd underveis.I det følgende finner du vår komplette veiledning og oversikt for en pasientskade man ønsker å kreve erstatning for.

Hva er en pasientskade?

Pasientskade er et samlebegrep for når det har blitt begått feil i den medisinske behandlingen en pasient har mottatt. Svikt i helsetilbudet kan medføre at du har krav på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). [Lenke]Pasientskadeerstatningen skal i utgangspunktet dekke ditt økonomiske tap, samt tap av livsutfoldelse som følge av svikten i helsetjenesten.Gjøres det feil i en medisinsk behandling som medfører en skade på pasienten, kan den skadelidte ha krav på erstatning selv om ingen er direkte skyld i skaden.

Hvilke skadetyper defineres som en personskade etter en pasientskade?

Det er to hovedtyper av skader som følge av medisinsk behandling. Det ene er erstatning for skade som følge av forsinket diagnostiser med tilhørende behandling og det andre er erstatning som følge av feilbehandling.Det er mange ulike skader som følge av det ovennevnte som kvalifiserer som personskade. De mest typiske personskadene er de objektivt påvisbare skadene man får stadfestet ved legebesøk rett etter skadehendelsen som er merkbare og synlige umiddelbart etter skadehendelsen eller sykdomsforløpet av blitt alvorlig forverret som følge av forsinket diagnostisering. Eksempler på dette er infeksjoner, skader på indre organer eller forverring av den opprinnelige lidelsen.Utover disse skadene, så er det en lang rekke andre skader etter en pasientskade som kvalifiserer som personskade. Det kan være såkalte bløtdelsskader. Dette er skader som ikke nødvendigvis er påvisbare på en røntgen eller en MR, men som vil kunne være svært alvorlige for den som rammes. Dette er skader som kan utvikle seg ulikt over tid. Når det gjelder disse skadene, så er det viktig å påpeke at det foreligger bevisregler knyttet til disse ettersom de ikke alltid er objektivt påvisbare.

Hvordan melder man en pasientskade til NPE?

Dersom du har blitt skadet som følge av medisinsk behandling er det viktig at skaden meldes. Krav om pasientskadeerstatning rettes mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE: lenke til søknadssiden).NPE vil først vurdere hvorvidt det foreligger ansvarsgrunnlag for pasientskade. Det betyr at de først vil vurdere hvorvidt det har vært en behandlingssvikt som har ført til en personskade basert på den dokumentasjonen som foreligger. NPE vil på bakgrunn av dette fatte et vedtak på om det foreligger ansvarsgrunnlag eller ikke.Dersom NPE kommer frem til at det foreligger ansvarsgrunnlag, så går prosessen over i en utmålingsfase av det økonomiske tapet.Tips: Fyll ut skademelding og meld skade til NPE så snart som mulig.

Gangen i en pasientskadesak

En pasientskadesak starter alltid med at skaden meldes til norsk pasientskadeerstatning. Det er derfor viktig at skademeldingsskjemaet blir fylt ut så tidlig og detaljert som det lar seg gjøre.Felles for alle pasientskadesaker er at NPE har behov for å kartlegge hva som har skjedd og hvilke personskader den eventuelle behandlingssvikten har medført. NPE vil derfor på et tidlig stadium i saken be den skadelidte om å fylle ut en basisfullmakt, som gir NPE anledning til å innhente begrensede opplysninger fra aktuelle instanser som legevakt, sykehus, fastlege, NAV, etc. for å opplyse saken så godt som mulig.NPE vil ta deretter ofte ta initiativ til å innhente en spesialisterklæring. Den medisinske spesialisten gjennomgår den innhentede dokumentasjonen for å vurdere hvorvidt det har vært en behandlingssvikt og årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og skaden. I noen saker fastsetter også spesialisten på dette tidspunktet den varige skaderelaterte medisinske invaliditeten basert på Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell.Invaliditetstabellen angir fysiske og psykiske skadefølger, og den medisinske invaliditeten fastsettes i prosent på objektivt grunnlag. Du kan lese mer om medisinske sakkyndige og spesialisterklæringer nedenfor.Spesialisterklæringen vil i stor grad legge grunnlaget for behandlingen av resten av pasientskadesaken. Basert på dette og den juridiske vurderingen NPE også gjør, så vil de på dette tidspunktet fatte et vedtak om det foreligger en pasientskade eller ikke. Dersom NPE kommer frem til at det er en pasientskade, så går saken over til utmåling. Dersom NPE avslår søknaden i denne sammenhengen, så kan den skadelidte klage saken videre til Helseklage. Dersom Helseklage kommer til samme resultat, så kan skadelidte bringe saken inn for de ordinære domstolene ved en stevning.Dersom det legges til grunn at den skadelidte har fått innvilget ansvarsgrunnlag for pasientskade i vedtaket, så vil saken gå over i en konkret utmåling av det økonomiske tapet den skadelidte har fått som følge av pasientskaden. Når saken går over i denne fasen, så har den skadelidte mulighet til å bli representert av advokat på NPE sin regning. Den videre saksbehandlingen består av å innhente opplysninger for å fastslå størrelsen på det skaderelaterte økonomiske tapet.De aktuelle erstatningspostene som må sannsynliggjøres er følgende: • Påført og fremtidig inntektstap, pensjonstap • Påført og fremtidig hjemmeervervstap • Påførte og fremtidige merutgifter • Skatteulempe • Ménerstatning (Erstatning for tapt livsutfoldelse)Vi kommer nærmere tilbake til konkret utmåling av erstatning nedenfor. Når NPE har beregnet det økonomiske ferdig, så vil NPE fatte et nytt vedtak hvor de bestemmer hvor stor erstatning den skadelidte har krav på. Dersom den skadelidte ikke er enig i denne avgjørelsen, så må dette vedtaket klages inn til Helseklage. Dersom Helseklage ikke omgjør vedtaket, så må saken bringes inn for de ordinære domstolene.Det er viktig å være klar over at slike erstatningssaker kan ta lang tid, gjerne flere år. Dette skyldes at kroppen skal heles, den skadelidte skal gjennomføre en rehabilitering og forhåpentligvis en attføring til arbeidslivet. Avklaring av dette må finne sted, før man kan avslutte en pasientskadesak.

Når foreligger det ansvarsgrunnlag knyttet til en pasientskade?

Lovhjemmelen for ansvarsgrunnlag i pasientskadesaker er i pasientskadeloven. (lenke til loven). Hovedregelen er at det må foreligge en feilbehandling som har ført til en skade.Dette kan være feil ved undersøkelse, behandling, for sen eller feil diagnostisering. I tilfeller der det oppstår en skade uten at det skyldes svikt i behandlingen, vil det normalt ikke være grunnlag for erstatning.I noen særtilfeller kan den skadelidte likevel ha krav på erstatning selv om skaden ikke skyldes en svikt ved selve behandlingen. Dette kan for eksempel være skade som følge av vaksinasjon. Her er det tilstrekkelig at du har fått vaksine. Det sentrale i slike saker er ofte om skaden skyldes vaksinen.I tillegg kan du ha krav på erstatning i tilfeller der behandlingen har medført en stor og sjelden skade. Her det ikke et vilkår at skaden skyldes svikt. Det avgjørende er om skaden står i sterkt misforhold til skaden/sykdommen du ble behandlet for.

Kan man kreve erstatning for psykiske skader?

I tillegg til skadene som er av en fysisk karakter, så vil også psykiske skader kvalifisere som personskade og kunne gi rett til erstatning etter en pasientskade. Det er en lang rekke psykiske skader/lidelser som man kan pådra seg som følge av en skadehendelse. Dette kan være skader som utvikler seg over tid og det er derfor viktig at man følger opp symptomer som kan tyde på en slik skade hos en behandler for å få nødvendig behandling og for å avdekke slike skader.Avslutningsvis kan vi derfor slå fast at alle tenkelig fysiske og psykiske skader som kommer som følge av en pasientskade vil kunne kvalifisere som en personskade. Det er derfor viktig at man søker behandling for de skadene man pådrar seg etter en pasientskade.Les mer om de ulike skadetypene i artikler her:

Årsakssammenheng – hva betyr det?

NPE avslår i blant ansvar for personskader grunnet manglende årsakssammenheng. Hva ligger egentlig i dette kravet? Skadehendelsen må være årsaken til skaden som oppstår. Den skade som oppstår må igjen være årsaken til det økonomiske kravet.Ved de mest alvorlige skadetilfellene er det ikke diskusjon om årsakssammenheng mellom skadehendelse og skade. Dette gjelder blant annet alvorlige hodeskader, brudd, tversnittskader, multitraumer mv.De fleste pasientskader er derimot mindre alvorlige. Dette betyr ikke at skader man pådrar seg ikke har stor betydning for arbeid og livsutfoldelse. Eksempler på dette kan være nakkeskader, ryggskader, lettere hodeskader, PTSD mv. I mange slike saker kan man ikke se skadene på MR/CT eller røntgen. I slike saker vil ofte spørsmålet om årsakssammenheng være tema.Det sentrale i årsaksvurderingen er god og jevnlig dokumentasjon på skade i journaler fra ambulanse, sykehus, fastlege, fysioterapeut og andre behandlere. Dokumentasjonen og de enkelte notaters innhold kan være helt avgjørende i en sak.Tips: Sørg for god dokumentasjon av skaden. Du kan be om innsyn i egen journal hos både fastlege, sykehus, fysioterapeut og andre behandlere.

Hva er de rettslige utgangspunktene ved årsaksvurderingen?

I den videre lesningen vil vi oppsummere de rettslige utgangspunktene for årsakssammenheng.1. Betingelseslæren – hva betyr det?Hovedregelen for årsakssammenheng er betingelseslæren. Den danner utgangspunktet for årsaksvurderingen. For at en skadevoldende handling skal anses som årsak, må handlingen være en nødvendig betingelse av skaden. Dersom skaden ikke ville blitt utløst uten ansvarshendelsen, er den årsak i rettslig forstand.Betingelseslæren suppleres med sårbarhetsprinsippet. Dersom skadelidte har en fysisk og/eller psykisk predisposisjon, kan den gjøre skadelidte mer mottakelig for skade og/eller skadeomfanget blir større enn normalt. Risikoen for slike konsekvenser av sårbarheten har skadevolder. Man sier at skadevolder «må ta skadelidte som han eller hun er».Selv om årsakskravet er oppfylt hvis ansvarshendelsen er en nødvendig betingelse og skadevolder «må ta skadelidte som han/hun er» foreligger det to unntak fra disse utgangspunktene.Unntak 1: Uvesentlighetslæren Uvesentlighetslæren gjør unntak der ansvarshendelsen har ytt et minimalt bidrag til skaden. Den legger opp til en sammenligning av årsaker. I rettspraksis er det uttalt at dersom «skaden er et resultat av samvirke mellom flere årsaksfaktorer, må ulykken framstå som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den».Unntak 2: Adekvanslæren Adekvanslæren avgrenser ansvaret ut fra brede interesseavveininger, og er i større grad rettet mot skadefølgen. Det sentrale kriteriet er påregnelighet, dvs. et krav om at skadefølgen ikke må være upåregnelig. Et annet sentralt kriteriet er nærhetskriteriet, dvs. at skadefølgen ikke må være for fjern, avledet, indirekte mv. i forhold til ansvarshendelsen.

Hva kan man kreve i erstatning? – erstatningspostene

I norsk rett er utgangspunktet at det bare betales erstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av skadehendelsen. Den skadelidte skal stilles økonomisk som om skadehendelsen ikke har inntruffet. Videre er det skadelidte som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre det økonomiske tapet. Hva innebærer disse begrepene og hva kan man kreve erstatning for?Man kan søke erstatning for blant annet følgende påførte og fremtidige tapsposter: • Lidt inntektstap • Fremtidig inntektstap • Påført og fremtidig tapt hjemmearbeidsevne • Påførte og fremtidige merutgifter • Merutgifter til sosialmedisinske tiltak • Ménerstatning • Oppreisning • Skatteulempe – fremtidige renteinntekter av erstatningen er skattepliktig inntekt. Skatteulempen skal kompensere for dette på de fremtidige erstatningspostene. • Barneerstatning • Forsørgertapserstatning • Ulykkesforsikringer og andre private forsikringerSkadelidte skal sannsynliggjøre at han/ hun har et økonomisk tap som følge av skaden. Det vil være en bevismessig fordel at skadelidte dokumenterer sine faktiske merutgifter som følge av skaden med kvitteringer mv. For å bevise hvilket inntektstap skadelidte er påført må skadelidte skaffe til veie likningsopplysninger om historiske inntekter, inntektsbekreftelser fra arbeidsgiver mv.Et godt resultat i skadesaken vil ofte avhenge av bevisene i skadesaken. Det er derfor meget viktig at skadelidte jobber for å fremskaffe bevis som underbygger erstatningskravet.Tips: Sørg for god dokumentasjon av det økonomiske tapet. Ta vare på kvitteringer på merutgifter, hent ut ligninger og lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiver, mv.

Påført og fremtidig inntektstap

Dersom skadelidte får redusert evne til å arbeide etter en pasientskade, kan den skadelidte ha krav på sykepenger fra NAV i sykemeldingsperioden. Retten til sykepenger varer i inntil ett år uavhengig av om man er delvis eller 100 % sykemeldt.For skadelidte som har en inntekt på inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr. 638 394,- per 01.05.2021), vil det normalt ikke oppstå et betydelig inntektstap i sykemeldingsperioden.Dersom en stor del av inntekten består av overtid, diverse tillegg, bonus, mv. kan det likevel tenkes at det vil oppstå et inntektstap allerede det første året etter ulykken.Tips: Du bør være den aktive part i skadesaken – skadelidte må sørge for å bevise sine krav overfor NPE.Det er viktig å undersøke konkret om du lider et inntektstap i sykemeldingsperioden. NPE mener som regel av det ikke oppstår et inntektstap det første året etter ulykken. Det er imidlertid viktig å huske på at man kun opptjener feriepenger fra NAV de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Det kan derfor tenkes at det likevel oppstår et inntektstap i sykemeldingsperioden i form av manglende opptjening av feriepenger.Hvis den skadelidte fortsatt har nedsatt arbeidsevne etter ett år, kan den skadelidte søke om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 % av inntekt inntil 6 G.Arbeidsavklaringspengene blir fastsatt på grunnlag av inntekten før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 %.Tips: Det er viktig å undersøke om du har en uføreforsikring. Uføreforsikringer med månedlige utbetalinger kan komme til utbetaling allerede i perioden man mottar arbeidsavklaringspenger, og vil kunne redusere inntektstapet etter en ulykke.Den skadelidte kan som hovedregel få arbeidsavklaringspenger fra NAV i inntil 3 år. Dersom den skadelidte har gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsevnen er endelig avklart, kan man ha krav på 100 % eller gradert uføretrygd fra NAV. Uføretrygden utgjør 66% av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget tilsvarer de 3 beste inntektsårene (begrenset opp til 6 G) av de 5 siste årene arbeidsevnen ble nedsatt.Det er dermed ikke slik at ytelsene fra NAV alltid gir full kompensasjon for inntektsbortfallet etter en trafikkulykke. Den delen av inntektstapet som ikke dekkes av folketrygden kan kreves erstattet av forsikringsselskapet.Inntektstapet utgjør differansen mellom hva man tjener med skaden og hva man ville tjent dersom man tenker seg ulykken bort.Inntektstapet deles gjerne i to; påført inntektstap og fremtidig inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp (oppgjørstidspunktet).Dersom det er sannsynlig at det vil oppstå et inntektstap også i fremtiden, kan man kreve erstatning for inntektstapet etter oppgjørstidspunktet og frem til sannsynlig pensjonsalder. I tillegg kan skadelidte kreve sitt pensjonstap erstattet.Beregningsmåten for påført inntektstap og fremtidig inntektstap er forskjellig. Påført inntektstap beregnes inkludert skatt, dvs. et brutto inntektstap. Det fremtidige inntektstapet blir imidlertid beregnet etter fratrekk for skatt, dvs. et netto inntektstap.Dette er grunnen til at erstatningsposten påført inntektstap er skattepliktig. Den skadelidte må derfor være forberedt på å betale skatt av utbetalingen ved skatteoppgjøret påfølgende år.et samme gjelder når den skadelidte får utbetalt erstatning for påført inntektstap ved det endelige erstatningsoppgjøret.Tips: Spar en del av erstatningsutbetalingen på egen sparekonto til dekning av restskattkravet ved neste skatteoppgjør.Ettersom erstatningsposten fremtidig inntektstap beregnes som et netto inntektstap, hvor det allerede er gjort fradrag for inntektsskatt, er ikke det fremtidige inntektstapet skattepliktig.

Påført og fremtidig hjemmeervervstap

En skade kan medføre en reduksjon i den skadelidtes funksjonsnivå, ikke bare i forhold til arbeidslivet, men også i forhold til ivaretagelse av hus og hjem. Det kan derfor være behov for praktisk bistand i hverdagen til husvask, gressklipping, snømåking, vedlikehold av bolig og fritidsbolig osv. Erstatning for «merutgifter» til å kjøpe seg praktisk bistand kalles «tap av hjemmeervervsevnen».Erstatning for årlig tap av hjemmearbeidsevne kan kreves erstattet, både for den påførte tapsperioden og for fremtiden.Det er ikke et krav at skadelidte har hatt faktiske utgifter til å leie inn bistand i hjemmet fra det private markedet, eller betalt familie eller venner for slik bistand. Det er den økonomiske verdien for bortfall av hele/ deler av ervervsevnen knyttet til hjemmearbeid, som kan kreves erstattet.Størrelsen på hjemmeervervserstatningen avhenger av en rekke forhold, blant annet skadens alvorlighetsgrad, skadelidtes funksjonsbegrensninger grunnet skaden, boligens størrelse, antall hjemmeboende familiemedlemmer, hvilken hjelp i hjemmet skadelidte får fra det offentlige mv.Erstatning for hjemmeervervstap er skattefritt. Skatt på renter av erstatningsbeløpet må det betales skatt av.

Påførte og fremtidige merutgifter

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. Det er kun de utgiftene som anses som rimelige og nødvendige merutgifter, grunnet skaden, som er dekningsmessig.Eksempler på merutgifter kan være egenandeler til lege og fysioterapeut, egenandeler til medisinske undersøkelser, behandling, medisiner, reiseutgifter m.m. Det er en klar fordel om merutgiftene kan dokumenteres gjennom kvitteringer, sakkyndige rapporter mv.Ved alvorlig skader kan det også oppstå merutgifter til tekniske hjelpemidler, ombygging av bolig, og pleie- og omsorgsutgifter. Erstatning for utgifter er skattefritt. Skadelidte kan ha krav på renter for påførte utgifter. Rentene er imidlertid skattepliktige.

Merutgifter til sosialmedisinske tiltak (supplementsertatning)

De offentlige ytelsene dekker normalt skadelidtes grunnleggende behov for pleie. Ved svært alvorlige skader vil skadelidte kunne ha krav på hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistent fra kommunen. Erstatning for pleie- og omsorgsutgifter skal være et supplement til det offentlige tilbudet.Når det gjelder behandlings- og pleieytelser med rent helsemessige siktemål, vil de offentlige ytelsene normalt representere et nødvendig og rimelig nivå. Ved ytelser som skal sikre mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen, opplever mange skadelidte at det offentlige tilbudet ikke er nok. Merutgifter til å leie inn bistand utover timeantallet som dekkes av kommunen til brukerstyrt personlig assistent kan kreves dekket av forsikringsselskapet.Men fortsatt gjelder begrensningen til nødvendige og rimelige utgifter, og det må trekkes en grense mot det som omfattes av ménerstatningen og erstatning for tap av hjemmeerverv. Det årlige erstatningsnivået for supplementserstatningen blir fastsatt skjønnsmessig. Det avgjørende ved fastsettelsen av det årlige beløpet er hvilken bistand skadelidte vil trenge for å oppnå større selvstendighet, trivsel i hverdagen og mer uavhengighet – vurdert opp mot hva som er rimelig og nødvendig.

Ménerstatning

Dersom den skadelidte er påført en varig og betydelig skade, har man krav på ménerstatning for tap av livsutfoldelse.For at skaden skal anses som betydelig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Det er den medisinske sakkyndige (spesialisert lege) som tar stilling til om skaden gir varige mèn, og hvilken invaliditetsgrad skaden medfører. Den sakkyndige baserer sin vurdering på myndighetenes invaliditetstabell.Denne vurderingen gjøres først når skaden har stabilisert seg, normalt omkring to til tre år etter at skaden inntraff. Utmålingen foretas uavhengig av yrke eller inntekt, men avhenger fullt og helt av den medisinske invaliditetsgraden.

Oppreisning

Oppreisning er erstatning for tort og svie, og har til formål å gi skadelidte en økonomisk kompensasjon for den ulempen skadelidte er påført ved å ha blitt skadet. I noen spesielle pasientskadesaker kan den skadelidte ha krav på oppreisningserstatning i de tilfellene behandlende lege eller lignende har utvist grov uaktsomhet eller forsett.Dersom skadelidte fremsetter krav om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven §3-5, er det den behandlende lege/institusjon som er ansvarlig. Kravet skal følgelig rettes direkte til den behandlende lege eller lignende. For å ha rett til oppreisning kreves det at skadelidte er blitt påført en skade fra en skadevolder som har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Det stilles altså krav til skyld fra skadevolderens side. Høyesterett har definert grov uaktsomhet som et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte.Størrelsen på oppreisningen utmåles skjønnsmessig ut fra en rimelighetsvurdering. I Norge er nivået på oppreisningserstatningen relativt lave, og nivåene varierer ut fra hva slags type handling/ krenkelse skadelidte har vært utsatt for og hvor alvorlig skade man er blitt påført.

Skatteulempe

For erstatningsposter som gjelder fremtidige tap, får skadelidte utbetalt erstatningen som et engangsbeløp. Dette gjelder erstatningspostene fremtidig inntektstap, fremtidige merutgifter og fremtidig hjemmeervervstap.Erstatning for skatteulempen skal kompensere for den skatten som påløper i fremtiden. Dette kan for eksempel være formuesskatt på erstatningsbeløpet og inntektsskatt på avkastningen av erstatningen (f.eks. renter).Som hovedregel settes skatteulempen til 20 % av det fremtidige tapet. Erstatning for skatteulempe gjelder for utmåling av erstatning i trafikkskadesaker, pasientskadesaker og voldsoffererstatningssaker. Reglene for skatteulempe kommer ikke til anvendelse i yrkesskadesaker.

Barneerstatning

For skadehendelser inntruffet etter 1. mars 2018 gjelder dagens regler om inntektstapserstatning til barn i skadeserstatningsloven § 3-2a. Den standardiserte barneerstatningen gjelder for skadelidte som på skadevirkningstidspunktet ikke har fylt 19 år. Det skal foretas en konkret beregning av den skadelidtes økonomiske tap. Dette inkluderer:– Standardisert erstatning frem til fylte 21 år. Det gis ikke slik standardisert erstatning frem til fylte 21 år ved lavere medisinsk invaliditet enn 10 %.– Utmålingen av erstatning for inntektstap fra fylte 21 år baserer seg på skadelidtes uføregrad. Ved 100 % uførhet fastsettes erstatningen til 50,8 G dersom erstatningen utbetales det året skadelidte fyller 21 år. Ved gradert uføregrad, reduseres erstatningen forholdsmessig.– Verdien av tapt hjemmearbeidsevne erstattes med: a) 4 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller b) 8 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.

Forsørgertapserstatning

Skadevoldende hendelser kan dessverre medføre at skadelidte dør. Dersom den avdøde personen var forsørger, kan den eller de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning. Det er de personene som var helt eller delvis forsørget av avdøde som kan ha rett på forsørgertapserstatning. Det vil for eksempel være samboer, ektefelle, og/eller mindreårige barn som vil kunne ha rett på forsørgertapserstatning.Avdødes ektefelle eller samboer vil eventuelt ha rett til forsørgertapserstatning i en omstillingsfase, dersom vedkommende var helt eller delvis forsørget av avdøde.Forsørgertapserstatningen har til formål å gi gjenlevende mulighet til å opprettholde tilvendt levestandard.Forsørgertapserstatning kan bestå av erstatning for bortfall av avdødes inntekt. Dette baserer seg på det økonomiske tapet som oppstår ved at husholdningen mister bidraget fra avdødes inntekter til familiens faste, felles kostnader. Erstatning for tapt arbeid i hjemmet og omsorg for gjenlevende barn kan kreves dekket. Det samme gjelder utgifter direkte knyttet til dødsfallet, f.eks. gravferdsutgifter.

Kan man få utbetalt erstatning fra ulykkesforsikringer og andre private forsikringer?

Det er viktig å undersøke tidlig om den skadelidte har tegnet private forsikringer som dekker skader oppstått ved en pasientskade. Det kan også tenkes at den skadelidte er dekket av ulykkesforsikring tegnet av ektefelle/samboer eller av arbeidsgiver.Barn kan være dekket av barneforsikring eller annen ulykkesforsikring tegnet av foreldrene. Utbetaling under private forsikringer stiller som regel vilkår om at skadelidte er påført en varig medisinsk invaliditet som følge av ulykken.Forsikringsbeviset angir forsikringssummen og forsikringen kan gi rett til en forholdsmessig del av dette beløpet i tråd med varig skaderelatert medisinsk invaliditet. I tillegg kommer renter beregnet to måneder fra skaden ble meldt til avtaleforsikringsselskapet.Eksempel: Ulykkeforsikring med forsikringssum på kr. 200 000,-Skadelidte er påført en skade som tilsvarer 25 % medisinsk invaliditet 25 % av kr. 200 000,- = kr. 50 000,- + renterTips: Meld skade til de forsikringsselskaper hvor det er tegnet ulykkesforsikring, enten privat, gjennom arbeidsgiver eller fagforening, ektefelle/ samboers forsikringer etc.

Hva betyr det at den skadelidte har tapsbegrensningsplikt?

Den skadelidte har plikt til å begrense tapet sitt. Dette betyr at skadelidte med rimelighet må forsøke å begrense sitt økonomiske tap som følge av skaden, for eksempel å jobbe litt dersom det er mulig.Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte må selv søke kompensasjon for inntektsbortfall eller merutgifter der det offentlige har kompensasjonsordninger. Det finnes mange kompensasjonsordninger.Nedenfor er en liten oversikt over hvilke type stønadsordninger som finnes hos det offentlige.Folketrygdloven – kan gi rett til:
  • Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd når personskaden medfører reduksjon i/ bortfall av arbeidsevne. Kontakt NAV
  • Frikort ved utgifter til egenandeler. HELFO vil utstede frikort.
  • Dekning av nødvendige legemidler, medisinsk utstyr, hjelpemidler mv. Kontakt NAV/ NAV hjelpemiddelsentralen
  • Grunnstønad for nødvendige merutgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV
  • Hjelpestønad ved behov for særskilt tilsyn og pleie. Kontakt NAV
  • Ved yrkesskader – full dekning for sine nødvendige utgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV.
Pasient- og brukerrettighetsloven kan gi rett til:
  • Dekning av syketransport. Pasientreiser administrerer denne ordningen.
Helse- og omsorgstjenesteloven kan gi rett til tjenester fra kommunen, herunder;
  • Omsorgslønn
  • Kommunal bolig
  • Brukerstyrt personlig assistanse
Det gjelder ulike frister for å søke dekning for utgifter fra det offentlige. Skadelidte må sørge for å rette sine krav i tide. Utgifter som er fremsatt for sent, kan ikke påregnes å bli dekket av forsikringsselskapet.Dersom det ikke finnes offentlige ordninger for dekning av skadelidtes utgifter, kan utgiftene kreves dekket av NPE.

Advokatens rolle i en pasientskadesak

Hvorfor anbefales det å anvende spesialisert advokat i personskadesaker? Hvilken advokat skal man velge og på hvilket tidspunkt?Dersom man blir påført en personskade etter en pasientskade, så er det mange spørsmål som dukker opp. Akutt dreier det seg gjerne om legehjelp og behandling, men etter hvert som tiden går vil det også dukke opp spørsmål av mer juridisk og økonomisk karakter. Det kan være alt fra hvordan det akutte økonomiske tapet til hvordan den økonomiske fremtiden vil se ut dersom det viser seg at skaden kan holde en utenfor arbeidslivet over lengre tid.Dette er spørsmål som en advokat med erfaring innen personskadeerstatning kan svare på. Advokaten kan hjelpe deg med spørsmålet om ansvarsgrunnlag. Videre vil en advokat kunne hjelpe deg med å legge frem bevis for og regne ut det økonomiske tapet du måtte lide som følge av en trafikkskade.Oppsummeringsvis vil en spesialisert advokat i personskadeerstatning kunne bistå klienten med:1. Melde inn skaden til riktige instanser Advokaten vil sørge for at saken blir meldt inn til alle riktige instanser, i første omgang som regel NPE og andre aktuelle forsikringer. Det bør også undersøkes om skadelidte er omfattet av andre/utvidede forsikringsordninger.2. Veiledning Advokaten vil deretter kunne veilede skadelidte i den videre behandlingen i forhold til hvilke dokumentasjonskrav som NPE, forsikringsselskapene og NAV stiller.3. Fremsette riktig erstatningskrav Advokaten vil kunne fremsette de erstatningskrav som skadelidte vil kunne ha krav på. Dette kan f.eks være erstatning for tapt livsutfoldelse (menerstatning), påført og fremtidig inntektstap, hjemmearbeidstap, merutgifter, skatteulempe, mv.

Advokatutgifter

Dekning av utgiftene til advokat etter en pasientskade er todelt. I den første fasen hvor skadelidte melder inn skaden til NPE og NPE vurderer hvorvidt det foreligger ansvarsgrunnlag eller ikke, så har skadelidte som hovedregel ikke krav på dekning av sine utgifter til advokatbistand. Skadelidte må følgelig som hovedregel betale selv dersom en ønsker bistand til den første søknadsrunden hos NPE.Men dersom den skadelidte har fått vedtak på at det foreligger ansvarsgrunnlag og saken er over til utmålingsstadiet, så har skadelidte krav på dekning av sine utgifter til advokat av NPE.I de tilfellene skadelidte ønsker å påklage et vedtak fra NPE, så må skadelidte selv dekke kostnadene til juridisk bistand med mindre man faller innenfor reglene for fri rettshjelp.Med utgangspunkt i ovennevnte vil vi hevde at den skadelidte i mange pasientskadesaker ikke løper noen risiko for noen stor advokatregning. Det er ofte mye å tjene på å engasjere en av våre spesialiserte advokater.Tips: Henvend deg til spesialisert advokat på et tidlig stadium i skadesaken.

Frister og foreldelse

Foreldelse og frister er viktig i alle personskadesaker. Som privatperson kan det være vanskelig å orientere seg i de ulike reglene som regulerer dette. Dersom et erstatningskrav er blitt foreldet, mister man retten til erstatning. Er det fare for at erstatningskravet vil bli foreldet, kan bistand fra advokat være viktig for å avbryte en eventuell foreldelsesfrist.

Pasientskadenemda

Pasientskadenemnda er en uavhengig klagenemnd uten direkte tilknytning til NPE. Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning.Dersom du ønsker å klage på et vedtak fra NPE, gjelder normalt en frist på tre uker fra du mottok vedtaket fra NPE. Klagen skal da sendes til NPE, som vurderer saken på nytt.Dersom NPE ikke endrer vedtaket, vil de sende vedtaket, klagen og saksdokumentene til Pasientskadenemnda.

Tvist

Har du fått et avslag på erstatning fra NPE og avslag hos Pasientskadenemda, og du ikke har hatt bistand fra advokat i saken, anbefaler vi at du kontakter en spesialisert advokat for å få en vurdering av avslaget.Dersom den skadelidte mener at avslaget er feil, så kan den skadelidte velge å ta ut søksmål i tingretten mot staten. I forkant av et søksmål vil advokaten foreta en grundig gjennomgang av saken sammen med skadelidte og vurdere sakens svake og sterke sider. Det er svært viktig for oss at skadelidte får forklart hvilke handlingsalternativer man har og hva det innebærer å saksøke staten i forbindelse med en pasientskadesak.Advokatfirmaet Halvorsen & Co bistår skadelidte i denne type forhandlinger, klagesaker og rettslige prosesser, ofte med et positivt utfall for den skadelidte.

Gjenopptak av tidligere saker

En oppgjort sak er i utgangspunktet endelig. Til tross for at det finnes noen sikkerhetsventiler viser erfaring og rettspraksis at det er særdeles sjeldent at en avsluttet sak lar seg å gjenåpne. Det er derfor viktig at en setter seg nøye inn i hva erstatningsoppgjøret er ment å dekke.Saker som er avsluttet utenfor domstol kan gjenåpnes hvis man opplever en (vesentlig) forverret helse eller ervervsevne som ligger utenfor det som ble lagt til grunn ved oppgjøret, og som skyldes den ulykken skadelidte var utsatt for. I tillegg kreves det også at det foretatte erstatningsoppgjøret fremstår som urimelig og ubalansert.

Viktige råd til skadelidte

Oppsummert vil vi komme med følgende viktige råd og tips til skadelidte i en trafikkskadesak:1. Fyll ut skademelding og meld skade til NPE og ulykkesforsikringer senest innen ett år fra ulykken.2. Orienter deg om dine rettigheter ved erstatning3. Sørg for god dokumentasjon av skaden. Du kan be om innsyn i egen journal hos både fastlege, sykehus, fysioterapeut og andre behandlere.4. Sørg for god dokumentasjon av det økonomiske tapet. Ta vare på kvitteringer på merutgifter, hent ut ligninger og lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiver, mv.5. Du må være den aktive part i skadesaken – skadelidte må sørge for å fremsette sine krav overfor NPE6. Sett til side en del av erstatningsutbetalingen på egen sparekonto til dekning av restskattkravet ved neste skatteoppgjør.7. Meld skade til de forsikringsselskaper hvor det er tegnet ulykkesforsikring, enten privat, gjennom arbeidsgiver eller fagforening, ektefelle/ samboers forsikringer etc.8. Valg av sakkyndig er viktig. Du har medbestemmelsesrett ved valg av sakkyndig.9. Henvend deg til spesialisert advokat på et tidlig stadium i skadesaken – juridisk bistand vil som hovedregel dekkes i utmålingsfasen hos NPE.Her finner du alle våre webinarer

spesialiserte advokater

Phone Envelope Linkedin-in Thomas Chr. Wangen Phone Envelope Linkedin-in Maja Agnes Simonsen

Ta kontakt

1
2

Våre

spesialiserte advokater

Thomas Chr. WangenMaja Agnete Simonsen Phone Envelope Linkedin-in Phone Envelope Linkedin-in

Ta kontakt

1
2