Yrkesskadeerstatning
Advokatfirmaet Halvorsen & Co har erfarne og spesialiserte advokater som kan bistå deg med å sikre dine rettigheter fra forsikring og NAV etter en yrkesskade
Hvorfor velge oss?
En av Norges største og mest erfarne avdelinger innen personskade
Over 30 års erfaring
I gjennomsnitt øker erstatningen du har krav på med 150%
Tar møter per tlf. eller video
Forsikringsselskapet dekker advokatutgifter
Vi samarbeider med Personskadeforbundet LTN
Yrkesskadeerstatning - en komplett oversikt
I Norge blir det rapportert inn ca. 3000 arbeidsulykker hvert eneste år viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Blir du skadet i en arbeidsulykke, kan du ha rett til yrkesskadeerstatning. Når man for første gang står i en forsikringssak og skal kreve erstatning, vil det oppstå en rekke spørsmål. Vår erfaring er at kunnskap om rettigheter og om gangen i en yrkesskadesak er viktig for at man skal få tapet sitt dekket fra forsikringen. Vi har derfor laget en veiledning for å gi svar på de fleste spørsmål som vil kunne dukke opp, supplert med viktige tips og råd underveis.
I det følgende finner du vår komplette veiledning og oversikt for en yrkesskadesak man ønsker å kreve erstatning for.
- Hva er en arbeidsulykke?
- Hva er en yrkessykdom?
- Når er en arbeidstaker dekket under yrkesskadeforsikringen?
- Hvilke plikter har arbeidsgiver ved arbeidsulykker?
- Hva bør man gjøre dersom man er utsatt for en arbeidsulykke?
- Årsakssammenheng – hva betyr det?
- Hva kan man kreve i erstatning? – erstatningspostene
- Hva betyr det at arbeidstakeren har en tapsbegrensningsplikt?
- Gangen i en yrkesskadesak
- Medisinsk sakkyndig og spesialisterklæring
- Advokatens rolle i en yrkesskadesak
- Advokatutgifter
- Frister og foreldelse
- Tvist
- Hva betyr avkortning av erstatningen?
- Gjenopptak av tidligere saker
- Viktige råd til skadelidte
- Rettighetsbrosjyren
- Youtube
Hvem er omfattet av en yrkesskadedekning?
Alle arbeidstakere som påføres personskade hos arbeidsgivere «i riket» er yrkesskadedekket står det i yrkesskadeforsikringsloven.
Loven gjelder til fordel for «arbeidstakere». Dette er «enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste». Selvstendig næringsdrivende vil således falle utenfor forsikringsdekningen.
Hva slags ulykker omfattes av yrkesskadeforsikringen?
Alle arbeidsgivere er pålagt å ha en forsikring i henhold til yrkesskadeforsikringsloven, (link) som skal dekke arbeidsulykker.
Yrkesskadeforsikringsloven gir ikke rett til yrkesskadedekning for alle yrkesrelaterte skader og sykdommer. Slik dekning gir bare for personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke, eller for skader og sykdommer som godkjennes som yrkessykdommer.
Hva er en arbeidsulykke?
I yrkesskadeforsikringsloven som viser til folketrygdloven er arbeidsulykker definert som «plutselige ytre hendelser». Disse omtales gjerne som de typiske ulykkestilfellene. Eksempler på dette er skader som følge av eksplosjon, slag eller fallende gjenstander.
Videre oppstiller yrkesskadeforsikringsloven som viser til folketrygdloven at arbeidsulykker definert som «usedvanlige påkjenninger eller belastninger i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid» også kan godkjennes som arbeidsulykker. Det er som hovedregel ved såkalte «kraftanstrengelser» at denne bestemmelsen kommer til anvendelse. En typisk «kraftanstrengelse» vil for eksempel være løft av en gjenstand, der en vanskelig arbeidsstilling eller andre forhold gjør at arbeidstakeren utsettes for usedvanlige påkjenninger eller belastninger.
Arbeidsulykkebegrepet er også negativt avgrenset i yrkesskadeforsikringsloven som viser til folketrygdloven der det står at belastningslidelser som har utviklet seg i muskel/skjellet-systemet, regnes ikke som en yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.
Hva er en yrkessykdom?
I tillegg til arbeidsulykker dekkes også yrkessykdommer under forsikringen. Dette er typisk sykdommer som har oppstått som følge av skadelige påvirkninger fra arbeidsmiljøet.
Sosialdepartementet har utgitt to forskrifter som inneholder en rekke sykdommer som godkjennes som yrkessykdommer. De sykdommene som er inntatt i forskriftene går gjerne under begrepet «listesykdommer».
De mest typiske yrkessykdommene er astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), nedsatt hørsel og lignende.
Korona og yrkesskadeforsikring – utvidede rettigheter for erstatning ved yrkessykdom
Dersom du på arbeidsplassen blir utsatt for en ulykke eller påføres en sykdom, kan du ha krav på erstatning fra det forsikringsselskap hvor arbeidsgiver har
Dersom en arbeidstaker blir utsatt for en arbeidsulykke eller yrkessykdom i lovens forstand, har arbeidstakeren krav på erstatning fra det forsikringsselskapet som arbeidsgiveren er forsikret i.
Når er en arbeidstaker dekket under yrkesskadeforsikringen?
Det er imidlertid ikke slik at en arbeidstaker er dekket hele tiden mens han eller hun arbeider. I yrkesskadeforsikringsloven er en arbeidstaker dekket «i arbeid, under arbeidstiden og på arbeidsplassen».
Med vilkåret «på arbeidsstedet» menes det stedet arbeidstakeren ufører sitt arbeid. Her kan det sondres mellom stasjonært – og ambulerende arbeidssted. På de stasjonære arbeidsstedene vil skaden være dekket så lenge arbeidstakerne oppholder seg innenfor dette området, mens arbeidstakere på ambulerende arbeidssted er dekket der arbeidet rent faktisk gjøres.
En naturlig språklig forståelse av begrepet «i arbeidstiden» er den tiden arbeidstakeren jobber. Tidsrommet er definert som perioden mellom arbeidstidens begynnelse til arbeidstidens slutt. Spise- og hvilepauser inngår også i bestemmelsens ordlyd.
I tillegg til de ovennevnte vilkår må ulykkeshendelsen ha skjedd mens arbeidstakeren er «i arbeid». Lovgiver har her valgt å innta vilkåret for å avgrense mot skader som oppstår i private ærender som arbeidstakeren utfører i arbeidstiden. Videre avgrenses det mot skader som skjer på arbeidsplassen som ikke har noe med utførelsen av arbeidet å gjøre.
Yrkesskadedekning ved hjemmekontor
Under denne perioden med virusutbrudd forsøker arbeidsgiver å verne om sine ansatte, i tråd med anbefaling fra offentlige helsemyndigheter. Så langt det lar seg gjøre,
Kan man kreve yrkesskadeerstatning selv om arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring?
I Norge er alle arbeidsgivere lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring. Staten er unntatt fra forsikringsplikten og står som selvassurandør. Forsikringsordningen for de statsansatte administreres av Statens pensjonskasse.
Noen ganger oppstår det imidlertid ulykker hos arbeidsgivere som ikke er forsikret. Disse er også vernet av yrkesskadeforsikringsordningen. I de tilfellene hvor arbeidsgiver har unnlatt å tegne yrkesskadeforsikring, hefter forsikringsgiverne solidarisk for arbeidstakerens tap. I disse tilfellene behandles sakene av Yrkesforsikringsforeningen (YFF).
Hvorfor bør en yrkesskade også meldes til NAV?
En yrkesskade skal også meldes til NAV i tillegg til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap . Dette er fordi yrkesskader følger et tosporet stønadssystem som sikrer arbeidstakeren full erstatning.
Ved en godkjent yrkesskade har arbeidstakere bl.a. krav på dekning av sine behandlingsutgifter av Helfo og dersom skaden er betydelig har man krav på menerstatning.
Hvilke plikter har arbeidsgiver ved arbeidsulykker?
Etter en arbeidsulykke er arbeidsgiver pliktig til å registrere alle personskader som skjer på arbeidsstedet eller i arbeidstiden. Videre er en arbeidsgiver pliktig til å rapportere inn skaden til sitt yrkesskadeforsikringsselskap og NAV. Ved alvorlig skade eller død er arbeidsgiver pliktig til å rapportere inn hendelsen til arbeidstilsynet og politiet.
EØS-rettens inntog på bilansvarslovens område
Personskadeerstatningsretten er kjent for å være et dynamisk rettsområde. Ikke minst gjelder dette saker som involverer bilansvar. Personskadesaker etter trafikkulykker berøres av regelverket i bilansvarsloven,
Vi opplever dessverre at veldig mange arbeidsgivere ikke er klar over dette og det kan få store konsekvenser for arbeidstakeren. Det er derfor viktig at skadelidt også selv forsikrer seg om at skademelding er sendt til forsikringsselskap og NAV.
Hva bør man gjøre dersom man er utsatt for en arbeidsulykke?
Alle arbeidstakere er pliktige til å melde i fra til arbeidsgiver dersom man utsettes for en skadehendelse på arbeidet. Arbeidsgiver plikte også å melde fra til yrkesskadeforsikringsselskap og NAV, selv om skadeomfanget ikke nødvendigvis virker så stort. Dette gjøres typisk ved å fylle ut et skademeldingsskjema. Det er vanskelig å si rett etter en ulykke hva slags følger en arbeidsulykke kan gi både helsemessig og økonomisk.
Dersom du skulle ha noen spørsmål til utfylling av skademelding, så kan du kontakte en advokat med erfaring i personskadeerstatning.
Tips: Fyll ut skademelding og meld skade til ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap og NAV senest innen ett år fra ulykken.
Hvilke skadetyper defineres som en personskade etter en arbeidsulykke?
Det er mange ulike skader som kvalifiserer som personskade etter en arbeidsulykke som kan gi rett til erstatning. De mest typiske personskadene er de objektivt påvisbare skadene man får stadfestet ved legebesøk rett etter ulykken som for eksempel et benbrudd eller andre skader som er merkbare og synlige umiddelbart etter ulykken.
Utover disse skadene, så er det en lang rekke andre skader etter en arbeidsulykke som kvalifiserer som personskade. Det kan være såkalte bløtdelsskader. Dette er skader som ikke nødvendigvis er påvisbare på en røntgen eller en MR, men som vil kunne være svært alvorlige for den som rammes. Når det gjelder disse skadene, så er det viktig å påpeke at det foreligger bevisregler knyttet til disse ettersom de ikke alltid er objektivt påvisbare. Det anbefales derfor at man oppsøker lege etter en ulykke hvor man merker smerter eller ubehag i nakke og rygg.
Årsakssammenheng – hva betyr det?
Forsikringsselskapene avslår i blant ansvar for personskader grunnet manglende årsakssammenheng. Hva ligger egentlig i dette kravet?
I yrkesskadeforsikringsloven står det at skaden må være «forårsaket» av ulykken. Videre må skaden som ulykken har forårsaket, være årsaken til det økonomiske tapet som kreves erstattet.
Ved de mest alvorlige skadetilfellene er det ikke diskusjon om årsakssammenheng mellom ulykke og skade. Dette gjelder blant annet alvorlige hodeskader, brudd, tversnittskader, multitraumer mv.
De fleste arbeidsulykker er derimot mindre alvorlige. Dette betyr ikke at skader man pådrar seg ikke har stor betydning for arbeid og livsutfoldelse. Eksempler på dette kan være ryggskader, lettere hodeskader mv. I mange slike saker kan man ikke se skadene på MR/CT eller røntgen. I slike saker vil ofte spørsmålet om årsakssammenheng være tema.
Det sentrale i årsaksvurderingen er god og jevnlig dokumentasjon på skade i journaler fra ambulanse, sykehus, fastlege, fysioterapeut og andre behandlere. Dokumentasjonen og de enkelte notaters innhold kan være helt avgjørende i en sak.
Tips: Sørg for god dokumentasjon av skaden. Du kan be om innsyn i egen journal hos både fastlege, sykehus, fysioterapeut og andre behandlere.
Hva er de rettslige utgangspunktene ved årsaksvurderingen?
I den videre lesningen vil vi oppsummere de rettslige utgangspunktene for årsakssammenheng.
1. Betingelseslæren – hva betyr det?
Hovedregelen for årsakssammenheng er betingelseslæren. Den danner utgangspunktet for årsaksvurderingen. For at en skadevoldende handling skal anses som årsak, må handlingen være en nødvendig betingelse av skaden. Dersom skaden ikke ville blitt utløst uten arbeidsulykken, er den årsak i rettslig forstand.
Betingelseslæren suppleres med sårbarhetsprinsippet. Dersom arbeidstakeren har en fysisk og/eller psykisk predisposisjon, kan den gjøre arbeidstakeren mer mottakelig for skade og/eller skadeomfanget blir større enn normalt. Risikoen for slike konsekvenser av sårbarheten har skadevolder. Man sier at skadevolder «må ta skadelidte som han eller hun er».
Selv om årsakskravet er oppfylt hvis ansvarshendelsen er en nødvendig betingelse og skadevolder «må ta skadelidte som han/hun er» foreligger det to unntak fra disse utgangspunktene.
Unntak 1: Uvesentlighetslæren
Uvesentlighetslæren gjør unntak der arbeidsulykken har ytt et minimalt bidrag til skaden. Den legger opp til en sammenligning av årsaker. I rettspraksis er det uttalt at dersom «skaden er et resultat av samvirke mellom flere årsaksfaktorer, må ulykken framstå som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den».
Unntak 2: Adekvanslæren
Adekvanslæren avgrenser ansvaret ut fra brede interesseavveininger, og er i større grad rettet mot skadefølgen. Det sentrale kriteriet er påregnelighet, dvs. et krav om at skadefølgen ikke må være upåregnelig. Et annet sentralt kriteriet er nærhetskriteriet, dvs. at skadefølgen ikke må være for fjern, avledet, indirekte mv. i forhold til arbeidsulykken.
Årsakssammenheng ved bløtdelsskader – nakkesleng mv.
I mange arbeidsulykker oppstår det såkalte bløtdelsskader i nakke og/eller rygg. Bløtdelsskader kan ofte ikke påvises på bildediagnostikk, slik som på røntgen eller MR. Skadelidte opplever ofte smerter og stivhet i nakken ledsaget av hodepine. Ved manglende objektive funn på bildediagnostikk og et symptombilde som er ganske vanlig i befolkningen generelt, vil mange oppleve i forsikringssaken at forsikringsselskapet mener at ulykken ikke er årsak til skaden og symptomene.
Høyesterett tok i Nakkesleng I-dommen (Rt-1998-1565) stilling til bevisvurderingen ved bløtdelsskader i nakken etter nakkeslengmekanismen. Her hadde en kvinne blitt utsatt for tre bilpåkjørsler (1974, 1988 og 1993). Spørsmålet var om nakkeslengskaden ble forårsaket av påkjørselen bakfra i 1988. Høyesterett tok stilling til dette ved å ta utgangspunkt i 4 vurderingstemaer. Disse ble skissert av professor Helge J. Nordal, som var medisinsk sakkyndig i saken. Han oppstilte en firetrinnsmodell som stikkordsmessig kan angis som:
1. Skadeevne
2. Akuttsymptomer
3. Brosymptomer
4. Forenelighetskriteriet/avgrensning mot andre mer sannsynlige årsaker
Høyesterett har i ettertid sluttet seg til denne bevisvurderingen i flere dommer, i bl.a. Nakkesleng III (Rt-2000-418) og Nakkesleng IV (Rt-2010-1547). Ved nakkeslengskader må alle kriteriene være sannsynliggjort. Dersom ett eller flere av vilkårene ikke er sannsynliggjort, frifinnes forsikringsselskapet.
Hva kan man kreve i erstatning? - erstatningspostene
I norsk rett er utgangspunktet at det bare betales erstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av ulykken. Den skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke har inntruffet. Videre er det skadelidte som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre det økonomiske tapet. Hva innebærer disse begrepene og hva kan man kreve erstatning for?
Man kan søke yrkesskadeerstatning for blant annet følgende påførte og fremtidige tapsposter:
• Påført inntektstap
• Grunnerstatning (fremtidig inntektstap)
• Påført hjemmearbeidstap
• Påførte og fremtidige merutgifter
• Ménerstatning
• Barneerstatning
• Forsørgertapserstatning
• Hovedtariffavtale (HTA) og andre private forsikringer
Skadelidte skal sannsynliggjøre at han/ hun har et økonomisk tap som følge av skaden. Det vil være en bevismessig fordel at skadelidte dokumenterer sine faktiske merutgifter som følge av skaden med kvitteringer mv. For å bevise hvilket inntektstap skadelidte er påført må skadelidte skaffe til veie likningsopplysninger om historiske inntekter, inntektsbekreftelser fra arbeidsgiver mv.
Et godt resultat i skadesaken vil ofte avhenge av bevisene i skadesaken. Det er derfor meget viktig at skadelidte jobber for å fremskaffe bevis som underbygger erstatningskravet.
Tips: Sørg for god dokumentasjon av det økonomiske tapet. Ta vare på kvitteringer på merutgifter, hent ut ligninger og lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiver, mv.
Påført inntektstap og grunnerstatning (fremtidig inntektstap)
Dersom skadelidte får redusert evne til å arbeide etter en arbeidsulykke, kan den skadelidte ha krav på sykepenger fra NAV i sykemeldingsperioden. Retten til sykepenger varer i inntil ett år uavhengig av om man er delvis eller 100 % sykemeldt.
For skadelidte som har en inntekt på inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr. 638 394,- per 01.05.2021), vil det normalt ikke oppstå et betydelig inntektstap i sykemeldingsperioden. Dersom en stor del av inntekten består av overtid, diverse tillegg, bonus, mv. kan det likevel tenkes at det vil oppstå et inntektstap allerede det første året etter ulykken.
Tips: Du må være den aktive part i skadesaken – arbeidtakeren må sørge for å fremsette sine krav overfor forsikringsselskapet.
Det er viktig å undersøke konkret om du lider et inntektstap i sykemeldingsperioden. Forsikringsselskapene mener som regel av det ikke oppstår et inntektstap det første året etter ulykken. Det er imidlertid viktig å huske på at man kun opptjener feriepenger fra NAV de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Det kan derfor tenkes at det likevel oppstår et inntektstap i sykemeldingsperioden i form av manglende opptjening av feriepenger.
Hvis den skadelidte fortsatt har nedsatt arbeidsevne etter ett år, kan den skadelidte søke om arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV. AAP utgjør 66 % av inntekt inntil 6 G. AAP blir fastsatt på grunnlag av inntekten før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 %.
I perioden den skadelidte mottar AAP, vil det normalt oppstå et løpende inntektstap. Det er adgang til å be forsikringsselskapet om å utbetale såkalte akontoutbetalinger til dekning av det løpende inntektstapet. Merk at akontoutbetalinger til dekning av det løpende inntektstapet er skattepliktig. Se mer om dette nedenfor.
Den skadelidte kan som hovedregel få AAP fra NAV i inntil 3 år. Dersom den skadelidte har gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsevnen er endelig avklart, kan man ha krav på 100 % eller gradert uføretrygd fra NAV. Uføretrygden utgjør 66 % av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget tilsvarer de 3 beste inntektsårene (begrenset opp til 6 G) av de 5 siste årene arbeidsevnen ble nedsatt.
Det er dermed ikke slik at ytelsene fra NAV alltid gir full kompensasjon for inntektsbortfallet etter en arbeidsulykke. Den delen av inntektstapet som ikke dekkes av folketrygden kan kreves erstattet av forsikringsselskapet.
Inntektstapet utgjør differansen mellom hva man tjener med skaden og hva man ville tjent dersom man tenker seg ulykken bort.
Inntektstapet deles gjerne i to; påført inntektstap og grunnerstatning. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp (oppgjørstidspunktet). Dersom det er sannsynlig at det vil oppstå et inntektstap også i fremtiden, kan man kreve erstatning for inntektstapet etter oppgjørstidspunktet og frem til sannsynlig pensjonsalder.
Beregningsmåten for påført inntektstap og grunnerstatning er forskjellig. Påført inntektstap beregnes inkludert skatt, dvs. et brutto inntektstap. Grunnerstatningen er i motsetning til under bilansvar standardisert og følger en beregningsmodell med aldersjusteringer.
Dette er grunnen til at erstatningsposten påført inntektstap er skattepliktig. Ved forskuddsutbetalinger, såkalte akonto inntektstap, fra forsikringsselskapet vil forsikringsselskapet sende melding til Skatteetaten om erstatningsutbetalingen. Den skadelidte må derfor være forberedt på å betale skatt av utbetalingen ved skatteoppgjøret påfølgende år. Det samme gjelder når den skadelidte får utbetalt erstatning for påført inntektstap ved det endelige erstatningsoppgjøret.
Tips: Spar en del av erstatningsutbetalingen på egen sparekonto til dekning av restskattkravet ved neste skatteoppgjør.
Påført hjemmeervervstap
En skade kan medføre en reduksjon i den skadelidtes funksjonsnivå, ikke bare i forhold til arbeidslivet, men også i forhold til ivaretagelse av hus og hjem. Det kan derfor være behov for praktisk bistand i hverdagen til husvask, gressklipping, snømåking, vedlikehold av bolig og fritidsbolig osv. Erstatning for «merutgifter» til å kjøpe seg praktisk bistand kalles «tap av hjemmeervervsevnen».
Erstatning for årlig tap av hjemmearbeidsevne kan kreves erstattet for den påførte tapsperioden. For fremtiden er denne tapsposten inkludert i grunnerstatningen som skal dekke fremtidig erverv.
Det er ikke et krav at skadelidte har hatt faktiske utgifter til å leie inn bistand i hjemmet fra det private markedet, eller betalt familie eller venner for slik bistand. Det er den økonomiske verdien for bortfall av hele/ deler av ervervsevnen knyttet til hjemmearbeid, som kan kreves erstattet.
Størrelsen på hjemmeervervserstatningen avhenger av en rekke forhold, blant annet skadens alvorlighetsgrad, skadelidtes funksjonsbegrensninger grunnet skaden, boligens størrelse, antall hjemmeboende familiemedlemmer, hvilken hjelp i hjemmet skadelidte får fra det offentlige mv.
Erstatning for hjemmeervervstap er skattefritt. Skatt på renter av erstatningsbeløpet må det imidlertid betales skatt av.
Påførte og fremtidige merutgifter
Arbeidstakeren skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. Det er kun de utgiftene som anses som rimelige og nødvendige merutgifter, grunnet skaden, som er dekningsmessig.
Merutgifter til frikort I og II slik som legebesøk og fysioterapi dekkes av folketrygden dersom man har en godkjent yrkesskade hos NAV. Eksempler på merutgifter kan være behandlinger hos kiropraktor og akupunktør, rehabiliteringsopphold m.m. Det er en klar fordel om merutgiftene kan dokumenteres gjennom kvitteringer, sakkyndige rapporter mv.
Ved alvorlig skader kan det også oppstå merutgifter til tekniske hjelpemidler, ombygging av bolig, og pleie- og omsorgsutgifter.
Erstatning for utgifter er skattefritt.
Arbeidstakeren kan ha krav på renter for påførte utgifter. Rentene er imidlertid skattepliktige.
Merutgifter til sosialmedisinske tiltak (supplementserstatning)
De offentlige ytelsene dekker normalt arbeidstakerens grunnleggende behov for pleie. Ved svært alvorlige skader vil arbeidstakeren kunne ha krav på hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistent fra kommunen. Erstatning for pleie- og omsorgsutgifter skal være et supplement til det offentlige tilbudet.
Når det gjelder behandlings- og pleieytelser med rent helsemessige siktemål, vil de offentlige ytelsene normalt representere et nødvendig og rimelig nivå. Ved ytelser som skal sikre mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen, opplever mange skadelidte at det offentlige tilbudet ikke er nok. Merutgifter til å leie inn bistand utover timeantallet som dekkes av kommunen til brukerstyrt personlig assistent kan kreves dekket av forsikringsselskapet. Men fortsatt gjelder begrensningen til nødvendige og rimelige utgifter, og det må trekkes en grense mot det som omfattes av ménerstatningen og erstatning for tap av hjemmeerverv.
Det årlige erstatningsnivået for supplementserstatningen blir fastsatt skjønnsmessig. Det avgjørende ved fastsettelsen av det årlige beløpet er hvilken bistand arbeidstakeren vil trenge for å oppnå større selvstendighet, trivsel i hverdagen og mer uavhengighet – vurdert opp mot hva som er rimelig og nødvendig.
Ménerstatning
Dersom arbeidstakeren er påført en varig og betydelig skade, har man krav på ménerstatning for tap av livsutfoldelse.
For at skaden skal anses som betydelig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Det er den medisinske sakkyndige (spesialisert lege) som tar stilling til om skaden gir varige mèn, og hvilken invaliditetsgrad skaden medfører. Den sakkyndige baserer sin vurdering på myndighetenes invaliditetstabell.
Denne vurderingen gjøres først når skaden har stabilisert seg, normalt omkring to til tre år etter at skaden inntraff. Utmålingen foretas uavhengig av yrke eller inntekt, men avhenger fullt og helt av den medisinske invaliditetsgraden. Dersom man har fått godkjent hendelsen som en yrkesskade, vil man også kunne søke om menerstatning fra NAV.
Barneerstatning
I motsetning til trafikkulykker er det ingen standardisert barneerstatning som gjelder dersom et barn får en yrkesskade. Her skal det foretas en individuell beregning av barnets økonomiske tap på lik linje som en voksen for det påførte inntektstapet. Grunnerstatningen (det fremtidige inntektstapet) er imidlertid standardisert og følger en beregningsmodell som er aldersjustert.
Forsørgertapserstatning
Skadevoldende hendelser kan dessverre medføre at skadelidte dør. Dersom den avdøde personen var forsørger, kan den eller de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning. Det er de personene som var helt eller delvis forsørget av avdøde som kan ha rett på forsørgertapserstatning. Det vil for eksempel være samboer, ektefelle, og/eller mindreårige barn som vil kunne ha rett på forsørgertapserstatning.
Avdødes ektefelle eller samboer vil eventuelt ha rett til forsørgertapserstatning etter standardiserte utmålingsregler. Avdødes barn vil eventuelt ha rett til omsorgspenger som er standardisert etter alder. Begravelseutgifter kan også kreves dekket, oppad begrenset til ½ G.
Kan man få utbetalt erstatning fra HTA og andre personalforsikringer?
Det er viktig å undersøke tidlig om den skadelidte er omfattet av en Hovedtariffavtale (HTA) eller en lignende avtale gjennom sin arbeidsgiver eller om skadelidte er omfattet av andre personalforsikringer som dekker skader oppstått i en yrkesskade.
HTA og andre personalforsikringer har som regel dekning for menerstatning og tap i fremtidig inntekt. For kommunalt ansatte er NAV sine vedtak bindende for forsikringsselskapet. Ved statlige ansatte er det Statens pensjonskasse (SPK) som gjør selvstendige vurderinger. Ved private personalforsikringer er det forsikringsselskapet som gjør selvstendige vurderinger. Det er imidlertid slik at man velge «pakke for pakke», dvs. at man må finne ut hvilken dekning som gir best resultat.
Tips: Dersom du er kommunalt eller statlig ansatt bør skaden meldes til de forsikringsselskaper hvor det er tegnet yrkesskadesforsikring og de som behandler HTA. Det bør også undersøkes om det er tegnet andre personalforsikringer gjennom arbeidsgiver. fagforening, ektefelle/ samboers forsikringer etc.
Yrkesskade, Tariffavtaler og Personskadeerstatning
Hva er en tariffavtale
Tariffavtaler er et omfattende regelverk som inngås mellom arbeidsgiver – og arbeidstagerorganisasjoner. Staten og Oslo kommune er eget tariffområde, mens KS-avtalen dekker landets øvrige kommuner.
Hva betyr det at den skadelidte har tapsbegrensningsplikt?
Den skadelidte har plikt til å begrense tapet sitt. Dette betyr at skadelidte med rimelighet må forsøke å begrense sitt økonomiske tap som følge av skaden, for eksempel å jobbe litt dersom det er mulig.
Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte må selv søke kompensasjon for inntektsbortfall eller merutgifter der det offentlige har kompensasjonsordninger.
Det finnes mange kompensasjonsordninger. Nedenfor er en liten oversikt over hvilke type stønadsordninger som finnes hos det offentlige.
Folketrygdloven – kan gi rett til:
- Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd når personskaden medfører reduksjon i/ bortfall av arbeidsevne. Kontakt NAV
- Frikort ved utgifter til egenandeler. HELFO vil utstede frikort.
- Dekning av nødvendige legemidler, medisinsk utstyr, hjelpemidler mv. Kontakt NAV/ NAV hjelpemiddelsentralen
- Grunnstønad for nødvendige merutgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV
- Hjelpestønad ved behov for særskilt tilsyn og pleie. Kontakt NAV
- Ved yrkesskader – full dekning for sine nødvendige utgifter til lege, tannlege, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler. Kontakt NAV.
Pasient- og brukerrettighetsloven kan gi rett til:
- Dekning av syketransport. Pasientreiser administrerer denne ordningen.
Helse- og omsorgstjenesteloven kan gi rett til tjenester fra kommunen, herunder;
- Omsorgslønn
- Kommunal bolig
- Brukerstyrt personlig assistanse
Det gjelder ulike frister for å søke dekning for utgifter fra det offentlige. Skadelidte må sørge for å rette sine krav i tide. Utgifter som er fremsatt for sent, kan ikke påregnes å bli dekket av forsikringsselskapet.
Dersom det ikke finnes offentlige ordninger for dekning av skadelidtes utgifter, kan utgiftene kreves dekket av forsikringsselskapet.
Gangen i en yrkesskadesak
En personskadesak starter alltid med at personskaden meldes til ansvarlig forsikringsselskap og eget yrkesskadeforsikringsselskap. Det er derfor viktig at skademeldingsskjemaet blir fylt ut så tidlig og detaljert som det lar seg gjøre.
Felles for alle erstatningssaker er at forsikringsselskapet har behov for å kartlegge hva som har skjedd og hvilke personskader ulykken har medført. Forsikringsselskapet vil derfor på et tidlig stadium i saken be den skadelidte om å fylle ut en basisfullmakt, som gir selskapet anledning til å innhente begrensede opplysninger fra aktuelle instanser som politi, legevakt, sykehus, fastlege, NAV, etc.
Dersom den skadelidte melder til forsikringsselskapet at skadefølgene vedvarer, og dette bekreftes av de innhentede opplysningene, vil forsikringsselskapet normalt be om en utvidet fullmakt for å kartlegge erstatningsansvaret nærmere. Med den utvidede fullmakten kan selskapet innhente uredigert journal fra aktuelle behandlingssteder for tiden før og etter ulykken. Det forsikringsselskapet ønsker å avklare på dette tidspunktet er om skadelidtes plager oppsto umiddelbart etter ulykken eller om plagene er en fortsettelse av tidligere helsebesvær.
Når det nærmer seg 2-3 år etter arbeidsulykken, og den skadelidte fremdeles har plager av personskaden, er det stor sannsynlighet for at plagene vil vedvare og bli kroniske. På dette tidspunktet har de fleste personskader stabilisert seg og tiden er inne for å fastslå alvorligheten av skaden.
Forsikringsselskapet vil derfor ta initiativ til å innhente en spesialisterklæring. Spesialisten foretar en personlig undersøkelse og samtale med den skadelidte, samt gjennomgår den innhentede dokumentasjonen for å vurdere årsakssammenheng mellom ulykken og skaden, samt fastsette den varige skaderelaterte medisinske invaliditeten basert på Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell. Invaliditetstabellen angir fysiske og psykiske skadefølger, og den medisinske invaliditeten fastsettes i prosent på objektivt grunnlag uten hensyn til skadelidtes yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser og liknende. Du kan lese mer om medisinske sakkyndige og spesialisterklæringer nedenfor.
Spesialisterklæringen vil i stor grad legge grunnlaget for behandlingen av resten av personskadesaken, herunder utmålingen av selve erstatningssummen.
Den videre saksbehandlingen består av å innhente opplysninger for å fastslå størrelsen på det skaderelaterte økonomiske tapet. De aktuelle erstatningspostene som må sannsynliggjøres er følgende:
- Påført inntektstap og grunnerstatning
- Påført hjemmeervervstap
- Påførte og fremtidige merutgifter
- Ménerstatning (Erstatning for tapt livsutfoldelse)
Ved svært alvorlige skadefølger kan det i tillegg kreves erstatning for sosialmedisinske tiltak og merutgifter til boligtilpasning.
Dersom man blir enige om omfanget av erstatningspostene gjenstår det kun for skadelidte å akseptere erstatningstilbudet før saken er ferdig behandlet.
Det er viktig å være klar over at slike erstatningssaker kan ta lang tid, gjerne flere år. Dette skyldes at kroppen skal heles, den skadelidte skal gjennomføre en rehabilitering og forhåpentligvis en attføring til arbeidslivet. Avklaring av dette må finne sted, før man kan avslutte en personskadesak.
Medisinsk sakkyndig og spesialisterklæring
- Hva er en spesialisterklæring?
En spesialisterklæring er en medisinsk utredning fra en lege med spesialistutdanning. Spesialisten bør være en objektiv tredjepart, uten binding til forsikringsselskapet eller den skadelidte. Det er viktig at spesialisten har relevant spesialitet til å vurdere akkurat dine skader. I erstatningssaker etter arbeidsulykker er det vanlig å anvende spesialist i ortopedi, fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, nevrokirurgi eller psykiatri. Det kan også være aktuelt å innhente en nevropsykologisk erklæring ved mistanke om kognitiv skade.
En spesialisterklæring blir innhentet i de fleste saker, for å få en vurdering av hvilke helsemessige konsekvenser aktuelle ulykke har påført den skadelidte. I noen skadesaker kan det være hensiktsmessig å innhente flere spesialisterklæringer for å vurdere de forskjellige skadefølgene.
- Hva er formålet med en spesialisterklæring?
Det er mange vanskelige medisinske spørsmål i en personskadesak. Uttalelser fra medisinske sakkyndige vil være sentrale premissleverandører for utfallet av en erstatningssak. Dette gjelder både spørsmålet om årsakssammenheng og det økonomiske tapet.
Spesialisten skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom ulykke og skade, og skade og evt. ervervsuførhet.
Spesialisten skal vurdere om den skadelidte er påført en varig skade etter ulykken, og om denne skaden har ført til en medisinsk invaliditet. Dette har betydning for erstatningsposten mènerstatning. Erklæringen bør også inneholde en funksjonsvurdering og si litt om eventuelt behandlings- og bistandsbehov fremover
- Når er det vanlig å innhente spesialisterklæring?
Etter 2-3 år vil det normalt bli innhentet spesialisterklæring. Dette kan ta lenger tid, avhengig av type skade. Skaden skal ha stabilisert seg før den sakkyndige undersøkelsen skal gjøres, og derfor tar det noen år før det er forsvarlig å innhente en spesialisterklæring.
- Valg av spesialist. Er dette viktig?
Valget av spesialist er veldig viktig. Det er viktig at det velges en spesialist som har riktig kompetanse til å vurdere den aktuelle skadetypen. Det er også viktig å velge en spesialist som erfaringsmessig forholder seg til de retningslinjer som offentlige myndigheter stiller til sakkyndige.
Eksempler på medisinske sakkyndige kan være:
Nevrolog – hodeskade, nerveskader, flerskader, nakkeskader, ryggskader, ryggmargsskade
Spesialist i fysikalskmedisin og rehabilitering – flerskader, nakkeskader, ryggskader, ryggmargsskade
Ortoped – ortopediske skader
Psykiater – PTSD, psykiske skader
Nevropsykolog – ved mistanke om kognitiv skade
Indremedisiner
Valg av spesialist er et av de viktigste avgjørelsene i en personskadesak, og det oppstår ofte diskusjon mellom parten om hvem som bør utføre oppdraget. Valget av spesialist kan være helt avgjørende for utfallet av erstatningssaken. Skadelidte har rett til å delta i valget av spesialist.
Tips: Valg av sakkyndig er viktig. Du har medbestemmelsesrett ved valg av sakkyndig.
- Hvordan foregår en sakkyndig utredning?
Den sakkyndige vil på forhånd få tilsendt et mandat utarbeidet av partene, med premisser for hva legen skal vurdere, sammen med dokumentasjonen i saken. Den sakkyndige får tilgang til sakens dokumenter bl.a. medisinske dokumenter, NAV-dokumenter mv.
Skadelidte skal undersøkes av spesialisten. I etterkant av undersøkelsen vil spesialisten skrive en erklæring basert på undersøkelsen og sakens dokumenter. Etter undersøkelsen er det ofte en viss ventetid for å få erklæringen. Den endelige erklæringen må leses og vurderes grundig før man eventuelt aksepterer denne.
- Sakkyndig utredning: stiller dette krav til arbeidstakeren?
Det er vår erfaring at det er viktig å forberede seg godt til undersøkelsen med den sakkyndige. Den skadelidte må tenke nøye gjennom hvilke skader man er påført, hvilket funksjonstap man opplever i forhold til dagliglivet og arbeid. Det er viktig at den sakkyndige legen får presis og riktig informasjon om arbeidstakerens tilstand både før og etter ulykken.
- Hva brukes den sakkyndige erklæringen til?
Erklæringen er et viktig bevis for om vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt. Der spesialisten kommer til at det er årsakssammenheng vil erklæringen være et viktig dokument for et erstatningsoppgjør i saken.
Advokatens rolle i en yrkesskadesak
Hvorfor anbefales det å anvende spesialisert advokat i personskadesaker? Hvilken advokat skal man velge og på hvilket tidspunkt?
Dersom man blir påført en personskade etter en arbeidsulykke, så er det mange spørsmål som dukker opp. Akutt dreier det seg gjerne om legehjelp og behandling, men etter hvert som tiden går vil det også dukke opp spørsmål av mer juridisk og økonomisk karakter.
Det kan være alt fra hvordan skadeoppgjøret for utgifter til medisinsk behandling skal gjøres opp og til hvordan den økonomiske fremtiden vil se ut dersom det viser seg at skaden kan holde en utenfor arbeidslivet over lengre tid.
Dette er spørsmål som en advokat med erfaring innen personskadeerstatning kan svare på. Advokaten kan hjelpe deg med skyldspørsmålet knyttet til ulykken. Videre vil en advokat kunne hjelpe deg med å legge frem bevis for og regne ut det økonomiske tapet du måtte lide som følge av en yrkesskade.
Oppsummeringsvis vil en spesialisert advokat i personskadeerstatning bistå klienten med:
1. Melde inn skaden til riktige instanser
Advokaten vil sørge for at saken blir meldt inn til alle riktige instanser, i første omgang som regel yrkesskadeselskapet og andre aktuelle forsikringer. Det bør også undersøkes om skadelidte er omfattet av andre/utvidede forsikringsordninger, f.eks Hovedtariffavtalen.
2. Veiledning
Advokaten vil deretter kunne veilede skadelidte i den videre behandlingen i forhold til hvilke dokumentasjonskrav som forsikringsselskapene og NAV stiller.
3. Dekning av løpende utgifter/inntektstap
Advokaten vil sørge for at skadelidte får dekket sine behandlingsutgifter og løpende inntektstap som følge av yrkesskaden.
4. Valg av spesialist
Advokaten vil kunne påvirke valg av spesialist som vil foreta en spesialistundersøkelse dersom skaden blir varig.
5. Fremsette riktig erstatningskrav
Advokaten vil kunne fremsette de erstatningskrav som skadelidte vil kunne ha krav på. Dette kan f.eks være erstatning for tapt livsutfoldelse (menerstatning), påført inntektstap og grunnerstatning, hjemmearbeidstap, merutgifter mv.
6. Erfaring med forhandling
Advokaten vil ha erfaring med å forhandle med forsikringsselskapet, slik at man kan komme frem til et godt tilbud for skadelidte.
Advokatutgifter
Utgiftene til advokat etter yrkesskade, dekkes som den store hovedregel av det forsikringsselskapet som er ansvarlig. Denne «merutgiften» som skadelidte har i form av å motta advokatbistand behandles på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av skaden som for eksempel merutgifter.
Ved oppstart av en ny personskadesak etter arbeidsulykke henvender våre advokater seg til ansvarlig forsikringsselskap for å få bekreftet slik dekning av advokatutgifter. Når slik bekreftelse foreligger har den skadelidte god forutberegnelighet for sine fremtidige utgifter til advokatbistand.
Med utgangspunkt i ovennevnte vil vi hevde at den skadelidte i de fleste saker ikke løper noen risiko for noen stor advokatregning. Det er ofte mye å tjene på å engasjere en av våre spesialiserte advokater.
Frister og foreldelse
Foreldelse og frister er viktig i alle personskadesaker. Som privatperson kan det være vanskelig å orientere seg i de ulike reglene som regulerer dette. Dersom et erstatningskrav er blitt foreldet, mister man retten til erstatning. Er det fare for at erstatningskravet vil bli foreldet, kan bistand fra advokat være viktig for å avbryte en eventuell foreldelsesfrist.
Reglene om foreldelse i en arbeidsulykkesak følger av 3 lover:
– Yrkesskadeforsikringsloven § 15
– Foreldelsesloven § 10
– Forsikringsavtaleloven § 8-6
Krav på erstatning foreldes etter 3 år fra den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Dersom det har gått mer enn 3 år siden arbeidsulykken inntraff uten at erstatningskravet er meldt til det ansvarlige forsikringsselskapet, må det dermed gjøres en konkret vurdering av hvilken kunnskap skadelidte har hatt om skaden og skadens konsekvenser.
Kravet foreldes likevel senest 10 år etter arbeidsulykken. Det finnes imidlertid enkelte unntak, som fremgår av foreldelsesloven § 10.
Etter har kravet er blitt meldt til forsikringsselskapet, kan kravet foreldes tidligst 6 måneder etter at skadelidte har fått særskilt skriftlig melding om at forsikringsselskapet vil påberope seg foreldelse.
Foreldelse avbrytes ved å ta ut søksmål for domstolene, sende klage til Forliksrådet eller klage til Finansklagenemnda.
Tvist
Har du fått et avslag på erstatning av ansvarlig forsikringsselskap etter en arbeidsulykke, og du ikke har hatt bistand fra advokat i saken, anbefaler vi at du kontakter en spesialisert advokat for å få en vurdering av avslaget. Advokaten vil kunne undersøke med ansvarlig forsikringsselskap om selskapet er villig til å dekke noen timers bistand for å vurdere avslaget og veilede skadelidte videre.
Dersom forsikringsselskapet opprettholder sitt avslag eller partene ikke lykkes å komme frem til enighet etter forhandlinger, har det oppstått en tvist.
Dersom det er oppstått tvist har den skadelidte flere alternativer. Man kan enten avslutte saken og ikke gå videre med den. Videre kan saken, til tross for uenigheten, løses gjennom forhandlinger. Det siste alternativet vil være å bringe saken inn for Finansklagenemnda eller domstolene.
Finansklagenemnda behandler klager som gjelder alle typer person- og skadeforsikringer. Saksbehandlingen er skriftlig, og vurderingen tar utgangspunkt i sakens dokumenter og partenes redegjørelser. Det er imidlertid ikke alle spørsmål som egner seg for behandling i Finansklagenemnda. Saker som ikke egner seg for skriftlig behandling kan være omfattende erstatningsoppgjør, vanskelige medisinske spørsmål, utmåling av erstatning, mv. Advokaten vil i den enkelte sak vurdere om saken egner seg for en klage til Finansklagenemnda.
Når det har oppstått en tvist, kan den skadelidte velge å ta ut søksmål i tingretten mot forsikringsselskapet. I forkant av et søksmål vil advokaten foreta en grundig gjennomgang av saken sammen med skadelidte og vurdere sakens svake og sterke sider. Det er svært viktig for oss at skadelidte får forklart hvilke handlingsalternativer man har og hva det innebærer å saksøke et forsikringsselskap.
Advokatfirmaet Halvorsen & Co bistår skadelidte i denne type forhandlinger, klagesaker og rettslige prosesser, ofte med et positivt utfall for den skadelidte.
Hva betyr avkortning av erstatningen?
I noen yrkesskadesaker anfører forsikringsselskapet at skadelidtes erstatning skal avkortes. En eventuell avkortning av erstatningen innebærer at arbeidstakeren ikke får full erstatning. Det vil tidlig i saken kunne oppstå spørsmål om det er grunnlag for avkortning, skal erstatningen avkortes helt eller delvis, og eventuelt hvor mye skal erstatningen avkortes.
Erstatningen til skadelidte kan avkortes etter yrkesskadeforsikringsloven § 14 dersom skadelidte har medvirket til skaden med vilje eller uaktsomhet. Videre er det et vilkår om at det må være årsakssammenheng mellom en eventuell uaktsomhet og skaden/merskaden. Det betyr at erstatningen i utgangspunktet ikke skal avkortes dersom arbeidstakerens uaktsomme handling ikke har hatt noen innvirkning på at ulykken/skaden inntraff eller skadeomfanget.
Arbeidstakeren kan medvirke til ulykken eller skadeomfanget slik at det gir grunnlag for avkortning på forskjellige måter. I kombinerte yrke- og trafikkskadesaker kan det være tale om manglende bilbeltebruk, bilfører som har holdt for høy fart, ikke avpasset fart til kjøreforholdene, ikke overholdt vikeplikten, manglende oppmerksomhet i trafikken, passasjer i bil med kunnskap om at bilføreren er beruset, sommerdekk på vinterføre, bruk av mobiltelefon, mv.
For at forsikringsselskapet skal kunne gjøre gjeldende avkortning av erstatningen, må forsikringsselskapet sannsynliggjøre:
1. At det foreligger medvirkning eller uaktsom medvirkning, og
2. At det er årsakssammenheng mellom medvirkningen og ulykken/skadeomfanget
Deretter vil forsikringsselskapet anføre at den erstatningen skadelidte i utgangspunktet har rett til skal avkortes med en viss prosent.
Ettersom spørsmål om avkortning er en problemstilling som ofte dukker opp tidlig i saksbehandlingen – ofte før skadeomfanget og det totale økonomiske tapet er kartlagt – anfører forsikringsselskapet at den totale erstatningen skal avsluttes med eksempelvis 10 %, 20 %, 25 %, 50 %, osv.
Akkurat hvor mye det vil være riktig å avkorte erstatningen i den enkelte sak avgjøres av en konkret og helhetlig vurdering. Praksis fra domstolene om tilsvarende saker vil være veiledende.
Oppsummert betyr dette:
– Hva betyr avkortning?
Avkortning betyr at erstatningen til arbeidstakeren skal reduseres på grunn av medvirkning.
– Hva skal til for at forsikringsselskapet skal kunne avkorte erstatningen?
Forsikringsselskapet må kunne sannsynliggjøre medvirkning eller uaktsom medvirkning, samt at det er årsakssammenheng mellom medvirkningen og ulykken/skadeomfanget.
– Hva betyr uaktsomhet?
Rettspraksis definerer uaktsomhet ved at du må være mer enn lite å legges til last for at trafikkskaden skjedde. Det betyr at det skal ses bort fra de mildeste former for uaktsomhet.
– Hvordan finner man riktig avkortningsprosent?
Basert på en konkret vurdering og hvordan tilsvarende saker er blitt vurdert av domstolene.
– Hvordan skjer avkortningen?
Med en prosentvis reduksjon av erstatningsutbetalingen.
Gjenopptak av tidligere saker
En oppgjort sak er i utgangspunktet endelig. Til tross for at det finnes noen sikkerhetsventiler viser erfaring og rettspraksis at det er særdeles sjeldent at en avsluttet sak lar seg å gjenåpne. Det er derfor viktig at en setter seg nøye inn i hva erstatningsoppgjøret er ment å dekke.
Saker som er avsluttet utenfor domstol kan gjenåpnes hvis man opplever en (vesentlig) forverret helse eller ervervsevne som ligger utenfor det som ble lagt til grunn ved oppgjøret, og som skyldes den ulykken skadelidte var utsatt for. I tillegg kreves det også at det foretatte erstatningsoppgjøret fremstår som urimelig og ubalansert.
For oppgjorte yrkesskadesaker er hovedregelen at krav om etteroppgjør må fremsettes senest fem år etter at saken ble oppgjort.
Viktige råd til arbeidstakeren
Oppsummert vil vi komme med følgende viktige råd og tips til skadelidte i en yrkesskadesak:
1. Fyll ut skademelding og meld skade til ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap, NAV og HTA/Andre personalforsikringer senest innen ett år fra ulykken.
2. Orienter deg om dine rettigheter ved erstatning.
3. Sørg for god dokumentasjon av skaden. Du kan be om innsyn i egen journal hos både fastlege, sykehus, fysioterapeut og andre behandlere.
4. Sørg for god dokumentasjon av det økonomiske tapet. Ta vare på kvitteringer på merutgifter, hent ut ligninger og lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiver, mv.
5. Du må være den aktive part i skadesaken – arbeidstaker må sørge for å fremsette sine krav overfor forsikringsselskapet.
6. Sett til side en del av erstatningsutbetalingen på egen sparekonto til dekning av restskattkravet ved neste skatteoppgjør.
7. Meld skade til de forsikringsselskaper hvor det er tegnet HTA/personalforsikring gjennom arbeidsgiver etc.
8. Valg av sakkyndig er viktig. Du har medbestemmelsesrett ved valg av sakkyndig.
9. Henvend deg til spesialisert advokat på et tidlig stadium i skadesaken – juridisk bistand vil som hovedregel bli dekket av ansvarlig forsikringsselskap.
Rettighetsbrosjyren og yrkesskade rettigheter
Advokatfirmaet Halvorsen & Co har utarbeidet en rettighetsbrosjyre innen rettsområdet personskadeerstatning og yrkesskade rettigheter. Brosjyren kan anvendes av arbeidstakeren, deres pårørende, helsepersonell mv. Brosjyren kan leses i sin helhet, eller lastes ned.
Formålet med rettighetsbrosjyren er at arbeidstakeren og deres pårørende kan få best mulig veiledning om arbeidstakerens rettigheter i en personskadesak etter arbeidsulykke og/eller trafikkulykke. Brosjyren er derfor ment som et hjelpemiddel med oversikt over de grunnleggende spørsmål som dukker opp i slike saker. Den gir innspill på hvordan den skadelidte bør forholde seg, og tar for seg noen av de mest vanlige, men også vanskelige spørsmålene som reises i en personskadesak.
Har du spørsmål om yrkesskade rettigheter, kontakt oss.
